Født sånn eller blitt sånn?

Tittel: Født sånn eller blitt sånn?
Forfattere: Harald Eia, Ole-Martin Ihle
Gyldendal forlag, 2010
Antall sider: 300

Hvor mye av vår menneskelige natur og væremåte skyldes arv og hvor mye skyldes miljø? Dette forsøker boka fra tv-serien Hjernevask å svare på.

Da jeg første gang studerte psykologi på universitetet en gang tidlig på 90-tallet, så var et svært sentralt tema arv versus miljø. Jeg lærte raskt at det var et samspill mellom arv og miljø og at ikke den ene var dominerende over den andre. Det var ikke enten-eller, men begge deler. Det hørtes veldig fornuftig ut, syntes jeg.

I senere år har det variert mer i forhold til hva jeg har ment og trodd på. Etter flere år med studier på høgskolenivå, havnet jeg i en diskusjon med min mor. Hun fortalte om noen mennesker fra hjembygda som var blitt på ulik vis; noen alkoholikere, noen var svært gjerrige, noen ekstra aggressive, mens andre var ekstra gavmilde eller reserverte. Alle disse egenskapene mente hun skyldtes i hovedsak arv. Jeg var svært uenig, og kunne ikke forstå at det hadde mest med arv å gjøre. Disse fenomenene måtte jo ha mest med miljø å gjøre! I dag er jeg ikke så sikker, for kanskje hadde min mor rett? Hun sammenlignet nemlig sine observasjoner av 3-4 generasjoner mennesker, og hennes mor igjen hadde observert enda tidligere generasjoner. Hun mente at det var mange trekk som gikk igjen i flere generasjoner og at dette skyldtes arv.

Egentlig en ganske skummel tanke! Hvis faren din er narkoman, vil du ha større sjanse til å ha arvet hans tilbøyeligheter? Er man dømt til å bli slik som sine foreldre og forfedre? Har man ingen valg?

Ja, slike spørsmål kan man jo gruble på i det uendelige, og jeg synes dette er svært spennende! Derfor likte jeg også serien "hjernevask" selv om den fremstilte en svært forenklet syn på ting. Jeg var spent på boka, og den skuffet ikke! Der serien var svært forenklet og gjorde miljø-forkjemperene til syndere og de som fokuserte på arv til heltene, så er boka mye mer nyansert. Det liker jeg.

Boka tar opp mange spennende tema, slik som kjønn, sex, barneoppdragelse, sjalusi, homofili og rase. Ganske ømtåelige tema, med andre ord. Er man født homofil eller blir man sånn? Det er jo ikke mange år siden man mente at homofili var en sykdom som kunne kureres, og senere mente man at man valgte å bli homofil. I dag er den mest vanlige forklaringen at man er født homofil, det ligger i genene. Her er det ikke snakk om en teori om at arv og miljø fungerer i et samspill, men at arv er den dominerende tendensen. 

Jeg synes boka forøvrig er godt skrevet, lettlest men samtidig godt faglig begrunnet. I tillegg er det ispedd litt humor. Så til tross for min lesetørke så var dette en spennende og engasjerende bok som fikk meg til å tenke og filosofere over noen av livets spørsmål.

Ønsker du å lese mer om dette temaet og om boka så anbefaler jeg denne artikkelen i dagbladet: 

http://www.dagbladet.no/2010/04/19/kultur/debatt/kronikk/hjernevask/11350126/
Til slutt ønsker jeg å sitere slutten av boka. Dette var en fin avrunding, men så absolutt ingen avslutning i debatten om arv versus miljø.

"For dem av dere som mener biologien er farlig, ønsker vi likevel å komme med en liten appell som går ut over det rent vitenskapelige. Snarere enn å se på disse teoriene som reduserende eller deterministiske, bør man kanskje heller anerkjenne at det ligger en dyp humanisme i dem. I en tid der verdens konflikter deles etter stadig kulturelle skillelinjer, kan biologien kanskje tenne et slags håp om at vi tross alt ikke er så forskjellige. Der det intellektuelle liv forøvrig uavlatelig feirer våre forskjeller, under sine paroler om mangfold og multikulturalisme, forteller biologien at det faktisk finnes noe universelt; en felles menneskelig natur, som kanskje gir håp om en felles plattform."
(Eia og Ihle, 2010:274)