Senor Peregrino

"Senor Peregrino" er skrevet av Cecilia Samartin og kom ut i 2006. Denne boken kjøpte jeg ved en tilfeldighet for et par uker siden. Jeg trengte litt ekstra lesestoff og syntes historien virket interessant. Normalt liker jeg ikke at det skrytes for mye på et bokomslag (eller på et filmcover for den saks skyld). Det minner litt for mye om useriøs reklame, og da blir jeg bare mistenksom og tror at skrytet er veldig overdrevent fordi boka (eller filmen) egentlig ikke er så god.

På coveret står det å lese: "Den nye Isabel Allende ispedd en dose Paulo Coelho. Jeg bare elsker boken!" Dette er IKKE en ny Allende, for det finnes bare en av henne! Jeg ser heller ingen sammenligning med Coelho, og takk og lov for det! Denne dama skriver langt bedre! Hun klarer å formidle et budskap uten å bli for sentimental eller dramatisk i fortellerstilen. Cecilia Samartin skriver godt og levende.

Hva handler boka om?

Jamilet er en ung Mexikansk kvinne som rømmer til sin tante i USA etter at moren hennes dør brått. Endelig kan hun starte på nytt på et sted hvor ingen andre enn tanten vet om fødselsmerket hun bærer over store deler av kroppen. Hun har bare et ønske, og det er å få operert merket bort. Utfordringene er mange for denne unge jenta. Hun er illegal innvandrer som i tillegg er analfabet. Hvordan skal hun klare å skaffe penger til operasjonen?

Ved et lykketreff får hun seg jobb på det lokale psykiatriske sykehuset hvor hun får i oppdrag å stelle for senor Peregrino, en eldre mann som skremmer bort sine hjelpere raskere enn andre bytter truser. Etterhvert utvikler det seg en god tone mellom de to, og Peregrino forteller sin historie til Jamilet. Denne historien handler om Peregrino som ung mann i Spania og hvordan han forelsket seg og det som hendte i kjølevannet av dette. Jamilet trekker paralleller fra historien til sitt eget liv og sin håpløse forelskelse i nabogutten, Eddie.

Min mening:

Boka var lettlest og historien fengende. Ettersom jeg har jobbet på psykiatrisk sykehus så opplevde jeg derimot at deler av historien ikke var særlig troverdig, men det gjør ingenting. Historien virker som et eventyr. Når vi i tillegg veksler mellom å være i nåtiden og følger Jamilet, og i fortiden og følger Peregrino, så får vi 2 eventyr for prisen av en!

Karakterene er fint beskrevet, selv om det ikke er de store dybder som presenteres. Jamilet presenteres som en skjønnhet, men samtidig en naiv person. Jeg fikk nesten lyst til å sammenligne henne med Charlotte i "Sex og Singelliv": noen ganger kjempenaiv og godtroende, andre ganger sier hun noe som får henne til å virke så vis som en eldgammel filosof. Jamilet er hardtarbeidende og føyelig og innehar få negative eller dårlige egenskaper, kanskje bortsett fra sitt dårlige selvbilde.

Peregrino presenteres først som en bitter, kranglete og umulig mann, men gjennom historien hans får vi innblikk i hvordan den yngre mannen trollbinder folkemasser med sin godhet, visdom, sangtalent og skjønnhet. Hva har gjort denne mannen så forandret som han har blitt? Det hviskes om at han har drept et menneske. Stemmer dette?

Jeg vil ikke røpe mer av handlingen. Vil bare si at dette er en lettlest og fin bok, selv om den ikke strekker seg mot de store litterære høyder. Fin underholdning!