Bare vanlig vann

"Bare vanlig vann" er skrevet av svenske Kajsa Ingemarsson, en forfatter med stor suksess i Sverige. Tidligere har jeg lest boka "Skjebnehjulet" av samme forfatter, der oppdaget jeg at dama skriver på en lettlest og engasjerende måte. Me like! Vel, spenningen var stor hos meg. Kom boka til å leve opp til mine forventninger? 

Vi følger Stella Friberg, en suksessfull forfatter som er i gang med å skrive den tiende og siste krimboka om 1800-talls detektiven Franciska Falke. Stella bor i en rådyr leilighet, har et stort utvalg av eksklusive merkeklær, en sportsbil, hest, og en kjekk kjendiskjæreste. Høres ut som dama har alt, ikke sant? Vel, vi får ganske raskt et innblikk i Stellas liv og det er alt annet en flott. Til tross for alle pengene og alle de flotte tingene så er hun ikke lykkelig.

Ganske raskt får man en beskrivelse av hvordan Stella er som person. Hun er ekstremt kritisk, er uhøflig og brysk mot mennesker hun møter, og vi tar del i hvordan hun i tankene sine rakker ned på alle hun møter. Hun dømmer andre svært hardt. Etterhvert siver Stellas usikkerhet og følelse av mindreverd og ensomhet frem. Når hun rakker ned på andre så merker man etterhvert at hun egentlig har ganske negative tanker om seg selv. Forfatteren presenterer disse tankene og følelsene til Stella på en humoristisk og litt sarkastisk måte. Det fungerer fint, synes jeg.

Kyniske Stella får etterhvert en del problemer, viser det seg. Hun oppdager lekkasje i den lekre leiligheta si og må tilkalle håndtverker. Det viser seg at å reparere lekkasjen krever en nærmest totalrenovering av både bad, stue og kjøkken, og Stella ender opp med å måtte leve på en "byggeplass" i flere måneder. Det hjelper ikke på at hun opplever skrivesperre midt opp i det hele, og deadlinen for innleveringen av manus nærmer seg faretruende. Den kjekke kjæresten har spurt om de skal flytte sammen, og Stella har store valgets kvaler på grunn av dette. Ikke så rart med tanke på de store problemene hun har med intimitet og nærhet med andre mennesker.

Etterhvert mykner inntrykket av Stella, vi møter foreldrene hennes og skjønner straks hvorfor hun har blitt som hun har blitt. Når hun opplever svik, utroskap og forfølgelser så er det ikke rart at man får medfølelse med dama. Man ønsker jo at hun skal få det bedre, både med seg selv og med andre mennesker rundt seg. Og kanskje er det slik at man må ramle langt ned, oppleve en krise, før man kan forandre seg selv og sine holdninger til livet og lykke?

Kajsa skriver veldig drivende og godt, som hun gjorde i sin tidligere bok jeg har anmeldt. Jeg leste den 500 sider lange boka på et par dager. Det er humor og alvor. I tillegg synes jeg at forfatteren behersker kunsten å gi en troverdig personkarakteristikk slik at man kjenner igjen både sterke og svake sider i seg selv. Selv om hovedpersonen i boka er veldig ulik meg, så kan jeg allikevel kjenne igjen en del følelser og tanker.

Det jeg derimot ikke likte like godt var de mange oppbruddene der vi leser det Stella skriver om i sin krimbok. Man tvinges da til å følge to historier på samme tid. Jeg synes dette ble litt i overkant, og krimhistorien om Franciska Falke er ikke så veldig spennende. Kanskje er det populært å skrive ei bok med flere historier? Jeg har lest flere bøker i det siste som forsøker seg på dette, blant annet "Senor Peregrino" og "Genesis" Vel, i dette tilfellet synes jeg ikke det fungerte så bra. Historien om Stella og hennes liv er faktisk nok, og selv om vi følger henne i prosessen med å skrive bok så synes jeg denne delen kunne vært kuttet mye ned på.

Bortsett fra den rare inndelingen så synes jeg dette er ei fin, underholdende og leservennlig roman. Anbefales!