Tittel: Tyskerjentene - Historiene vi ikke ble fortalt
Forfatter: Helle Aarnes
Gyldendal forlag, 2009
Sjanger: Sakprosa, historie
Antall sider: 203
"Har nu lest boka. Det va sterkt!"
Dette var tilbakemeldingen jeg fikk av min mor etter at hun hadde lest ferdig denne boka.
Handlingen:
I boka "Tyskerjentene" får vi møte fem jenter og deres skjebner. Vi møter Yngvild fra Hammerfest (min hjemplass) som fikk barn med "fienden", Else som ble deportert til Tyskland etter å ha forelsket seg i en tysk mann. Gudrun ble lobotomert og døde av skadene etter at hun ble sperret inne på psykiatrisk avdeling som en følge av den behandlingen hun fikk etter krigen. Therese ble tvunget til å gi bort datteren sin. Ellen fikk først barn med en tysk pilot og bodde da i det statlige hjemmet "Lebensborn" under krigen, der jobbet hun også helt til litt etter krigens slutt. Disse jentene og deres historier blir presentert i hvert sitt kapittel. I tillegg har forfatteren gjort grundige undersøkelser og legger frem faktakunnskaper om litt mer generell karakter i tillegg til de private fortellingene. I andre del av boka får vi innblikk i hvordan livet til disse jentene utartet seg i senere tid.
Sterkt og rystende!
Ja dette er virkelig en sterk og rystende bok, og jeg er veldig enig i beskrivelsen min mor kom med. Det gir en dypere forståelse for situasjonen til veldig mange unge jenter under 2. verdenskrig. Jentene som valgte å bli kjærester og få barn med fienden ble ikke nådig behandlet når freden kom til Norge. Vi har alle hørt om mobbingen av jentene og "tyskerungene", snauklippingen og trakaseringen. Men denne boka forteller samtidig en mer rystende historie. Mobbingen gikk mye lengre! Blant annet ble veldig mange jenter fratatt sitt norske statsborgerskap på grunn av sin "løssluppenhet". Det brøt egentlig ingen lover, men etter krigen ble en lov laget som fikk tilbakevirkende kraft, noe som gjorde at mange norske jenter ble fratatt sitt norske statsborgerskap og deportert til et ødelagt Tyskland. Til og med så sent som i 2005 ble jentene nektet etterlatte-pensjon etter mannens dødsfall på grunn av sitt svik mot Norge.
Dette er nok en av de beste bøkene jeg har lest på lenge. Flere ganger under lesningen gråt jeg, og jeg følte et indelig sinne mot mennesker som kunne behandle sine egne på en slik ussel måte. Det var som om all frustrasjon og sinne over krigens urettferdigheter ble tatt ut over disse jentene som hadde forelsket seg i feile menn. Forfatteren har som sagt skrevet sakprosa, men jeg synes hun veksler ypperlig mellom nære fortellinger om de fem jentene og rystende og treffende faktaopplysninger. I tillegg er historiene ispedd bilder som leveliggjør historiene.
Det er ingenting ved denne boka som trekker ned. Dette er en fantastisk bok som fortjener å bli lest av mange! Jeg fikk ikke bare en dypere innsikt i hvorfor mange jenter valgte å bli sammen med tyske soldater, jeg fikk også en dyper innsikt i vårt eget lands historie og behandling av norske kvinner. De fleste tyskerjentene er i dag døde, men kanskje kan man rette opp noe av det gale ved å gi en oppreisning til de uskyldige tyskerbarna som fikk en uverdig og til dels brutal oppvekst.
Les også den fine anmeldelsen til Forskning fryder (klikk på navnet).
Enig - virkelig god bok. Og viktig! Har selv anmeldt boka: http://lunacia.net/?p=1679
SvarSlettTyskerjentene høres ut som en flott bok, jeg vet litt om temaet i boken så er ikke sikker på om jeg tør å plukke den opp. Kommer vel til å drukne i mine egne tårer mens jeg leser.
SvarSlettElin: ja jeg husker anmeldelsen din :)
SvarSlettLadybug: Jeg har også personlig kjennskap til temaet i boka, noe jeg tror mange i Norge har. Det er som sagt en svært gripende bok så tårene kommer nok. Samtidig er det ei bok med håp og forståelse. Jeg satt også igjen med gode tårer, hvis du skjønner hva jeg mener. Håper du leser boka, for den er noe helt for seg selv.
Veldig fin anmeldelse av en veldig viktig bok. Håper som deg at mange leser den.
SvarSlettDette hørtes bra ut, jeg fikk veldig lyst til å lese denne!
SvarSlett