En sannsynlig historie

Tittel: En sannsynlig historie
Forfatter: Karin Alvtegen
Oversetter: Bodil Engen
Originalspråk: Svensk
Cappelen Damm, 2011
Antall sider: 271

Etter å ha skrevet 5 gode krimromaner, så velger forfatteren Karin Alvtegen en helt annen vei. Det blir en relasjonsroman av den gode sorten!

Helena og mannen tar et valg om å flytte fra Stockholm til Norrland der de starter opp med hotelldrift. Det var her Helena tilbragte sine lykkelige barndoms somre, vekk fra sin alkoholiserte mor og en ellers vanskelig barndom. Nå ønsker hun å gi sin datter den lykkelige barndommen hun bare fikk små glimt av. Men mannen trives ikke, og datteren vil flytte tilbake. Når vi møter Helena i boken sitter hun som en frustrert kvinne som har jobb døgnet rundt, en mann som har forlatt henne for en annen kvinne, og en datter som knapt snakker to ord til henne. En dag sjekker Anders inn på hotellet. Han er på flukt fra sitt "vellykkede" liv som mangemillionær, egentlig er han deprimert og ser ikke meningen med livet.

Jeg synes dette ikke bare var en sannsynlig historie, men også en veldig fin historie! Det er en fortelling hvor samspillet mellom mennesker skildres, og de konfliktene og misforståelsene som oppstår. Det er også en fortelling om hva som kan skje når man tør møte seg selv i døra, våge å se hva man har gjemt dypt inne i seg selv, og om at det er håp om endring for alle.

Nettopp evnen til å forandre "fastlåste" tankemønstre er sentralt i boka. Spesielt godt likte jeg sekvensen hvor Anders husker en forelesning gitt av hans far, om kvantefysikk. Det er blant annet teorien om at man ikke kan iaktta virkeligheten uten å samtidig forandre den. Hjernen vår bombarderes av stadige inntrykk, og vi prioriterer hva vi velger å fokusere på. Og hjernen prioriterer det du har lært den å prioritere (fritt fra side151). Altså sagt med egne ord, så vil en som har fordommer mot homofile kun legge merke til ting i omgivelsene som forsterker dette synes, og unngå å legge merke til ting som strider i mot fordommene.

Dette kan meget godt være en bok som får deg til å åpne opp for nye tanker og endringer i livet, eller det kan være en bok som bare forteller en sannsynlig historie.

Smuss - om sex-handel

Tittel: Smuss
Originaltittel: Smuts
Forfatter: Katarina Wennstam
Oversatt fra svensk av: Dorthe E. Erichsen
Bokforlaget, 2010
Antall sider: 392

Denne boka har jeg mottatt gratis fra forlaget.

Handlingen:
Smuss er første bok i en trilogi, men er en frittstående fortelling om maktmisbruk og sex-handel. Vi møter det vellykkede ekteparet Rebecca og Jonas som har to flotte barn; Emma og Oliver. Rebecca er sjef for et aktualitetsprogram på tv, og Jonas er en høyt aktet advokat med en begynnende tv-karriære foran seg. Men det er mange ting som ulmer bak den perfekte fasaden; Jonas kjøper sex hos prostituerte, og Rebecca forsøker å late som om hun ikke har mistanke. Datteren Emma sliter også med sine problemer, og hennes gryende seksualitet byr på problemer med det motsatte kjønn.

Det rulles opp en stor rettsak i Sverige, hvor tre blir tiltalt for storstilt trafficking. Jonas blir bedt om å være med og kommentere rettsaken på tv. Han er litt skjelven, men føler seg rimelig sikker på at han ikke vil bli avslørt. Statsadvokaten som fører saken er Madeleine Edwards, hun har allerede fattet mistanke til Jonas. I tillegg er hun indignert og forbannet på rettsvesenet som lar menn som kjøper sex og dermed også støtter menneskehandel og sex-trafficking slippe fri. Det akter hun å gjøre noe med!

En sex-fiksert bok:
Ja, det er ikke til å stikke under en stol at dette er ei bok med mye sex-fiksering, og mange fortellinger om ulike aspekter ved seksualiteten. Forfatteren har ikke bare valgt å la dette bli en spenningsroman om sex-trafficking og sex-handel, men også et familiedrama der vi får skildret sex-livet til både Rebecca, og datteren Emma. Dette er sikkert for å illustrere blant annet at kvinnelig seksualitet møter mange slags fordommer og utfordringer. Den unge Emma som blir avvist når hun viser seksuelle lyster, og den voksne Rebecca som stenger inne sine lyster av frykt for å bli avvist.

Jeg synes boka er ganske god, egentlig. Den engasjerer på mange plan, både som underholdning og spenning, men også moralsk.... ja, sex-moralen iallefall. Wennstam skriver også godt, med et lett og drivende språk. Det er vanskelig å legge fra seg boka.

Det er noen småting som trekker ned helhetsinntrykket. Forsiden liker jeg ikke. Jeg forstår illustrasjonen ganske godt, men jeg tror den vil frastøte kvinnelige kjøpere nettopp fordi den virker så maskulin (men ikke maskulin på en god måte). Kanskje er det bare meg, men forsiden tiltalte meg ikke. Og jeg mener at dette først og fremst er ei bok for kvinner. Det er sterke undertoner av kvinnesak i fortellingene om sex-handel. Så herved er dere advart! Det er absolutt ikke bare en ulempe at historien også har en moral, og stort sett fungerer det greit. Men jeg synes nok at de fleste menn ble ganske ensidig fremstilt; som kyniske, egoistiske mannegriser. Vel... poenget kom iallefall frem. Sex-handel er jo en kynisk business, og menn beskytter hverandre.

Konklusjon:
Jeg synes dette var en underholdende men også tankevekkende bok, som var både lettlest og godt skrevet. Noe småpirk trekker ned helhetsinntrykket, men jeg kommer helt sikker til å lese de andre to bøkene i denne trilogien.

Forfatteren:
Katarina Wennstam har skrevet en trilogi, hvor Smuss er første bok. Den andre boka heter Dødergøk på svensk og handler om politi og vold, og tredje bok heter Alfahannen og handler om sex-trakasering og vold i filmindustrien. Jeg er usikker på når disse kommer ut på norsk.

Bokavisen skriver om forfatteren:
Etter flere år som krimreporter fra SVT, begynte Wennstam å skrive om alt hun opplevde fra ulike rettssaker og overgrep. Drivkraften er hennes brennende engasjement for volden hun opplevde i de ulike miljøer. Hun har mottatt en rekke priser for både sine tv‐ reportasjer og bøker. I dag er hun forfatter på heltid, men holder også en del foredrag og skriver kronikker. Triologien består av Smuss, Dödergök og Alfahannen.


Her finner du hjemmesiden til forfatteren: http://www.katarinawennstam.se/

Nært, vakkert og lærerikt

Tittel: Tett inntil dagene
Forfatter: Mustafa Can
Nasjonalitet: Svensk
Oversetter: Johann Grip
Cappelen forlag, 2008
Antall sider: 270

Mustafa Can var bare 7 år da han kom til Sverige sammen med sin mor og sine 7 søsken. Faren hadde da allerede jobbet i mange år i Sverige. Familien utvandret fra Kurdistan (Tyrkia). Dette er en nær og vakker fortelling om Mustafas mor, som aldri riktig helt klarte å integreres i Sverige. Selv om hun bodde i landet i 30 år, lærte hun aldri å snakke svensk. Mustafa, derimot, kjente mest til det svenske, og etterhvert vokser avstanden mellom mor og sønn.

«Hva ser du på mor? Det går en stund før hun snur seg mot meg. Hun grubler litt før hun svarer: Ingenting, slett ingenting, min sønn.
- Mor, jeg er gått lei av at du alltid ser på noe, men at du aldri ser noe som helst. Fortell nå, hva er det du ser? Hva er det du savner? – Savner? Hun humrer nervøst. Ja, uansett hva du sier så står savnet å lese i øynene dine. Jeg vil vite hva du lengter etter».

En dag får mor Güllu beskjed om at hun har kreft, og det er ingenting mer å gjøre. På mors dødsleie stiller Mustafa spørsmålet; hvem er du, mor? Han ønsker å vite mer om hennes liv, hennes tanker og lengsler. Moren har nemlig ikke fortalt så mye om seg selv. Gjennom samtaler med mor, far og andre som kjente Güllu, får Mustafa vite mer om mors liv: hvordan hun vokste opp i svært fattige kår, at hun fødte 15 barn men mistet 7 av dem, hvordan hun alltid satte andre mennesker før seg selv, hvordan hun levde i så mange år i et fremmed land med savnet etter sine venner og sitt hjemland.

Samtidig er dette ikke bare fortellingen om Güllu. Det er en historie om innvandring og hvordan mennesker som flytter til andre kulturer opplever det. Det er historien om skillet mellom det moderne samfunnet og det primitive samfunnet, det er om avstanden mellom en mor og en sønn, og det handler om kjærlighet. Jeg synes også det er fortellingen om en liten gutt som blir dratt mellom to verdener; foreldrenes kultur og det svenske samfunnet han lever i.

Dette er en svært vakker, klok og tankevekkende bok, synes jeg! Mustafa klarer å beskrive hendelser og følelser på en så lyrisk men samtidig grundig måte at jeg sitter både med en klump i halsen, et ømt hjerte og en a-ha opplevelse i hodet. Ja, så du kan trygt si at denne boka traff både i hjertet og sinn!

KNIRK har skrevet en meget god omtale av boka HER,  og Bokstavelig talt har en flott omtale HER. Jeg anbefaler deg også å lese denne omtalen i bokklubben.

Ja, hva venter du på? Det er bare å løpe til nærmeste bokhandel eller bibliotek, for denne boka kan du ikke gå glipp av!

Beate mot strømmen, som ikke liker bøker alle andre elsker

I høst hadde jeg plukket ut 3 bøker jeg ønsket å lese, og nå har jeg lest ferdig den tredje og siste av disse:
"La meg synge deg stille sanger" av Linda Olsson. Denne boka har ligget på bestselgertoppen ganske lenge, og er lovprist av mange.

Boka handler om den 30 år gamle forfatteren Veronica som etter flere opprivende livshendelser (som vi ikke får vite så mye om før lang ut i boka) flytter til et avsidesliggende sted i Sverige. Her er planen å skrive ferdig bok nummer to. Den eneste naboen er den 80 år gamle Astrid. Den gamle damen beskrives som ei heks blant bygdefolket. Etterhvert utvikler deg seg et dypt vennskap mellom disse to kvinnene på tross av den store aldersforskjellen. De deler hemmeligheter og sine livshistorier med hverandre. Det er mange tragiske hendelser Astrid har gjennomgått, og samtidig får vi en forståelse av at disse to kvinnene begge har opplevd lignende ting i livet.

Mine tanker om boka:
Jeg var veldig overrasket etter å ha lest boka! Dessverre i negativ retning. Fra ulike hold hadde jeg hørt veldig mange lovord om boka; stille, vakkert, poetisk og sterkt var noen av beskrivelsene. Jeg vil nok heller beskrive det som sentimentalt, overdrevent, kunstig og lite engasjerende. Historien i seg selv er ganske bra. Jeg gledet meg til å lese om utviklingen av et dypt og varig vennskap. Dessverre virket ikke historien troverdig. I begynnelsen beskrives Astrid som en einstøing som aldri snakker til noen. Ganske tidlig begynner hun å fortelle om sitt liv og om svært personlige ting til Veronica, og med ord som jeg ikke får til å stemme med en 80 år gammel einstøing. Beskrivelsene er delvis vakre, delvis ovedrevne og alt for sentimentale. Også når vi får fortalt hva Veronica forteller om sitt liv så virker det like kunstig i fortellerstilen. Jeg mener... hvem i all verden snakker slik? Det virker heller ikke logisk at begge damene snakker like tullete, og på en så lik måte.

Jeg liker ikke at man får servert "kloke ord" og "vakre tanker" på en så direkte måte. Det minner meg litt om å lese Paulo Coelho, der det ene visdomsordet tar det andre og nesten drukner i sentimentalitet og føleri. Jeg synes heller ikke at språket var veldig stødig. Noen steder begynner annen hver setning med HUN, andre steder er det naive og gjentakende beskrivelser av omgivelsene. Vi får blant annet høre ganske mange ganger om "hodebunnen gjennom grå hårstrå på den gamle kvinnens isse". Fin beskrivelse, egentlig, men jeg blir lei av å lese om det triste hodet til Astrid når det blir gjentatt i det kjedsommelige.

Men dette KUNNE ha vært ei god bok! Hadde man skrellet bort et delvis uryddig og kjedelig språk og en kunstig måte å snakke med hverandre på, og i tillegg tonet de "tåredryppende" sekvensene litt ned, ja da hadde det kunnet fungert. For historien i seg selv er fengende, synes jeg. Jeg liker fortellingen, bare ikke måten den blir fortalt på. Dette er eneste grunnen til at jeg leste hele boka, og til at jeg synes det ble en nogenlunde grei leseropplevelse til tross all irritasjon.

Litt betuttet begynner jeg å lure på om det er MEG det er noe feil med, som ikke liker den ene bestselgeren etter den andre. Som slakter bøker andre bare ELSKER: Ja, det er mange eksempler på det: "Den vidunderlige kjærlighetens historie", "Spis, elsk, lev", "Genesis", og "Øya". (Du kan klikke på titlene for å lese anmeldelsene mine av disse bøkene). Så dere som leser denne anmeldelsen må sikkert ta dette med i betraktning. Men jeg bruker jo ikke å slakte alle bøkene. Har lest mange gode bøker i det siste. Kanskje er det noe med fortellerstilen til disse bestselgerene som ikke appellerer til meg? Jeg tror jeg må undersøke dette nærmere.

Noen som har et forslag til hvorfor bestselgerbøker ikke fenger meg i like stor grad som hos andre?

Bare vanlig vann

"Bare vanlig vann" er skrevet av svenske Kajsa Ingemarsson, en forfatter med stor suksess i Sverige. Tidligere har jeg lest boka "Skjebnehjulet" av samme forfatter, der oppdaget jeg at dama skriver på en lettlest og engasjerende måte. Me like! Vel, spenningen var stor hos meg. Kom boka til å leve opp til mine forventninger? 

Vi følger Stella Friberg, en suksessfull forfatter som er i gang med å skrive den tiende og siste krimboka om 1800-talls detektiven Franciska Falke. Stella bor i en rådyr leilighet, har et stort utvalg av eksklusive merkeklær, en sportsbil, hest, og en kjekk kjendiskjæreste. Høres ut som dama har alt, ikke sant? Vel, vi får ganske raskt et innblikk i Stellas liv og det er alt annet en flott. Til tross for alle pengene og alle de flotte tingene så er hun ikke lykkelig.

Ganske raskt får man en beskrivelse av hvordan Stella er som person. Hun er ekstremt kritisk, er uhøflig og brysk mot mennesker hun møter, og vi tar del i hvordan hun i tankene sine rakker ned på alle hun møter. Hun dømmer andre svært hardt. Etterhvert siver Stellas usikkerhet og følelse av mindreverd og ensomhet frem. Når hun rakker ned på andre så merker man etterhvert at hun egentlig har ganske negative tanker om seg selv. Forfatteren presenterer disse tankene og følelsene til Stella på en humoristisk og litt sarkastisk måte. Det fungerer fint, synes jeg.

Kyniske Stella får etterhvert en del problemer, viser det seg. Hun oppdager lekkasje i den lekre leiligheta si og må tilkalle håndtverker. Det viser seg at å reparere lekkasjen krever en nærmest totalrenovering av både bad, stue og kjøkken, og Stella ender opp med å måtte leve på en "byggeplass" i flere måneder. Det hjelper ikke på at hun opplever skrivesperre midt opp i det hele, og deadlinen for innleveringen av manus nærmer seg faretruende. Den kjekke kjæresten har spurt om de skal flytte sammen, og Stella har store valgets kvaler på grunn av dette. Ikke så rart med tanke på de store problemene hun har med intimitet og nærhet med andre mennesker.

Etterhvert mykner inntrykket av Stella, vi møter foreldrene hennes og skjønner straks hvorfor hun har blitt som hun har blitt. Når hun opplever svik, utroskap og forfølgelser så er det ikke rart at man får medfølelse med dama. Man ønsker jo at hun skal få det bedre, både med seg selv og med andre mennesker rundt seg. Og kanskje er det slik at man må ramle langt ned, oppleve en krise, før man kan forandre seg selv og sine holdninger til livet og lykke?

Kajsa skriver veldig drivende og godt, som hun gjorde i sin tidligere bok jeg har anmeldt. Jeg leste den 500 sider lange boka på et par dager. Det er humor og alvor. I tillegg synes jeg at forfatteren behersker kunsten å gi en troverdig personkarakteristikk slik at man kjenner igjen både sterke og svake sider i seg selv. Selv om hovedpersonen i boka er veldig ulik meg, så kan jeg allikevel kjenne igjen en del følelser og tanker.

Det jeg derimot ikke likte like godt var de mange oppbruddene der vi leser det Stella skriver om i sin krimbok. Man tvinges da til å følge to historier på samme tid. Jeg synes dette ble litt i overkant, og krimhistorien om Franciska Falke er ikke så veldig spennende. Kanskje er det populært å skrive ei bok med flere historier? Jeg har lest flere bøker i det siste som forsøker seg på dette, blant annet "Senor Peregrino" og "Genesis" Vel, i dette tilfellet synes jeg ikke det fungerte så bra. Historien om Stella og hennes liv er faktisk nok, og selv om vi følger henne i prosessen med å skrive bok så synes jeg denne delen kunne vært kuttet mye ned på.

Bortsett fra den rare inndelingen så synes jeg dette er ei fin, underholdende og leservennlig roman. Anbefales!

lettlest og engasjerende Kajsa

Tyttebærstien, er en liten, privat gate i et stille villastrøk. Et fredelig sted hvor alle steller med sitt og den ene dagen glir ubemerket over i den neste. Her bor Miriam, Nina og Ellinor -- tre kvinner i ulike aldre og på ulike steder i livet. Miriam er hjemmeværende med voksne barn og kjeder seg. Nina er frisør og enslig mamma for tenåringssønnen Matias. Ellinor er en ung jurist som akkurat har født sitt første barn. De er naboer, og utover det er det ingenting som binder dem sammen. Så flytter den mystiske Janine med sine magiske krefter inn i nabolaget. Idyllen brytes, det trygge må vike for det ukjente, og ingenting er lenger som det har vært. Jentene søker sammen i en felles front mot dette farlige ukjente, men Janine, med sine tarotkort, okkulte møter og spådommer, skal vise seg å få avgjørende betydning for livene deres. (hentet fra Gyldendals hjemmeside)

Dette er en bok jeg kan like! Kajsa Ingemarsson har skrevet "Skjebnehjulet" som kom ut i Norge i fjor. Jeg kan bare undre meg over hvorfor jeg ikke har somlet meg til å lest noe med denne forfatteren tidligere, for hun skriver fabelaktig bra! Det er en nydelig flyt i historien, og den skjemmes heller ikke av overdrevne virkemidler eller banale tekster. I tillegg har dama humor, og det er absolutt ingen ulempe.

"Skjebnehjulet" har en spesiell stemning helt fra første kapittel. Ved første øyenkast virker ikke kvinnene i historien så spennende, men ganske snart blir vi veldig godt kjente med disse 3 fabelaktige damene. Jeg vil beskrive denne boka som en litt depressiv, men samtidig oppløftende roman om hverdagslige hendelser. Moralen er å ta skjebnen i sine egne hender, og åpne opp for det livet har å tilby. Skjebnen kan gripe inn og snu livet opp-ned, men kanskje er det til det beste noen ganger?

Boka anbefales! Jeg gleder meg til å lese den neste boka hun har kommet ut med i år: "Bare vanlig vann"

Karin Alvtegen.... dronningen av psykologisk krim?

I vår bestilte jeg en bok ved en tilfeldighet fra et nettsted. Jeg hadde aldri hørt om forfatteren, men boktittelen interesserte meg. Boken het Skam og var skrevet av en svensk forfatter ved navn Karin Alvtegen (besøk hennes hjemmeside her). Nå, bare noen få måneder etter, har jeg slukt alle 5 bøkene hun har skrevet! Jeg kan vel allerede røpe at dette er bøker som er verdt å få med seg!

Generelt om bøkene:
Hun har skrevet følgende 5 bøker
- Skyld (2002)
- Savn (2003)
- Svik (2004)
- Skam (2006)
- Skygge (2008)

Det jeg først og fremst liker ved alle bøkene er at de er lettleste! Virkelig lettleste! Allikevel blir de ikke for lette, slik som f.eks en del kiosklitteratur kan være. Teksten flyter veldig lett, og hun skriver på en veldig levende og engasjerende måte. Hun er spesielt flink til å fange opp de ulike karakterene og gir en levende beskrivelse av mange karaktertrekk vi alle kan kjenne oss igjen i. Spenningen foregår både på det indre og det ytre plan.

Alle 5 titlene handler om følelser, og det er ingen tilfeldighet at alle titlene begynner med bokstaven S. Det er som om bøkene hører sammen, selv om de skildrer vidt forskjellige historier av meget forskjellige mennesker.

Her er en kort beskrivelse av hva bøkene handler om:

Skyld handler om Peter Brolin som blir lurt av en fremmed kvinne til å levere en pakke til en person hun sier er sin mann. Det viser seg at denne pakken har et skremmende innehold og før han vet ordet av det er den angstfylte og innesluttede Peter dratt inn i noe han ikke aner rekkevidden av. Dette er en intens historie med en overraskende vri.







Savn I femten år har Sibylla vært en del av Stockholms uteliggermiljø. All hennes tid går med til å skaffe mat for dagen og å finne et sted å sove. En natt er hun helt tilfeldig på feil sted. En mann blir drept, og altfor mange spor peker mot Sibylla. Ingen har spurt etter henne på femten år, men plutselig er hun Sveriges mest ettersøkte person. Denne historien fenget meg spesielt!








Svik Eva og Henrik har levd sammen i 15 år. Plutselig en dag innser Eva at Henrik har en elskerinne. Når han nekter for utroskapen opplever Eva løgnene hans som et utilgivelig svik, og i sinne og desperasjon bestemmer hun seg for å hevne seg. Denne hevnen viser seg å få uante følger. Her skildres tankene, følelsene og handlingene til både Eva og Henrik. Pass på, denne historien får deg til å ALDRI våge "one night stands" igjen!







Skam er om fete, innesluttede Maj-Britt og vellykkede Monika. Begge bærer på en skam som driver dem til vanvittige handlinger. Maj- Britt er blitt ond og avvisende, og terroriserer hjemmehjelpen. Monika er derimot en suksessrik lege, beundret av både kolleger og bekjente. Denne suksessen klarer hun ikke å nyte. Både Maj-Britt og Monika får opplevelser som gjenoppvekker de onde minnene, og livene deres blir forandret for alltid. Men det er først når de to møtes, at alt blir satt på spissen. Dette var den første av disse bøkene jeg leste og som gjorde at jeg kjøpte alle de andre bøkene. Hvis du bare skal lese en av bøkene så velg denne!





Skygge Sønnen av nobelprisvinneren og forfatteren Axel Ragnerfeld bygger opp et helt firma i glansen av sin fars forfatterskap, og lever behagelig og utmerket av sin fars prestasjoner og berømmelse. Men da hushjelpen til den myteomspunne mannen dør, blir det opptakten til en avdekking av uhyggelige familiehemmeligheter, mystiske forsvinninger og mørke gjerninger. Det viser seg at hushjelpen har testamentert pengene sine til en ukjent ung mann som er hittebarn og som ikke kjenner avdøde. Etterhvert triller den ene hemmeligheten etter den andre ut i lyset, og det er både mord, selvmord og andre elendigheter vi får servert her. Uhyggelig spennende!





Det gjør ingenting hvis du ikke er så glad i krim. Du trenger ikke å like krim i det hele tatt for å lese disse bøkene. Jeg er ingen ihugga krimleser, selv om jeg har fått med meg bøkene av Dan Brown og Stieg Larsson. Disse bøkene byr ikke på mord i første avsnitt eller intens jakt etter morderen, de skisserer ikke en kriminell underverden med narkotika og revolvere. Det du derimot får ved å lese disse bøkene er rare, merkelige karakterer som ved første øyenkast ikke du har noe til felles med, men på en eller annen måte kjenner du igjen alle de vonde, negative og nedbrytende følelsene disse menneskene har. Spenningen bygger seg opp over tid, og det ligger alltid flere overraskelser på lur i disse historiene.