Et lite livstegn...

Jeg må bare ærlig innrømme at det har vært svært labert på bloggfronten den siste tiden. Bloggen er jo "babyen" min, og jeg er veldig lei meg for at jeg ikke har klart å følge den opp. Det har vært kjempetungt! Ønsket om å lese bøker, skrive blogginnlegg og lese andres blogger er fortsatt der, men jeg har hverken energi eller krefter til noen av delene. Tidligere har jeg skrevet innlegg i ekspressfart, mens nå har jeg slitt i timesvis med å skrive disse linjene.

Dette er jo en bokblogg, så egentlig trenger jeg ikke å legge ut om mine personlige ting, men jeg hadde lyst til å gi livstegn fra meg og si at jeg ikke har glemt hverken bloggen min eller dere som leser.

Så... hva skjer i livet mitt? Det har vært en svært stressende periode, og den siste tiden har jeg fundert en del på hvor veien skal gå videre for min del. Det er med andre ord ingenting alvorlig som har skjedd, og jeg regner med at tenkingen og grublingen snart blir omsatt i handling. Flere avgjørelser er allerede tatt, og jeg håper at energien min returnerer om ikke så alt for lenge. Da håper jeg på å komme sterkere tilbake som bokblogger!