Fra psykisk syk til psykolog

Tittel: Unyttig som en rose
Forfatter: Arnhild Lauveng
Cappelen forlag, 2006
Antall sider: 194

Arnhild Lauveng er en kjent person i Norge. Hun var pasienten med diagnosen schizofreni, som var innlagt på psykiatriske avdelinger i ca 10 år. Mot alle legers og psykologers odds, overvant hun sykdommen og er i dag forfatter og praktiserende psykolog. Symptomfri på 14. året, selv om diagnosen aldri har blitt strøket fra journalen hennes.

Arnhild har skrevet 3 bøker. Den første boka het "I morgen var jeg alltid en løve" og kom ut i 2005. Året etter kom denne boka. Begge er selvbiografier fra tiden hennes som psykisk syk, og med refleksjoner i etterkant som psykolog. Den tredje boka heter "Arbeidsmaur med gipset hjerte" og kom ut i 2008. Dette er ei fagbok om arbeidsliv og psykisk helse.

Dette står på baksiden av boka:
Har syke mennesker mindre verdi? Hvem skal definere hva bedring er, og må tidligere syke alltid være dobbelt så friske for å være friske? Arnhild Lauveng skriver med utgangspunkt i egne erfaringer, både fra tiden som pasient og med psykologens perspektiv. Hun er opptatt av hvordan vi omtaler og behandler personer med psykiske lidelser, og viser hvor viktig det er å se pasienter som mennesker - ikke bare som diagnoser. Forholdet mellom pleier og pasient, hvordan gode intensjoner i helsevesenet likevel kan få uønskede følger, om å gi folk tid når tid er det de behøver, om å bli tatt på alvor og få ekte medbestemmelse over egen livssituasjon - dette er noen av de viktige tema i denne boken

Min mening om boka:
Ja jeg er klar over at det har blitt litt vel mye psykologi og psykisk helse-litteratur på meg i det siste. Det henger sammen med at jeg nå jobber med å forberede undervisning innen faget psykisk helse. Jeg synes nemlig det er viktig at studentene lærer noe mer enn diagnoser og medikamenter, og en av de viktigste tingene jeg ønsker at de skal kunne er å ha respekt for den som har en psykisk lidelse, og å kunne se mer enn bare diagnosen. Jeg ønsker at studentene skal få en forståelse for at det er pasienten som vet mest om hvordan det er å være psykisk syk. Det er min plikt å videreformidle dette, slik at studentene ikke går ut i praksis i psykiatrien og godtar all slags behandling og væremåter fra fagmiljøet. Slagordet "Pasienten først" skal gjelde også innen psykisk helse!

Derfor leser jeg Arnhild Lauvengs bøker! Hun formidler på en meget god måte hva som trengs innen psykisk helsearbeid: Respekt for enkeltmennesket. At alle mennesker har en egenverdi, ikke ut fra hva den enkelte kan bidra med, men kun i kraft å bare være til. Hun illustrerer det så flott når hun innleder boka med dette diktet:

Jeg traff deg

på postkontoret i går.

Lang kø, mye stress,

og der lå du i vogna di og pludret, 

unyttig som en rose.

Ikke kan du skaffe mat, ikke klær, ikke hus.

Veik og tander er du, 

uten evne til å ta vare på andre, eller på deg selv.

Ingen verdens nytte gjør du, 

du bare ligger der, 

som en rose en alt for tidlig morgen.

Og du fikk meg til å smile til deg.

Etterpå tenkte jeg, 

når smilte jeg sist, 

i køen på posten, 

torsdag ettermiddag, i regnvær?

Og jeg ble så glad

for alt det unyttige som finnes.

Som roser.

Og babyer.

Og smil.

Denne selvbiografien er så flott skrevet at jeg anbefaler alle å lese den! Den engasjerer, forbløffer, gir deg både gleder og tårer, og ikke minst er den tankevekkende! Den handler ikke bare om psykisk sykdom, men om å leve livet. I tillegg skriver Arnhild meget fengende og godt. Hun har talent som forfatter, og forteller ting på en lettfattelig måte illustrert med eksempler alle kan kjenne seg igjen i. Ekstrabonusen med å lese denne boka er at man føler man blir kjent med et flott, tappert, inspirerende og sterkt menneske!