Bokbloggturnèen; Genesis - filosofi for dummies?

Da var turen kommet til meg i bokbloggturnèen. I går hadde Bjørn anmeldelse av boka, og i morgen kan du følge bokbloggturnèen videre hos Kari. På facebook finner du side om bokbloggturnèen her.

"Genesis" er skrevet av Bernard Beckett fra New Zealand. Kanskje ikke så rart da at handlingen i denne boka er lagt til ei skjermet øy. Dette er en science fiction bok skrevet for ungdom, men jeg er litt usikker på om mister Beckett her treffer målgruppen sin. Selv er jeg 37 år og synes boken er grei å lese. Jeg ser for meg at målgruppen ikke er en gjennomsnittlig ungdom, men kanskje heller en filosofisk anlagt person, ung eller gammel.

Hva handler Genesis om?
Vi er på slutten av det 21. århundret. Unge Anaximander skal gjennom en 5 timers lang eksamen for å forsøke å bli tatt opp i akademiet, de som styrer landet. Det selvvalgte temaet for oppgaven er legenden Adam Fordes liv; 2058-2077. Ved hjelp av spørsmål fra tre eksaminatorer og ved hjelp av egenkomponerte hologrammer forsøker Anaximander å vise sin tolkning og sin forståelse av hendelsene som har formet samfunnet til det det er i dag. Etterhvert oppdager Anax at den historien hun har lært bare er en liten del av sannheten.

Sentralt i boka er fortellingen om Adam Forde, og hans samtaler med en robot med sjimpansehode kalt Art (forkortelse for artificial intelligence). Vi får innblikk i Adams historie gjennom Anax sine fortellinger, samt gjennom hologrammene og transkripsjonene som er lagret fra hendelsene. Gjennom Adams samtaler med Art blir store filosofiske spørsmål tatt opp. Hva vil det si å være menneske? Hva er en sjel? Hva er bevissthet? Her er et utdrag fra boka: Adam holder en forsvarstale (side 92):

"Jeg er ingen maskin. For hva vet vel en maskin om lukten av vått gress en tidlig morgen, eller lyden av en skrikende baby? Jeg er følelsen av varm sol mot huden min: jeg er opplevelsen av en kald bølge som skyller over meg. Jeg er de stedene jeg aldri har sett, men som jeg likevel ser for meg når jeg lukker øynene. Jeg er smaken av en annens pust, fargen på håret hennes. Du håner meg fordi livet mitt er så kort, men det er selve frykten for å dø som puster liv i meg. Jeg er tenkeren som tenker på tanker. Jeg er nysgjerrighet, jeg er fornuft, jeg er kjærlighet, og jeg er hat. Jeg er likegyldighet. Jeg er sønnen til en far, som også var en fars sønn. Jeg er årsaken til at min mor lo og årsaken til at min mor gråt. Jeg er undring og jeg er vidunderlig."

Hva synes jeg om boka?
Jeg liker godt å lese science fiction, faktisk er en av mine favorittbøker en sci-fi bok ("Ender`s game" av O.S. Card) Denne boka fenget meg derimot ikke før mot slutten. Historien er grei nok, men jeg synes først og fremst at den blir litt for overfladisk og rett på sak. Dette er nok mer en novelle, tatt i betraktning at boka bare er på 136 sider. Jeg rekker heller ikke å leve meg inn i hovedkarakteren.

Hoveddelen av boka preges jo av samtalene mellom Adam og Art. Disse samtalene er av en filosofisk karakter, og den sokratiske metode blir brukt i samtalene. At dette er filosofi understrekes også grundig ved å kalle opp mange av karakterene etter kjente filosofer. Anaximander var en filosof. Hennes lærer er Perikles, vi får høre om Platon, grunnleggeren av det nye samfunnet, og vi har referanser til Adam og Eva. Jeg opplever flere av disse virkemidlene som overdrevent i bruk, men kanskje er det fordi jeg nok ikke er i målgruppen til forfatteren. Kanskje dette er ment slik at den unge leseren skal bli inspirert til å lære mer om filosofi?

Historien kommer ikke godt nok i gang, og jeg merker at jeg kjeder meg. Spesielt skjer dette når jeg leser om samtalene mellom Adam og Art. Det er lite driv og fremgang i historien, og det blir platt og kjedelig. Jeg liker faktisk filosofiske bøker, men her føler jeg at jeg blir servert tankene på sølvfat uten å måtte gruble litt selv. Det liker jeg ikke.

Derimot kommer historien seg kraftig mot slutten! Her får vi endelig oppleve god science fiction, historien har driv og fremgang og flere overraskelser på lur. Alt i alt var boken verdt å lese. Jeg tror også at flere kan ha glede av å lese den, men jeg er sikker på at dette ikke er en bok for voksne, sci-fi interesserte mennesker. Til det formålet holder den ikke mål, dessverre.