Møt din skytsengel

Tittel: Møt din skytsengel

Forfattere: Prinsesse Märtha Louise, Elisabeth Samnøy

Cappelen Damm, 2009

Antall sider: 208

I oppveksten fikk jeg ofte høre av mamma at jeg lignet SÅ på Prinsesse Märtha Louise. Men jeg ville ikke ligne på den lubne, sjenerte og litt klumsete prinsessen. Jeg ville heller være den vakre Brooke Shields eller den søte jenta i Huset på prærien. Men i likhet med prinsessen har jeg nok alltid vært interessert i det overnaturlige og i det alternative. Da jeg overkom min "prinsessevegring" bestemte jeg meg for å finne ut litt mer om hva prinsessen mente om engler og sånnt, og dermed kjøpte jeg boka "Møt din skytsengel".

Møt din skytsengel er en selvutviklingsbok med en åndelig dimensjon. Her gir forfatterne råd og veiledning om hvordan man kan komme i kontakt med den positive kraften i seg selv. De formidler at alle mennesker har mulighet til å kunne oppnå større selvforståelse, selvtillit og selvaksept ved å lære å lytte til seg selv og sin egen intuisjon.

Boken er bygget opp på en måte som gjør den egnet både for nybegynnere og viderekommende innen selvutvikling, med en teoretisk og en praktisk del. Via en rekke bevisstgjørende meditasjonsteknikker gir den en innføring i det å opparbeide en større lydhørhet i forhold til seg selv; drømmer, ønsker og behov. Forfatterne gir i tillegg sjenerøst av egne erfaringer, og forteller om opplevelser og prosesser som har hatt avgjørende betydning for deres egne veivalg i livet. (Omtale fra forlaget)

Selvhjelpsbok som irriterer?
Boka er egentlig fint illustrert med beroligende bilder, og lettlest tekst. Det starter også bra, med en grei innføring i hva shakra er, og det å være til stede i egen kropp. Utover i boka er det ulike øvelser, blant annet å bli bevisst egen kropp, kjenne på sin egen aura, å komme i kontakt med hjertet og å flytte ut andres energier. Det er med andre ord mange andre ting som øves på før man får komme i kontakt med sin skytsengel.

Jeg synes at noen av øvelsene var greie å gjennomføre, mens andre øvelser ble vanskeligere. Jeg fikk aldri dreisen på å "klikke på plass" auraen min, og dessverre var det slik at nettopp denne øvelsen dannet grunnlaget for mange av de andre øvelsene. Dermed ga jeg opp hele greia. Boka føles også litt platt og overfladisk, med "oppskrifter" på hvordan man skal komme i harmoni med seg selv. Når jeg ikke fiksa oppskriften, ble jeg bare irritert. Jeg følte hverken at jeg ble bedre kjent med meg selv eller fikk inspirasjon, noe jeg trodde var en stor del av hensikten med en slik selvhjelpsbok.

Møtte jeg min skytsengel?
De profesjonelle anmelderene var ikke så veldig begeistra for denne boka. Dagbladets anmelder mente at dette var "en robust porsjon åndelig kvakksalveri", mens Aftenposten ikke var fullt så slem og kalte boka "en hobbypsykologisk verktøykasse for å takle stress og tidsklemma".

Jeg personlig mener at man skal gjøre seg opp sin egen mening. Boken ga meg ikke så veldig mye annet enn noe fint å hvile øynene på, et par søte ordtak, og forvirrig fordi jeg aldri klarte å "klikke på plass auraen min". Noen skytsengel møtte jeg ikke.

Vil du vite mer så kan du lese på hjemmesiden til Engleskolen:
http://www.astarte-education.com/