Medikalisering av omsorgssvikt

Første eksamen i masterstudiet i psykisk helse er unnagjort og bestått. Er til og med fornøyd med karakteren, selv om jeg i kjent overkritisk stil har sett at fagessayet jeg leverte inn nok kunne ha vært mer gjennomarbeidet.

Har du lyst til å lese eksamensbesvarelsen min så kan du gjerne det. Essayet heter "Medikalisering av omsorgssvikt. Et kritisk blikk på diagnosen tilknytningsforstyrrelse". (klikk på navnet så kommer du til oppgaven).

Dette er sikkert for spesielt interesserte, men er du en av de som klarer å lese igjennom hele greia så tar jeg gjerne imot kommentarer og tilbakemeldinger!

Til de som eventuelt er  interessert i å lese om tema medikalisering, så anbefaler jeg ei veldig interessant bok: "Psykologisering av sosiale problemer. Medikalisering av psykiske lidelser" av Kolstad og Kogstad som redaktører.

og ja... jeg er litt inn i fagmodus for tiden, så det blir ikke lest så veldig mange andre bøker.

Historier om barnløshet

Tittel: Ønskebarn, historier om barnløshet
Forfatter: Kjersti Sandvik
Sjanger: Faglitteratur
Gyldendal forlag, 2008
Antall sider: 255

Det å være barnløs er for noen et valg, for andre en sorg. Alle har sine historier, ingen er helt like. Er det gitt for alle å få egne barn? "Det er ingen menneskerett å få egne barn" er det mange som sier. Vel, menneskerett eller ikke, det føles fortvilende ut for alle de som så inderlig gjerne vil ha sitt eget barn, og som strever år etter år uten resultat.

I boka Ønskebarn har forfatteren, som selv ble mamma første gang som 39 åring, intervjuet andre omkring emnet barnløshet. Hvordan oppleves det egentlig å fortvilet forsøke å bli gravid uten å lykkes? Hvor langt strekker man seg da for å lykkes? Kan spermdonasjon og eggdonasjon likestilles, og hvorfor er det bare lov med spermdonasjon i Norge? Og hvordan lever man videre når ønsket om et eget barn ikke går i oppfyllelse, til tross for utallige forsøk med kunstig befrukting og flere hudre tusen kroner brukt opp?

"Å ønske seg barn, men ikke få det, griper inn i livet på en sterk måte. Det kan ikke sammenlignes med noe annet -- en sorg over et tap av noe som aldri har vært. I tillegg begynner verden utenfor å stille de ubehagelige spørsmålene, mens barna er like langt unna" (fra bokomslaget)

Gjennom en liketil og nær måte å skrive på forteller forfatteren om sitt eget projekt med boka, og om historiene til de ulike menneskene hun intervjuet om emnet barnløshet og forsøkene med å få barn. Det var lettlest og enasjerende, rørende uten å bli sentimentalt. Faglitteratur uten å bli akademisk i språket, ei bok for alle å lese.

Jeg beundrer tiltaket til Kjersti, for det å snakke og ha fokus på barnløshet i dagens samfunn er ikke så lett. Det virker som det fortsatt hersker en tro om at har du ikke fått barn så er du ikke fullverdig som menneske. Det blir et tema som er vanskelig å snakke åpent og ærlig om. I boka setter Kjersti fingeren nettopp på noen av disse vanskelige følelsene og tankene.

Du trenger ikke å streve med å få barn for å kunne ha nytte av å lese boka, men er du en av de som sliter så vil jeg tro at du vil både kjenne deg igjen og få støtte i din situasjon med å lese disse historiene. Er du en av de som allerede har barn eller ikke ser problemer med å få de, så vil allikevel boka gi en innsikt og større forståelse i en problemstilling som flere og flere mennesker i Norge opplever.

Hjernen styrer vekten din

Tittel: Hjernen styrer vekten din
Forfatter: Martin Ingvar, Gunilla Eldh
Originalspråk: Svensk
Oversetter: Dag Biseth
Sjanger: Faglitteratur
Arneberg forlag, 2011
Antall sider: 183

Ok, dere har sikkert skjønt at jeg kaster meg over alt som kan hjelpe meg til å gå ned i vekt. Bokhylla mi er full av ulike bøker om slanking, livsstilsendring og kosthold, enten det er ved hjelp av en diett, kognitiv terapi, personlige historier, skremselspropaganda eller andre ting.


Forlaget lover at denne boka tar utgangspunkt i at overvekt stammer fra hjernens belønningssystem, og viser hvordan du kan lære deg å styre de kreftene som bestemmer spisevanene dine. Den oppsummerer det vitenskapen hittil har kommet fram til når det gjelder slanking som gir varige resultater.

Jeg vil si at dette i utgangspunktet er ei bok som oppsummerer en del vitenskapelige funn om årsakene til overvekt. Vi får blant annet vite at nøkkelen til vektreduksjon ligger i å holde et stabilt blodsukker, ikke nødvendigvis i å kutte kalorier. Vi får også vite at regnestykket ikke er så enkelt som at en kalori er en kalori. Det er forskjell på det man spiser. Visste du forresten at det er hjernen din som gjør at du velger de lettfordøyelige, fete og sukkerholdige matvarene fremfor den sunne maten? Stress gjør situasjonen enda verre, og det kan gjøre at du legger på deg selv om du ikke spiser for mange kalorier.

Ja, så hva er forfatterenes hemmelighet til en varig vektreduksjon? Vel, du kan jo lese boken selv og se om du finner noe matnyttig (hehe). Men i hovedsak går budskapet ut på å ikke trigge blodsukkersvingningene, men holde blodsukkeret stabilt. Det gjør man ved å spise regelmessig og riktig og å holde seg unna raske karbohydrater. Det er også viktig å stresse ned, sove nok og ikke minst å mosjonere. Altså, ingen revolusjonerende nyheter som presenteres her, men vitenskapen bak diverse råd som vi allerede vet og kan.

Jeg kan ikke si at jeg ble mer motivert til å endre livsstil ved å lese boka, det er som sagt ikke en motivasjonsbok. Du lærer heller ingen gode mentale strategier eller får diettforslag. Forfatterene er i hovedsak vitenskapsfolk, og det vises i måten stoffet presenteres. Allikevel kan det nok være nyttig lesestoff, og kanskje gi en ledetråd i jungelen av alle de ulike og til tider motstridende diett-og livsstilsråd som florerer i media.

Møt din skytsengel

Tittel: Møt din skytsengel

Forfattere: Prinsesse Märtha Louise, Elisabeth Samnøy

Cappelen Damm, 2009

Antall sider: 208

I oppveksten fikk jeg ofte høre av mamma at jeg lignet SÅ på Prinsesse Märtha Louise. Men jeg ville ikke ligne på den lubne, sjenerte og litt klumsete prinsessen. Jeg ville heller være den vakre Brooke Shields eller den søte jenta i Huset på prærien. Men i likhet med prinsessen har jeg nok alltid vært interessert i det overnaturlige og i det alternative. Da jeg overkom min "prinsessevegring" bestemte jeg meg for å finne ut litt mer om hva prinsessen mente om engler og sånnt, og dermed kjøpte jeg boka "Møt din skytsengel".

Møt din skytsengel er en selvutviklingsbok med en åndelig dimensjon. Her gir forfatterne råd og veiledning om hvordan man kan komme i kontakt med den positive kraften i seg selv. De formidler at alle mennesker har mulighet til å kunne oppnå større selvforståelse, selvtillit og selvaksept ved å lære å lytte til seg selv og sin egen intuisjon.

Boken er bygget opp på en måte som gjør den egnet både for nybegynnere og viderekommende innen selvutvikling, med en teoretisk og en praktisk del. Via en rekke bevisstgjørende meditasjonsteknikker gir den en innføring i det å opparbeide en større lydhørhet i forhold til seg selv; drømmer, ønsker og behov. Forfatterne gir i tillegg sjenerøst av egne erfaringer, og forteller om opplevelser og prosesser som har hatt avgjørende betydning for deres egne veivalg i livet. (Omtale fra forlaget)

Selvhjelpsbok som irriterer?
Boka er egentlig fint illustrert med beroligende bilder, og lettlest tekst. Det starter også bra, med en grei innføring i hva shakra er, og det å være til stede i egen kropp. Utover i boka er det ulike øvelser, blant annet å bli bevisst egen kropp, kjenne på sin egen aura, å komme i kontakt med hjertet og å flytte ut andres energier. Det er med andre ord mange andre ting som øves på før man får komme i kontakt med sin skytsengel.

Jeg synes at noen av øvelsene var greie å gjennomføre, mens andre øvelser ble vanskeligere. Jeg fikk aldri dreisen på å "klikke på plass" auraen min, og dessverre var det slik at nettopp denne øvelsen dannet grunnlaget for mange av de andre øvelsene. Dermed ga jeg opp hele greia. Boka føles også litt platt og overfladisk, med "oppskrifter" på hvordan man skal komme i harmoni med seg selv. Når jeg ikke fiksa oppskriften, ble jeg bare irritert. Jeg følte hverken at jeg ble bedre kjent med meg selv eller fikk inspirasjon, noe jeg trodde var en stor del av hensikten med en slik selvhjelpsbok.

Møtte jeg min skytsengel?
De profesjonelle anmelderene var ikke så veldig begeistra for denne boka. Dagbladets anmelder mente at dette var "en robust porsjon åndelig kvakksalveri", mens Aftenposten ikke var fullt så slem og kalte boka "en hobbypsykologisk verktøykasse for å takle stress og tidsklemma".

Jeg personlig mener at man skal gjøre seg opp sin egen mening. Boken ga meg ikke så veldig mye annet enn noe fint å hvile øynene på, et par søte ordtak, og forvirrig fordi jeg aldri klarte å "klikke på plass auraen min". Noen skytsengel møtte jeg ikke.

Vil du vite mer så kan du lese på hjemmesiden til Engleskolen:
http://www.astarte-education.com/

Den hemmelige kokken

Tittel: Den hemmelige kokken
Forfatter: Mats-Eric Nilsson
Oversatt til norsk av Jan-Tore Egge
Originalspråk: Svensk
Spartacus forlag, 2008
Antall sider: 258

Vet du egentlig hva maten du spiser inneholder?

Denne boken ga meg iallefall flere tankevekkere i forhold til hva jeg putter i kroppen min! Det er skremmende lesning!

Boka kom først ut i Sverige for noen år siden, og der skapte den store debatter og resulterte i at flere matprodusenter endret på innholdet i flere matvarer. Så hva forteller egentlig Nilsson? Vel, han forteller at han har lest og studert innholdsdeklarasjonen til mange matvarer, og han har forsøkt å finne ut hva som gjemmer seg bak de merkelige og mystiske navnene. Han har også forsøkt å undersøke hvordan ulike matvarer tilvirkes. Er ting virkelig "som hjemmelaget"?

Jeg lover deg at du får deg en overraskelse eller tre hvis du leser boka! Det jeg ikke kan love deg er at du vil orke å spise alt du tidligere har spist uten å iallefall tenke deg to ganger om. For her avsløres det blant annet at den gode vaniljesmaken i for eksempel is og kjeks slettes ikke er vanilje men råttent tømmer. Pistasjeis inneholder ikke pistasjenøtter, men spinat. Fabrikkbakt brød inneholder ofte herdet fett og opptil 16 kjemikalier for at det skal oppleves som ferskt brød men allikevel holde seg "ferskt" i 10 dager. For ikke å snakke om butikkbakt brød som egentlig kan være brød som er laget for et år siden. Omfanget av juksing og triksing med fabrikkprodusert mat er helt hinnsides, det er nesten ikke til å tro!

Forfatteren hevder at tingenes tilstand mye skyldes matvareprodusentenes higen etter profitt. For det er mye billigere å ta skinkepålegg og fylle det med salt, vann, sukker, monosodiumglutamat og mange andre merkelige tilsetningsstoffer (for å gi litt smak til et kjøttstykke som bare har 80 prosent kjøtt igjen), enn å lage ekte vare basert på naturlige råvarer. Rema 1000 reklamerer med "bare lave priser". Er det virkelig det vi i norge vil ha? Vil vi ikke mye heller ha mat som er skikkelig laget, er næringsrik og smaker godt, uten fare for å bli syk?

Men hva skal man spise da? Rene, naturlige produkter. Helst produkter laget i nærområdet. Det forteller forfatteren mer om i sin neste bok "Ekte vare".
I boken finner man også en komplett oversikt over alle E-stoffene i mat, hva dette egentlig er og om det har uønskede bivirkninger. Denne skal jeg bruke neste gang jeg handler.

Her er link til en interessant artikkel fra Aftenposten:

http://www.aftenposten.no/amagasinet/article2716687.ece

....og forresten så venter jeg ennå på matrevolusjonen i Norge!

Sterkt og rystende om tyskerjentene

Tittel: Tyskerjentene - Historiene vi ikke ble fortalt
Forfatter: Helle Aarnes
Gyldendal forlag, 2009
Sjanger: Sakprosa, historie
Antall sider:  203

"Har nu lest boka. Det va sterkt!"

Dette var tilbakemeldingen jeg fikk av min mor etter at hun hadde lest ferdig denne boka.

Handlingen:
I boka "Tyskerjentene" får vi møte fem jenter og deres skjebner. Vi møter Yngvild fra Hammerfest (min hjemplass) som fikk barn med "fienden", Else som ble deportert til Tyskland etter å ha forelsket seg i en tysk mann. Gudrun ble lobotomert og døde av skadene etter at hun ble sperret inne på psykiatrisk avdeling som en følge av den behandlingen hun fikk etter krigen. Therese ble tvunget til å gi bort datteren sin. Ellen fikk først barn med en tysk pilot og bodde da i det statlige hjemmet "Lebensborn" under krigen, der jobbet hun også helt til litt etter krigens slutt. Disse jentene og deres historier blir presentert i hvert sitt kapittel. I tillegg har forfatteren gjort grundige undersøkelser og legger frem faktakunnskaper om litt mer generell karakter i tillegg til de private fortellingene. I andre del av boka får vi innblikk i hvordan livet til disse jentene utartet seg i senere tid.

Sterkt og rystende!
Ja dette er virkelig en sterk og rystende bok, og jeg er veldig enig i beskrivelsen min mor kom med. Det gir en dypere forståelse for situasjonen til veldig mange unge jenter under 2. verdenskrig. Jentene som valgte å bli kjærester og få barn med fienden ble ikke nådig behandlet når freden kom til Norge. Vi har alle hørt om mobbingen av jentene og "tyskerungene", snauklippingen og trakaseringen. Men denne boka forteller samtidig en mer rystende historie. Mobbingen gikk mye lengre! Blant annet ble veldig mange jenter fratatt sitt norske statsborgerskap på grunn av sin "løssluppenhet". Det brøt egentlig ingen lover, men etter krigen ble en lov laget som fikk tilbakevirkende kraft, noe som gjorde at mange norske jenter ble fratatt sitt norske statsborgerskap og deportert til et ødelagt Tyskland. Til og med så sent som i 2005 ble jentene nektet etterlatte-pensjon etter mannens dødsfall på grunn av sitt svik mot Norge.

Dette er nok en av de beste bøkene jeg har lest på lenge. Flere ganger under lesningen gråt jeg, og jeg følte et indelig sinne mot mennesker som kunne behandle sine egne på en slik ussel måte. Det var som om all frustrasjon og sinne over krigens urettferdigheter ble tatt ut over disse jentene som hadde forelsket seg i feile menn. Forfatteren har som sagt skrevet sakprosa, men jeg synes hun veksler ypperlig mellom nære fortellinger om de fem jentene og rystende og treffende faktaopplysninger. I tillegg er historiene ispedd bilder som leveliggjør historiene.

Det er ingenting ved denne boka som trekker ned. Dette er en fantastisk bok som fortjener å bli lest av mange! Jeg fikk ikke bare en dypere innsikt i hvorfor mange jenter valgte å bli sammen med tyske soldater, jeg fikk også en dyper innsikt i vårt eget lands historie og behandling av norske kvinner. De fleste tyskerjentene er i dag døde, men kanskje kan man rette opp noe av det gale ved å gi en oppreisning til de uskyldige tyskerbarna som fikk en uverdig og til dels brutal oppvekst.

Les også den fine anmeldelsen til Forskning fryder (klikk på navnet).

Født sånn eller blitt sånn?

Tittel: Født sånn eller blitt sånn?
Forfattere: Harald Eia, Ole-Martin Ihle
Gyldendal forlag, 2010
Antall sider: 300

Hvor mye av vår menneskelige natur og væremåte skyldes arv og hvor mye skyldes miljø? Dette forsøker boka fra tv-serien Hjernevask å svare på.

Da jeg første gang studerte psykologi på universitetet en gang tidlig på 90-tallet, så var et svært sentralt tema arv versus miljø. Jeg lærte raskt at det var et samspill mellom arv og miljø og at ikke den ene var dominerende over den andre. Det var ikke enten-eller, men begge deler. Det hørtes veldig fornuftig ut, syntes jeg.

I senere år har det variert mer i forhold til hva jeg har ment og trodd på. Etter flere år med studier på høgskolenivå, havnet jeg i en diskusjon med min mor. Hun fortalte om noen mennesker fra hjembygda som var blitt på ulik vis; noen alkoholikere, noen var svært gjerrige, noen ekstra aggressive, mens andre var ekstra gavmilde eller reserverte. Alle disse egenskapene mente hun skyldtes i hovedsak arv. Jeg var svært uenig, og kunne ikke forstå at det hadde mest med arv å gjøre. Disse fenomenene måtte jo ha mest med miljø å gjøre! I dag er jeg ikke så sikker, for kanskje hadde min mor rett? Hun sammenlignet nemlig sine observasjoner av 3-4 generasjoner mennesker, og hennes mor igjen hadde observert enda tidligere generasjoner. Hun mente at det var mange trekk som gikk igjen i flere generasjoner og at dette skyldtes arv.

Egentlig en ganske skummel tanke! Hvis faren din er narkoman, vil du ha større sjanse til å ha arvet hans tilbøyeligheter? Er man dømt til å bli slik som sine foreldre og forfedre? Har man ingen valg?

Ja, slike spørsmål kan man jo gruble på i det uendelige, og jeg synes dette er svært spennende! Derfor likte jeg også serien "hjernevask" selv om den fremstilte en svært forenklet syn på ting. Jeg var spent på boka, og den skuffet ikke! Der serien var svært forenklet og gjorde miljø-forkjemperene til syndere og de som fokuserte på arv til heltene, så er boka mye mer nyansert. Det liker jeg.

Boka tar opp mange spennende tema, slik som kjønn, sex, barneoppdragelse, sjalusi, homofili og rase. Ganske ømtåelige tema, med andre ord. Er man født homofil eller blir man sånn? Det er jo ikke mange år siden man mente at homofili var en sykdom som kunne kureres, og senere mente man at man valgte å bli homofil. I dag er den mest vanlige forklaringen at man er født homofil, det ligger i genene. Her er det ikke snakk om en teori om at arv og miljø fungerer i et samspill, men at arv er den dominerende tendensen. 

Jeg synes boka forøvrig er godt skrevet, lettlest men samtidig godt faglig begrunnet. I tillegg er det ispedd litt humor. Så til tross for min lesetørke så var dette en spennende og engasjerende bok som fikk meg til å tenke og filosofere over noen av livets spørsmål.

Ønsker du å lese mer om dette temaet og om boka så anbefaler jeg denne artikkelen i dagbladet: 

http://www.dagbladet.no/2010/04/19/kultur/debatt/kronikk/hjernevask/11350126/
Til slutt ønsker jeg å sitere slutten av boka. Dette var en fin avrunding, men så absolutt ingen avslutning i debatten om arv versus miljø.

"For dem av dere som mener biologien er farlig, ønsker vi likevel å komme med en liten appell som går ut over det rent vitenskapelige. Snarere enn å se på disse teoriene som reduserende eller deterministiske, bør man kanskje heller anerkjenne at det ligger en dyp humanisme i dem. I en tid der verdens konflikter deles etter stadig kulturelle skillelinjer, kan biologien kanskje tenne et slags håp om at vi tross alt ikke er så forskjellige. Der det intellektuelle liv forøvrig uavlatelig feirer våre forskjeller, under sine paroler om mangfold og multikulturalisme, forteller biologien at det faktisk finnes noe universelt; en felles menneskelig natur, som kanskje gir håp om en felles plattform."
(Eia og Ihle, 2010:274)

Fra psykisk syk til psykolog

Tittel: Unyttig som en rose
Forfatter: Arnhild Lauveng
Cappelen forlag, 2006
Antall sider: 194

Arnhild Lauveng er en kjent person i Norge. Hun var pasienten med diagnosen schizofreni, som var innlagt på psykiatriske avdelinger i ca 10 år. Mot alle legers og psykologers odds, overvant hun sykdommen og er i dag forfatter og praktiserende psykolog. Symptomfri på 14. året, selv om diagnosen aldri har blitt strøket fra journalen hennes.

Arnhild har skrevet 3 bøker. Den første boka het "I morgen var jeg alltid en løve" og kom ut i 2005. Året etter kom denne boka. Begge er selvbiografier fra tiden hennes som psykisk syk, og med refleksjoner i etterkant som psykolog. Den tredje boka heter "Arbeidsmaur med gipset hjerte" og kom ut i 2008. Dette er ei fagbok om arbeidsliv og psykisk helse.

Dette står på baksiden av boka:
Har syke mennesker mindre verdi? Hvem skal definere hva bedring er, og må tidligere syke alltid være dobbelt så friske for å være friske? Arnhild Lauveng skriver med utgangspunkt i egne erfaringer, både fra tiden som pasient og med psykologens perspektiv. Hun er opptatt av hvordan vi omtaler og behandler personer med psykiske lidelser, og viser hvor viktig det er å se pasienter som mennesker - ikke bare som diagnoser. Forholdet mellom pleier og pasient, hvordan gode intensjoner i helsevesenet likevel kan få uønskede følger, om å gi folk tid når tid er det de behøver, om å bli tatt på alvor og få ekte medbestemmelse over egen livssituasjon - dette er noen av de viktige tema i denne boken

Min mening om boka:
Ja jeg er klar over at det har blitt litt vel mye psykologi og psykisk helse-litteratur på meg i det siste. Det henger sammen med at jeg nå jobber med å forberede undervisning innen faget psykisk helse. Jeg synes nemlig det er viktig at studentene lærer noe mer enn diagnoser og medikamenter, og en av de viktigste tingene jeg ønsker at de skal kunne er å ha respekt for den som har en psykisk lidelse, og å kunne se mer enn bare diagnosen. Jeg ønsker at studentene skal få en forståelse for at det er pasienten som vet mest om hvordan det er å være psykisk syk. Det er min plikt å videreformidle dette, slik at studentene ikke går ut i praksis i psykiatrien og godtar all slags behandling og væremåter fra fagmiljøet. Slagordet "Pasienten først" skal gjelde også innen psykisk helse!

Derfor leser jeg Arnhild Lauvengs bøker! Hun formidler på en meget god måte hva som trengs innen psykisk helsearbeid: Respekt for enkeltmennesket. At alle mennesker har en egenverdi, ikke ut fra hva den enkelte kan bidra med, men kun i kraft å bare være til. Hun illustrerer det så flott når hun innleder boka med dette diktet:

Jeg traff deg

på postkontoret i går.

Lang kø, mye stress,

og der lå du i vogna di og pludret, 

unyttig som en rose.

Ikke kan du skaffe mat, ikke klær, ikke hus.

Veik og tander er du, 

uten evne til å ta vare på andre, eller på deg selv.

Ingen verdens nytte gjør du, 

du bare ligger der, 

som en rose en alt for tidlig morgen.

Og du fikk meg til å smile til deg.

Etterpå tenkte jeg, 

når smilte jeg sist, 

i køen på posten, 

torsdag ettermiddag, i regnvær?

Og jeg ble så glad

for alt det unyttige som finnes.

Som roser.

Og babyer.

Og smil.

Denne selvbiografien er så flott skrevet at jeg anbefaler alle å lese den! Den engasjerer, forbløffer, gir deg både gleder og tårer, og ikke minst er den tankevekkende! Den handler ikke bare om psykisk sykdom, men om å leve livet. I tillegg skriver Arnhild meget fengende og godt. Hun har talent som forfatter, og forteller ting på en lettfattelig måte illustrert med eksempler alle kan kjenne seg igjen i. Ekstrabonusen med å lese denne boka er at man føler man blir kjent med et flott, tappert, inspirerende og sterkt menneske!

Forståelse av mennesker

Da jeg begynte i jobben som høgskolelærer fikk jeg straks i oppdrag å undervise i psykologi til sykepleierstudentene. Det var jo ganske naturlig i og med at jeg både har studert psykologi på universitetet og har en videreutdanning i psykisk helsearbeid. Vel, jeg skred til verket med godt mot, for å oppdage ganske raskt hvor håpløst lite pensumboka relaterte psykologi til det å jobbe med mennesker i helseyrket. Den pensumboka som var satt opp var som et komprimert grunnfagsstudium på universitetet. Det var jo ikke meninga med faget psykologi for sykepleierstudenter, tenkte jeg.

Så startet jeg letinga etter den gode psykologiboka, som jeg kunne bruke istedenfor den alt for akademiske pensumboka. Det gikk faktisk ikke så lang tid så dukket denne boka opp:

Tittel: Forståelse av mennesker - innføring i psykologi for helsefag
Forfatter: Åse Renolen
Forlag: Fagbokforlaget, 2008
Antall sider: 234

Beskrivelse fra forlaget:
Forståelse av mennesker gir en innføring i psykologiske fenomener og teorier som er spesielt relevante for helsefagstudenter og helsearbeidere, og stimulerer til å reflektere over egne og andres reaksjoner og væremåte. Blant annet beskrives

– kjennetegn ved menneskers læring, motivasjon og utvikling
– kroppslige endringer og individets selvoppfatning
– stressreaksjoner og faktorer som virker inn på stressmestring
– reaksjoner som oppstår i kriser og sorg, og hvordan møte kriserammede
– hvordan vi danner oss inntrykk av andre mennesker
– gruppens innvirkning på individets atferd
– kulturelle perspektiver på ulike psykologiske fenomener

Derfor mener jeg at DU burde lese boka:
Selvfølgelig var jeg overbegeistra da jeg oppdaga denne boka. Den var midt i blinken for studentene jeg skulle forelese for. Den var rettet inn mot yrket de skulle lære, boka er lettlest og godt skrevet, i tillegg til at psykologiske fenomener belyses med gode eksempler. I tillegg er det en del fine øvelser der som jeg har testet ut på studentene med godt hell.

Men nå er du som leser sannsynligvis ikke en sykepleierstudent, og kanskje har du heller ingen ambisjoner om å bli det. Så hvofor skal du bry deg om å lese ei fagbok i psykologi? Det er fordi at dette ikke er ei typisk fagbok i psykologi. Her finner du masse god kunnskap om mennesker generelt. Hvordan vi utvikler oss, hva som motiverer oss, hvordan vi reagerer i kriser, hvordan vi bruker forsvarsmekanismer, hvordan vi fungerer i samspill med andre og masse annet snacks. Høres ikke det spennende ut?

Jeg har faktisk vært på kurs i Birmingham sammen med forfatteren. Det er absolutt ikke fordi jeg kjenner forfatteren at jeg anbefaler boka. Nei, boka tok jeg i bruk lenge før jeg møtte henne. I tillegg var jeg så tett i pappen at jeg ikke skjønte at den var DEN Åse jeg møtte på kurset. Hun snakket jo ikke om boka si i det hele tatt, men om mange andre spennende ting. Det var ikke før jeg kom hjem fra kurset at jeg tilfeldigvis kikket på deltakerlista og skjønte sammenhengen.
 
Så hvis du interesserer deg for psykologi og mennesker så er herved boka anbefalt på det varmeste!
I tillegg har jeg endelig fått igjennom at denne boka skal bli den nye pensumboka her på sykepleierutdanninga. Jippi!

Håndbok for ferske forelesere

"Håndbok for ferske forelesere" heter denne boka med det søte bokomslaget. Den er skrevet av Risan, Christophersen, Enli, Eriksen og Tkachenko. Det er Universitetsforlaget som kom ut med den i år, og den er på fornøyelige 140 sider.

Håndbok for ferske forelesere er en alt-i-ett-overlevelsesguide for universitets- og høgskoleansatte som holder sine første forelesninger uten å ha fått pedagogisk opplæring. Det gjelder jo i høyeste grad meg! Jeg har jobbet i et år som høgskolelærer ved en sykepleierutdanning, strevd meg gjennom utallige timer med forberedelser av forelesninger for så å dukke opp på forelesninger som blir helt annerledes enn det jeg hadde tenkt. Noen ganger har jeg tenkt etter endt forelesning at dette fikset jeg ikke så bra som jeg burde ha gjort. Den nagende nederlagsfølelsen er ikke god, og jeg har gjort mye for å unngå den.

Kanskje kan denne boka være til hjelp? Jeg har iallefall fått høgskolebiblioteket til å bestille den for meg. Kanskje jeg kan lære litt av forfatterenes dyrekjøpte erfaringer? Dette er noe av hva boka skal inneholde i følge lovnadene fra forlaget:
- Hva innebærer rollen som foreleser?
- Hvordan forberede seg til en forelesningsrekke, og hvordan ta en time på strak arm?
- Hvordan aktivisere studentene med oppgaver og summegrupper?
- Hvilke teknikker egner seg når og hvor?
- Hvordan være en god formidler og veileder?
- Hvordan lage en god eksamensoppgave og tilpasse sensuren til nivået?

Jeg er egentlig ikke fan av håndbøker og såkalte "selvhjelpsbøker" men denne så litt spennende ut. Jeg gleder meg til å lese den.

De gode matoppskriftene

Det er ikke ofte jeg leser kokebøker og enda sjeldnere at jeg skriver om det, men her gjør jeg et unntak. Jeg har nemlig funnet en suveren kokebok med overraskende gode oppskrifter. Det beste av alt er at dette er mat med lav glykemisk indeks, det vil si mat med ingen raske karbohydrater noe som passer perfekt hvis du ønsker å leve litt sunnere.

Boka heter "De beste GI-oppskriftene. 100 oppskrifter uten sukker og raske karbohydrater" og er skrevet av 2 svensker som heter Ola Lauritzon og Ulrika Davidson. Den kom ut i 2007 på Gyldendal forlag.

Boken inneholder 100 oppskrifter på blant annet frokoster, forretter, varmretter, salater, lunsjpakker, mellommåltider, desserter, dressinger, pestoer og sauser. De fleste rettene er illustrert med flotte og fristende bilder av rettene. I begynnelsen av boka er det en enkel forklaring om filosofien bak GI mat, i tillegg til en tabell over mange ulike typer mat og hvilken glykemisk indeks og belastning de har. De har også forslag til en 14 dagers kom igang meny til de som ikke har forsøkt dette tidligere.

Jeg mener at dette er så gode oppskrifter at man trenger ikke å være tilhenger av GI-metoden eller lavkarbo for å ha nytte av boka. Alle som synes at de mangler fantasi til hva de skal ha til middag (eller frokost for den saks skyld) vil glede seg over disse oppskriftene! Hva med kyllingfilèt med salami og hjemmelaget pesto? Nam! Til dette har jeg servert gratinerte grønnsaker som består av bl.a squash og cherrytomater med en fetaost- og fløtesaus. Himmelsk godt! Eller hva med panacotta til dessert? Her er oppskriften! Jeg har også laget coleslaw, pesto og guacamole fra oppskriftene i boka.

Det eneste jeg savner i boka er en oversikt over hvor lang tid de enkelte rettene tar å lage. Det er ikke så lett å vurdere ut ifra oppskriftene. De oppskriftene jeg har forsøkt er faktisk ikke så vanskelige å lage, selv om de høres litt eksotiske og tidkrevende ut. Jeg ble overrasket når jeg oppdaget at det ikke tok særlig lengre tid å lage disse oppskriftene, enn med de vanlige halvfabrikata man vanligvis serveret. Men les oppskriftene du vil forsøke før du handler, for det er ikke sikkert at du har det som trengs i kjøleskapet. Ihverfall har ikke jeg f.eks. kapers eller pinjekjerner i skapet sånn til vanlig.

Forfatterene har også kommet med ei ny bok som heter "GI-oppskrifter for folk i farta. 100 nye oppskrifter uten sukker og raske karbohydrater". Det er også Gyldendal som har kommet ut med boka i 2008.

Denne boka har jeg selvfølgelig kjøpt i og med at jeg er så fornøyd med den første boka. Jeg har ikke rukket å teste noen av oppskriftene ennå, men de ser minst like gode ut som i bok nummer 1. Bildene er også flotte. Jeg har latt meg friste av blant annet thaikjøttboller med peanøttsaus og grønnsaker. Eller hvordan høres det ut med laks med safrangrønnsaker? Jeg gleder meg!


Har du gode kokebøker du vil anbefale?