Skogen - en litt for lang krim

Tittel: Skogen
Originaltittel: Into the woods
Forfatter: Tana French
Land: Irland
Oversetter: Henning Kolstad
Cappelen forlag, 2007 
Sjanger: Krim
Antall sider: 505
Denne boken er lånt på biblioteket

Noen ganger går det skikkelig tregt med lesingen min, og med boken "Skogen" gikk det veldig sakte! Faktisk har jeg brukt over en måned på en stakkars krimroman, og jeg er ikke sikker på hvem sin skyld det er. Nå har jeg vært opptatt med andre ting; jobb, studier, nytt liv og nye vaner, ja stort sett ting som krever en del tankevirksomhet. Men ærlig talt.... jeg skal da vel klare å lese ei bok på rimelig tid på tross av dette?

Så jeg skylder litt på boken også. Hadde man kuttet ut et par hundre sider sånn midt i boken, hadde det vært mye bedre. Det blir for langtekkelig, for kjedelig i midtpartiet. Men begynnelsen, og de siste 150 sidene er veldig gode! Dermed fikk jeg valuta for å holde ut, og nå når jeg har lest ferdig er jeg stort sett fornøyd.

Skogen er den første krimboken til Irske Tana French. Jeg lot meg villt begeistre av hennes tredje bok: "Flukt", som jeg hadde som årets påskekrim. Hennes litterære kvaliteter er så absolutt tilstede i denne boken også, men den er nok ikke så godt gjennomarbeidet som "Flukt". Handlingen foregår også denne gangen i Dublin. Etterforskeren Rob og hans kollega Cassie tar et oppdrag der en 12 år gammel jente har blitt funnet drept i skogen i en forstad til Dublin. Det er tilfeldigvis den samme skogen som Rob opplevde å miste sine to beste venner da han selv var 12 år gammel. De tre kameratene gikk inn i skogen, og bare Rob ble funnet; sjokkskadet og med innsiden av skoene fulle av blod. Har disse to sakene en sammenheng?

Jeg vil ikke røpe for mye av boka, men kan si at jeg opplevde den som kjedelig og litt forutsigbar ganske lenge, helt til den tok en litt uventet vending mot slutten. Allikevel er det ingen wow-faktor her for min del. En litt over gjennomsnittet god krimroman, og det er mest språket som trekker opp snittet. Tana er et funn av en forfatter, og jeg ønsker veldig gjerne at hun skal skrive noe annet enn krim. Hennes styrke ligger nemlig i å skildre de mellommenneskelige relasjonene.

Kakerlakkene

Tittel: Kakerlakkene - Bok nummer to i serien om Harry Hole
Forfatter: Jo Nesbø
Aschehoug forlag, 1998
Sjanger: Krim
Antall sider: 337


Dette er bok nummer to i serien om Harry Hole, og mitt tredje møte med forfatteren (jeg tyvstarta og leste "Sorgenfri" først). Denne gangen går turen til Thailand, og Harry får i oppdrag å oppklare et mord på en norsk ambassadør som ble funnet knivstukket i et sjuskete hotellrom. I Thailand møter vi også skyggesidene, og får innblikk i barneprostitusjon, opiumsbuler og en helt annen kultur.


Umiddelbart fenget ikke denne boken like mye som de to andre jeg har lest, og jeg begynte å ane symptomer på at jeg holdt på å gå lei hele fyren. Men utover i boka tok det seg opp, og jeg beholdt iveren min etter å fortsette med serien.

Men jeg tenker at hadde jeg ved et uhell plukket opp denne boka først, så hadde jeg nok ikke vært så ivrig Jo Nesbø-leser i dag. Dette ble bare en middels god bok for meg, egentlig.

Da kan du heller kose deg med å lese om hvor fornøyd jeg var med "Sorgenfri" og "Flaggermusmannen". 

Flaggermusmannen

Tittel: Flaggermusmannen - Første bok i serien om Harry Hole
Forfatter: Jo Nesbø
Sjanger: Krim
Aschehoug forlag, 1997
Antall sider: 338

Etter å ha lest den fantastiske boka "Sorgenfri" av samme forfatter, skjønte jeg raskt at jeg var blitt avhengig og blodfan av forfatteren Nesbø. Det var ingen vei utenom, jeg måtte starte på bok en i serien om Harry Hole.

Handlingen:
Harry Hole havner i Australia og skal oppklare et mord. Han tilbringer tid i de mer dystre delene av Sydney, og vi stifter bekjentskap med Aboriginer og deres hverdag i et Australia som ikke akkurat har behandlet dem pent. Etterhvert som Harry famler i blinde for å forsøke å oppklare saken, blir vi også kjent med Harry selv og hans indre demoner.

Hva i all verden er det som er så spesielt med Nesbø?
Tenk at jeg skulle like Jo Nesbø! Det hadde jeg faktisk aldri forutsett. De fleste andre norske krimforfattere som er populære og anerkjente, vel de liker jeg ikke noe særlig. Ikke er jeg overbegeistra for krimsjangeren heller, selv om jeg gjerne leser en krim av og til. Hvis jeg leser krim, så liker jeg ikke noe særlig krimserier med tørre etterforskere og uoriginale røvere, noe det er overflod av i bokjungelen.

Så hvorfor falt jeg for Jo Nesbø? Vel, det er bare noe ved måten han skriver på som fenger. En litt markaber, tørr-vittig humor som jeg liker veldig godt preger skrivingen. En poetisk måte å uttrykke seg på har han også. Da blir det en mørk, humoristisk, depressiv men samtidig lur blanding som jeg finner uimotståelig. Sleng inn en stor posjon intelligens og kløkt samt fabelaktige beskrivelser av hovedkarakterene, så har man en suksess som dette! Ja, og selvsagt er det en spennende, overraskende og actionfylt krimserie. Voilà! Full pott!

Ikke full score:
Bok nummer en er veldig god, og svært lettlest. Den gikk unna på ganske få timer, til tross for at jeg leste den i høst rett etter at jeg hadde begynt på et spennende masterstudium. Men den var ikke like god som "Sorgenfri", synes jeg. Tatt i betraktning at dette var debuten til Nesbø, så imponerer den allikevel.  I hvertfall såpass mye at jeg fortsatt henger med i serien og kastet meg over bok nummer to.

Nesbø fikk Rivertonprisen i 1997 og Glassnøkkelen i 1998 for denne krimdebuten.

Jeg har oppdaget Jo Nesbø!

Okei, jeg innrømmer at jeg er litt treg av meg. Mens nesten hele Norge har lest Jo Nesbø og trykket ham til sitt bryst, så har jeg stått på mitt og tenkt at dette bare er enda en kjedelig krim jeg ikke gidder å lese. Vel, ved en tilfeldighet begynte jeg å lese "Sorgenfri" i sommer, og siden da har jeg ikke lest annet enn Jo Nesbø! .... (og litt vitenskapsfilosofi, men det er mest pliktlesing).

Tittel: Sorgenfri
Bok nummer 4 i serien om Harry Hole
Forfatter: Jo Nesbø
Sjanger: Krim
Aschehoug forlag, 2003
Antall sider: 378

Handlingen:
Romanen åpner med et usedvanelig brutalt bankran som ender i et drap. En filialsjef i Oslo-banken får 25 sekunder på å tømme minibanken. Han bruker seks sekunder for mye, og en ansatt, Stine Grette, blir drept. Det blir satt på store ressurser for å finne ut av ranet/drapet, blant annet med to uavhengige etterforskningsgrupper. Harry leder den ene gruppen sammen med den nyutdannede Beate Lønn. Tidlig i etterforskningen blir han lokket hjem til en gammel flamme, den mystiske og forførende Anna. Den kvelden får Harry en «blackout», tilsynelatende etter for mye å drikke, og når det ikke kunne bli verre, så blir Anna funnet død i sengen.

Dette var mitt første møte med Harry Hole, og da var det kanskje ikke så lurt å begynne på bok nummer 4 i serien på hittil 9 bøker. Men det var sommerferie, og jeg var bortreist. Jeg plukket opp denne boka helt tilfeldig, og tenkte at det ville bli ei grei tidtrøye på late sommerdager. Det endte med at jeg satt oppe til langt på natt fordi jeg "bare-må-lese-ett-kapittel-til-før-jeg-legger-meg".

Til tross for at jeg hoppet på toget i fart, og midtveis i reisen, så var det en virkelig fornøyelig reise! Jeg bestemte meg raskt for at jeg må lese hele Harry Hole-serien. Jeg må vel gå så langt som å si at jeg herved erklærer meg selv som Jo Nesbø-fan!

Jeg falt fullstendig for måten Nesbø skriver; det er rått, poetisk, spennende, utfordrende, originalt, humoristisk og totalt oppslukende! Nå forstår jeg hvorfor "alle" i Norge (og snart resten av verden) digger Jo Nesbø!

... en liten digresjon: Jeg liker at Jo Nesbø liker navnet mitt! Beate brukes både i denne boka, og han har skrevet en sang om Beate.

En lapskaus av en historie

Tittel: Strindbergs stjerne
Forfatter: Jan Wallentin
Oversatt fra svensk av: Trude Marstein
Cappelen Damm forlag, 2011
Antall sider: 457

På slutten av 1800-tallet forsvinner tre svenske polarforskere etter en ballongferd til Arktis. Over tretti år senere blir kroppene deres funnet, men svært få kjenner ekspedisjonens egentlige formål og hva slags utstyr den unge fysikeren Nils Strindberg hadde med seg: et kors og en stjerne. Mer en hundre år etter denne luftferden oppdages et lik som knuger et gammelt kors i hendene. Historikeren Don Titelman dras mot sin vilje inn i jakten på stjernen som sammen med korset utgjør en nøkkel. (Hentet fra bokelskere.no)


Et heftig sammensurium av en skrøne:
Dette er ei bok som har blitt rost opp i skyene, og jeg må innrømme at jeg hadde ganske høye forventninger til denne boka også (jeg må slutte med det tullet om å forvente så mye!). Vel, det begynte riktig så bra, og jeg ble revet med i historien om den pilleknipsende, ustødige og jødiske historikeren Don Titelman som forsøker å finne ut av et mysterium han tilfeldigvis blir dratt inn i.

Men så utvikler historien seg til et sammensurium av forvrengning av historiske fakta om Strindberg og cos ekspedisjon til nordpolen for hundre år siden, nazisymboler, første verdenskrig, 150 år gamle mennesker som jakter på den samme hemmelige inngangen, og skurker som jakter på korset og stjernen. Ja, historien er fortsatt godt fortalt og med et driv som gjør at man leser seg glatt igjennom boken, men det blir liksom litt for mye av det gode, synes jeg.

Boka har blitt sammenlignet med Dan Browns forfatterskap, og den ser jeg. Det er mye fart i historien, og den drives frem i en blanding av historiske fakta og vill diktning, men jeg synes også at Wallentin er litt utspekulert forfatter som benytter seg av mange velkjente historier og karakterer. Jeg får assosiasjoner til flere av Dan Browns bøker, til flere av karakterene i Stieg Larssons bøker, og det er også visse likheter med vår egen norske Tom Egeland.

Andre som har lest boka:
En blogger som er opptatt av Strindbergs og cos ferd mot nordpolen har lest denne boka og ble ikke særlig imponert:
http://ingenioer-andrees-luftferd.blogspot.com/2011/02/mer-om-wallentins-roman.html

Bestselgerklubben roser denne boken opp i skyene, og sier at det er ikke for ingenting at boken har blitt solgt til over 20 land allerede før den ble gitt ut:
http://www.bestselgerklubben.no/800/800.asp?ArticleId=18506&typ=normal

Konklusjon:
Jeg plasserer boken sånn midt imellom. Dette er lettlest, fengende, fartsfylt og fantasifult, men litt vel overdrevent i støytene. Man kommer ikke nær personene og jeg får ikke medfølelse med den litt tafatte og pillemisbrukende hovedpersonen. Så føler jeg meg en liten tanke lurt, sitter igjen med en litt emmen smak i munnen av å ha blitt servert en lapskaus av ulike krimhistorier og fatacybøker.

Hurra for årets beste krimbok!

Tittel: Flukt
Originaltittel: Faithful Place
Forfatter: Tana French
Oversetter: Henning Kolstad
Cappelen Damm, 2011
Antall sider: 448

WOW sier jeg bare! Endelig en knallgod krimbok jeg ikke klarte å legge fra meg. Jeg lover at dette er topp vare, både språkmessig og innholdsmessig!

Handlingen:
Handlingen er lagt til Dublin, en av mine favorittbyer (så allerede her scorer historien gode poeng).  Hovedpersonen er den middelaldrende spaneren Frank Mackey som er en skilt mann med en 9 år gammel datter han forguder. Da han var 19 år gammel planla han å rømme hjemmefra sammen med sin daværende kjæreste Rosie. Men Rosie dukket aldri opp den kvelden de skulle dra. Det eneste han fant var en lapp der Rosie sa at hun dro til England. Frank kuttet all kontakt med sin voldelige, fattige og dysfunksjonelle familie. Tyve år senere ringer søsteren hans og forteller at de har funnet Rosies koffert i et av nabohusene. Frank tvinges tilbake til sin barndoms gate, Faithful Place, og til den familien han sverget på å aldri se igjen. Det han finner ut der, snur opp-ned på mange ting!

Hurra!
Dette må være årets krimbok! Jeg bare digger, digger den! Språket er lekende lett, humoristisk, fandenivoldsk og svært godt! Spenningen er der fra første side, men heldigvis tipper den aldri over. Det er hverken heseblesende eller overdrevent. Ingrediensene er både forsvinning, mord, familievold og psykologiske skildringer av ulike dysfunksjonelle familiemedlemmer. Hovedpersonen selv, Frank, er et kapittel for seg, og liker å tirre andre mennesker og spiller definitivt ikke etter lover og regler. Samtidig må man jo bare synes litt synd på mannen som mistet sin første store kjærlighet, jobber nærmest døgnet rundt, og sliter fortvilet med å holde sin kjære datter unna sin sprø og voldelige familie. Jepp, her har du både uløste mordgåter og dystre familiehemmeligheter i en salig blanding!

"Det var lurt at jeg nøt normaliteten mens den var der. Innerst inne, allerede mens jeg hyttet med neven mot himmelen og bannet på at jeg aldri mer skulle sette min fot på brosteinene i dette helvetet, måtte jeg ha skjønt at Faithful Place ville ta dette som en utfordring. Gaten hadde ikke gitt meg tillatelse til å forlate bygningen, og nå ville den komme for å hente meg." (Side 179)

Jeg gir egentlig ikke terningkast på bøker, men denne gangen må jeg bare si at det blir full pott!


VGs anmelder var også begestret for boka. Han sier blant annet dette:
Det som skiller bøkene hennes fra den gjengse krimbok, er forfatterens evne til å skape psykologisk troverdige karakterer med dybde og masse trøkk. Hun er en stor miljøskildrer, som tør å dvele ved stoffet. French skriver ikke bare god krim, hun skriver gode romaner. Er dette også en spennende krim? Ja, om enn ikke av det heseblesende slaget. Krim for de litt kresne, kunne man si. Og takk Fanden for det!

Sukkerdøden av Unni Lindell - min første Lindell-opplevelse

Tittel: Sukkerdøden
Forfatter: Unni Lindell
Aschehoug forlag, 2010
Sjanger: Krim
Antall sider: 427

Dette er den 8. romanen i serien om krimetterforskeren Cato Isaksen, men i denne boka spiller Cato en birolle og hovedfokuset er på Marian Dale, den tøffe men også litt sky og skadeskutte unge etterforskeren.

Handlingen:
Boka begynner meget lovende og trigger spenningen: Ei svært overvektig jente står i et konditori og holder på å bestille kaker da hun plutselig husker en episode som barn da lillebroren hennes døde. Foreldrene sa det var krybbedød, men Kari Helene husker plutselig noe annet. Hun kontakter sin gode venn, kripos-sjefen Martin Egge, og vil møte ham for å fortelle hva hun husker. Før Kari Helene rekker å snakke med ham, så blir Martin drept. Etterforsker Marian Dale tar saken, og dette er i tillegg veldig personlig. Marian var veldig nært knyttet til Martin.

En advarsel:
Aller først en liten advarsel før du leser hva jeg mener om boka: i lang tid har jeg hatt mange andre ting å tenke på og har hatt lite leselyst. Jeg begynte å lese Sukkerdøden i oktober en gang, og den har blitt lest stykkevis i løpet av disse månedene. Dette vil nok påvirke hvordan jeg har opplevd boka. Ja, så herved er dere advart!

Ja, så var det min mening:
Dette er første bok jeg leser av Unni Lindell, og jeg tror ikke jeg blir å løpe til nærmeste bokhandel for å skaffe flere bøker av henne med det første. Jeg har jo fått med meg at Lindell er en svært godt etablert og anerkjent krimforfatter, men jeg tror ikke dette er noe for meg.

Starten på boka var forsåvidt veldig god, og det resulterte i at jeg leste den første delen av boka med stor iver. Dessverre syns jeg det ble kjedelig ganske raskt. Jeg følte ikke at jeg kom i dybden på noen av karakterene, selv om det sikker var meningen at man skulle det tatt i betraktning alle de detaljerte beskrivelsene og hintene til Marians tragiske oppvekst og oppbygningen til at Marian, Kari Helene og Jukka (en annen karakter knyttet til den avdøde kripossjefen) skulle møtes. Vel, det falt igjennom og ledet til ingenting. Marian minnet også en del om Lisbeth Salander fra Stieg Larsson bøkene, bare det at jeg ikke følte med Marian slik jeg lot meg rive med av Lisbeth.

Det var ikke bare karakterene i boka jeg følte en distanse til, men også språket til Unni Lindell føles distansert og uten innlevelse, nærmest som en sitering av fakta. Siden jeg ikke har lest noe av denne forfatteren tidligere, så vet jeg jo ikke om hun vanligvis skriver på denne måten, eller om hun har vært uheldig denne gangen. Jeg lot meg som sagt ikke rive med av språket heller. Ikke misforstå, språket er ikke dårlig, den bare føles distansert.

Konklusjon:
Denne boka ble veldig midt på treet for min del, jeg ser for meg at mange krimelskere vil like boka godt, men for meg var det ingen stor opplevelse. Kanskje leste jeg krim på feil tidspunkt, da jeg var uengasjert og ellers opptatt med andre ting i livet. Boka minnet litt om "Fasandreperne" av Jussi Adler-Olsen, der noen av skurkene blir avslørt tidlig i boka mens man får avslørt hele plottet til slutt. Men som sagt, helt dårlig var den ikke, for da hadde jeg aldri gidda å lese hele boka.

Det er andre bloggere som er mer positiv til denne boka enn jeg: Anitas blogg og Godt lesestoff er langt mer positive enn jeg er. Dessuten kan du besøke Unni selv på hennes blogg her: http://unnilindell.no/

De gales øy - en knallgod thriller!

Tittel: De gales øy
Originaltittel: Shutter Island
Forfatter: Dennis Lehane
Originalspråk: Engelsk
Oversatt av: Hege Mehren
Norsk utgivelse: Cappelen forlag, 2004
Antall sider: 293


WOW sier jeg bare! 
Denne boken tok meg med storm fra første side og holdt stand helt inn til mål! Dette er thriller på sitt beste!

Handlingen: 
Det er sommeren 1954. Teddy Daniels og marshall-kollegaen Chuck Aule ankommer Shutter Island, ei øy for de kriminelle med alvorlige psykiske lidelser. De skal etterforske forsvinningen av Rachel Solando, ei dame som drepte sine tre barn og som nå er pasient på øya. Det viser seg snart at mange ting ikke stemmer. Hvordan har Rachel klart å rømme fra ei lukket celle med maksimum sikkerhet? Hvorfor virker alt personale så uinteressert i å oppklare saken? Hva er dette for en slags øy, egentlig? Her foregår det mange ting i kulissene! På toppen av det hele blåser det opp til storm, og det er umulig å komme seg bort fra øya.

Her får du både i pose og i sekk:
Det er ikke alle som bryr seg så veldig mye om hvordan språket i ei bok er, så lenge historien er bra. Andre legger mer vekt på språket mens innholdet ikke nødvendigvis må være i sentrum. Vel, her får du både i pose og sekk. Forfatteren skriver på en litt barsk måte med kortere setninger uten for mye dill-dall, men samtidig er språket veldig levende og man suges inn i historien. I tillegg er det et til dels humoristisk språk, og flere ganger humret jeg for meg selv mens jeg leste. 

Historien er også drivende god! Det er et plott som driver deg frem hele tiden uten at det blir heseblesende. Vi følger hendelsene i løpet av fire dager på øya fra Teddys ståsted, og vi tar også del i hans mer og mer merkelige drømmer. Avlutningen er knallgod, og selv om jeg nok hadde noen mistanker underveis, så var det langt ifra alt jeg skjønte før i siste kapittel. Ting blir mer og mer forvirrende, og etterhvert spør man seg selv "hva er sannheten og hva er løgn?"

Det var så godt å endelig lese en god krim/thriller etter å ha slitt meg halvveis igjennom mange middelmådige krimbøker. Så kanskje er jeg litt ekstra begeistra for boka nettopp på grunn av det. Eller kanskje lar jeg meg alltid fascinere litt ekstra av gale mennesker og psykiatrien. Jepp, det har nok spilt en rolle! Men jeg tror samtidig dette er ei bok som mange vil like. Litt grøss, litt krim, litt løsing av koder, litt forvirring og litt fortidsdrama, ja her får du egentlig full pakke spør du meg!

Underveis når jeg leste boka, så tenkte jeg at "dette kan jo bli en knakende god film!". Ja, det har flere enn meg tenkt, og filmen er allerede kommet ut. Den heter "Shutter Island" og spilles av Leonardo de Caprio i hovedrollen. Den vil jeg gjerne se!  

Trude Teige kommer med ny bok

Trude Teige kommer med ny bok. Dette er ei krimbok, og hovedpersonen er journalisten Kaisa Koren. Jeg synes den første boka var veldig grei lesning, så jeg tror nok jeg kommer til å lese denne boka også.

Her kan du lese min vurdering av den første boka til Trude: "Noen vet". (Klikk på navnet på boka så kommer du til min anmeldelse)

Hvilke bøker gleder du deg til i høst?
 

Krim fra Barcelona

Tittel: Mørke netter i Barcelona
Forfatter: Alicia Gimènez-Bartlett
Land: Spania
Oversetter: Henning Hagerup
Juritzen forlag, 2010
Antall sider: 392

Denne boka har jeg fått av Juritzen forlag for en stund siden, men jeg husker ikke helt hvorfor. Det har gått litt i surr i det siste, da jeg har mottatt ganske mange bøker fra ulike forlag, i tillegg til at jeg har bestilt en del bøker selv. Så... for de som lurer på hvorfor jeg mottar bøker hele tiden, så er svaret.... JEG ANER IKKE! Vel, jeg tror ikke jeg har lovet noen sjela mi (såvidt jeg vet) i bytte mot disse bøkene, og jeg er heller ikke sikker på om jeg blir å lese alle bøkene jeg har fått.

"Mørke netter i Barcelona" virket iallefall lovende, så jeg bestemte meg for å først la mannen teste ut krimboka. Han likte den veldig godt, og humret og lo flere ganger der han satt i solveggen. Det virket jo lovende! Han prioriterte også å lese fremfor å spille poker med oss andre i familien, og boka ble slukt på en dag eller så. Hans dom var at dette var en knakende god krim.

Hva handler boka om:
Et lik blir selvfølgelig funnet (man må alltid ha et lik i ei krimbok, eller?). Petra Delicado og hennes tørrvittige og fordomsfulle assistent Fermín Garzón blir satt på saken. Det som først ser ut til å være en død uteligger som har blitt slått ihjel, viser seg etterhvert å være noe helt annet. Vi følger etterforskningen etterhvert som bevisene rulles frem, og vi stifter bekjentskap med den frittalende og litt eksentriske Petra. Hun er tidligere advokat, 40 år og har flere mislykkede ekteskap og forhold bak seg. I denne boka følger vi hennes kvaler og turbulente forhold til en sær psykolog som på død og liv vil flytte sammen med Petra.

Ble jeg overbevist?
Det var morsomt å lese en krim skrevet av en spansk forfatter. Petra var en helt annen mennesketype enn de trauste, kjedelige nordeuropeiske detektivene. En befriende forandring. Hun er rappkjefta, intens, følsom, fyrrig, sær og kranglete. Jeg storkoste meg med å bli kjent med de ulike karakterene i boka, spesielt Petra og Fermin. Forfatteren er dyktig til å skrive, det er masse humor og mange spenstige dialoger mellom Petra og assistenten. Jeg håper at flere av bøkene om Petra Delicado blir oversatt til Norsk, for spansken min er nok litt rusten for å være ærlig. Jeg kan stort sett bare ting som "Vamos a la playa" og "Zerveza, por favor".

Det eneste som trekker litt ned er at selve krimhistorien ikke er så voldsomt spennende. Selve historien har ingen driv slik som f.eks Dan Brown kan ha, eller mystikk slik som Tom Egeland skildrer det. Ja, selve etterforskningen var litt platt, og jeg følte ikke at jeg på død og liv måtte finne ut hvem morderen var.

Men bevares, det er en svært underholdende, vittig, morsom og leserverdig krim. Passer fint i solveggen om sommeren eller i sofaen under et pledd til høsten.

Sirkelens ende versus da-Vinci koden

Tittel: Sirkelens ende
Forfatter: Tom Egeland
Aschehoug forlag, 2001
Antall sider: 400

Denne boka kom ut i 2001 og solgte et forholdsvis beskjedent antall bøker. Etter at "Da-Vinci koden" hadde gått sin seiersgang i 2004, så ble denne boken trukket frem igjen fra glemselen og annonser som "den norske utgaven av da-Vinci koden". Vel, etter å ha lest "Sirkelens ende" ser jeg at det er visse likheter mellom bøkene, men jeg ser også store forskjeller. Så ikke la deg lure til å tro at dette er likt "Da-Vinci koden", for det er det ikke. Det kan jo være både positivt og negativt.

Hva handler boka om:
Sirkelens ende handler om arkeologen Bjørn Beltø. Han dumper tilfeldig borti et skrin som han forsøker å gjemme fra "snuskete" arkeologer som forsøker å smugle det ut av Norge. Etter mange løgner og villspor viser det seg at skrinet inneholder en hemmelighet som er så stor at den må forbli skjult for menneskeheten. Kun et lite utvalg mennesker kjenner til skrinet, og ingen kjenner den hele og fulle sannheten som strekker seg 2000 år tilbake i tid. I tillegg kjemper Bjørn med sine personlige demoner. Han forsøker å holde seg såpass i psykisk ballanse at han unngår en reinnleggelse på psykiatrisk, i tillegg til at han grubler på om farens død for over 20 år siden virkelig var en ulykke eller ikke.

Beltø versus Langdon:
Ja, er det egentlig så mange likheter mellom de to bøkene? Både ja og nei. Det ER flere likheter, både i teoriene som blir presentert om Jesus og det at begge er spenningsromaner. Men det er like mange forskjeller. For det første er språket adskillig bedre i "Sirkelens ende" enn i "da-Vinci koden". Den store styrken ligger nok i Egelans språk, som er både oppfinnsomt, underholdende og beskrivende på en veldig god måte.

Det er også store forskjeller i hovedpersonene. Beltø er en nerdete, usikker og psykisk ustabil albino. Langdon er en anerkjent forsker, som er både kjekk og smart og har livet sitt på plass (tilsynelatende iallefall). Jeg må si at persongalleriet til Egeland i denne boka fungerer langt bedre enn Dan Browns famlende forsøk på dybde i karakterene sine. 

Dessverre er denne boka ikke like spennende som "da-Vinci koden". Tempoet er satt ned med adskillige hakk, nesten til det kjedsommelige til tider. Først halvveis ut i boka føler jeg at det skjer ting og jeg blir med i historien. En annen ulempe var at jeg allerede var blitt kjent med mange av teoriene og de "overraskende" løsningene hadde jeg hørt før. Dermed forsvant den store spenningen i boka. Dette opplevde jeg ikke med "da-Vinci koden" rett og slett fordi teoriene var da helt ukjente for meg. Jeg må også få tilføye at jeg er ikke en utpreget krim-elsker, og dette den andre krimboka på rad jeg leste. Kanskje det hadde blitt en krim-overdose på meg? Vel, jeg valgte allikevel å fullføre, så det betyr jo tross alt at boka var god!

Konklusjonen må være at ønsker du ei bok som tar deg med i et heseblesende triller-løp fra side en, så velger du "da-Vinci koden". Krever du et bedre språk og et roligere tempo uten alt for mange amerikanske fakter, så velg "Sirkelens ende". Begge er gode bøker, på hver sin måte. Egeland har forøvrig i avslutningen på boken skrevet et flott og avklarende etterord om likhetene og ulikhetene mellom hans bok og den omdiskuterte "da-Vinci koden".

Krimbok for foreldre?

Tittel: "Hold tett"
Originaltittel: "Hold tight"
Forfatter: Harlan Coben
Oversetter: Sissel Busk
Norsk utgave: Cappelen Damm, 2010
Original utgave: Penguin group, 2008
Antall sider: 398

Alle som har tenåringer i hus vet at det kan inneholde både gleder, sorger og utfordringer. Plutselig er den søte, snille og glade gutten blitt til den innesluttende, tause og fraværende unge mannen. Du lurer på hva i all verden som foregår i hans liv, men hvis du spør får du kanskje i beste fall et par korte grynt til svar. Enn hvis du i tillegg blir alvorlig bekymret for tenåringens ve og vel, hva gjør du? Er du villig til å spionere for å finne ut sannheten?  Her ligger mye av historien i denne krimromanen.

Hva handler boka om:
Familien Baye oppdager med forferdelse at sønnen Adam sakte, men sikkert endrer atferd. Han blir innesluttet og veldig lite meddelsom etter at kompisen Spencer begår selvmord. I sin desperasjon over å føle at de mister kontrollen, blir foreldrene etter mange runder med seg selv enige om å installere et spionprogram på sønnens datamaskin for å finne ut hva han egentlig holder på med for tida. Plutselig en dag dukker det opp en kryptisk e-post med ukjent avsender på Adams datamaskin: "Hold tett og alt går bra"

I tillegg til familien Baye så dukker flere parallelle historier opp. Vi møter Nash, en psykopat som dreper flere uten synlig grunn. Naboen til Baye har en sønn som trenger nyretransplantasjon og det viser seg at faren ikke er den egentlige faren. Datteren i Baye-familien har ei venninne som har blitt mobbet av læreren på skolen i tillegg til at faren er alene med ansvaret for jenta. Vi møter mange mennesker, og etterhvert knyttes disse menneskene og historiene sammen.


Dette mener jeg:
Dette er en krim med moralske undertoner; Hvor mye av ungdommens privatliv trenger vi som foreldre å vite noe om? Blir det egentlig tryggere og bedre hvis man vet alt? Hvor langt er det forsvarlig som forelder å gå når ens egen sønn er i vansker? Jeg liker å tenke over etiske problemstillinger, samtidig som jeg ønsker å underholdes når jeg leser krim. Denne boka har en fin fordeling mellom underholdning og ettertanke, synes jeg. 

Boken er velskrevet og lettlest, og har denne "må bare lese et kapittel til før jeg sovner" - kvaliteten over seg. Det er et stort pluss! Som regel leser jeg en krim for å bli underholdt, og det er forfatteren flink til. Jeg stusset imidlertid noen steder på oversettelsen. Det er ikke store greier å henge seg opp i, bare små bagateller som at ordet "den" blir brukt mye. Kanskje det ikke egentlig skyldes oversettelsen heller, kanskje det er forfatterens måte å skrive på?

Jeg hadde også litt vanskeligheter med å se for meg hvordan disse historiene og menneskene skulle knyttes sammen, og av og til følte det som om jeg leste flere enkeltstående fortellinger. Mot slutten knyttes alt sammen på en god måte, synes jeg. Skulle jeg ha noe å utsette på slutten, er det nok at den kunne vært litt lengre. Det hele var liksom over så raskt etter å ha bygd opp fortellingen over lang tid.

Alt i alt var dette en fin krim å kose seg med i påsken. Den underholdt meg og bød på mange akutelle problemstillinger som jeg kunne kjenne meg igjen i. Allikevel må jeg nok si at jeg liker adskillig bedre krim av den gode, gamle sorten a-la Agatha Christie. Her ble det litt for mange elementer inn i historien på samme tid.


Til slutt en undring: hvorfor i all verden har de oversatt boken "Hold tight" med "Hold tett"? Jeg likte den engelske tittelen bedre.

En annen blogger som har lest denne boka er Bokdama. HER kan du lese hva hun mente om boka.

Lettlest og underholdende krimdebut

For ei uke siden leste jeg denne forespørselen på ei nettside som heter bokelskere. Ei dame som het Heidi Halvorsen fortalte der om at hun hadde skrevet ei bok og slet med å få den markedsført. Jeg foreslo da at hun kunne kontakte bokbloggere og høre om noen var interesserte i å lese boka hennes for så å blogge om den. Det ville Heidi veldig gjerne, så hun sendte meg en signert utgave av boka si og ønsket meg god lesning.

Nå har jeg lest boka. Det som aller først slår meg er en undring...... Hva er det som gjør ei bok populær? Hva er det som gjør at ei bok selger mye? Handler det kun om hvor god boka er? Eller handler det også om markedsføring? Jeg tenker at disse to tingene går hånd i hånd. Samtidig tror jeg at det fins mange bøker rundt om i verden som kan være meget gode, men som aldri selger godt nettopp fordi den er lite/dårlig markedsført. Heidi har valgt å utgi boka si på et lite forlag, der hun har hatt stor frihet til å utforme boka si selv, men der gjennomslagskrafta og markedsføringen er liten. Jeg kikket forresten på de andre bøkene som dette forlaget har gitt ut, og jeg kan ikke si at jeg har hørt om en eneste av disse. Det kaller jeg dårlig markedsføring.

Boka jeg fikk tilsendt og som jeg nå har lest heter "I sin hånd" og er skrevet av Heidi Halvorsen. Det er en krimbok og handler om fotballproffen Johnny som bor i England sammen med sin vakre samboer Monika. Jeg vil nok karakterisere boka også som en psykologisk thriller. En en dag brister idyllen når Monikas venninne Renate forteller at hun har fått barn, og barnets far er Johnny. Monika reiser fra Johnny, og han forsøker fortvilet å ornde opp i dette. I tillegg dukker det opp hendelser som virvler opp gamle skjelett fra Johnnys fortid. Vi får også møte morderen og får innblikk i hvordan hun tenker og hva hun har gjennomgått. Boken starter med å fortelle hvordan hun som liten jente ble seksuelt misbrukt av faren. En dag dør han liggende oppå henne, og den lille jenta er i sjokk og tror hun har drept faren sin. Med andre ord, sterk lesning allerede fra den første siden.

Hva synes jeg om boken?
Jeg opplevde dette som en meget lettlest, underholdende og spennende bok! Allerede fra første side er jeg med i historien, og den slipper meg ikke før boka er ferdiglest. Det er flere overraskelser og vendinger i historien, og jeg må bare si at forfatteren har en svært livlig fantasi! Det er også spennende å lese når deler av historien sees fra morderens side og deler fra Johnnys side. Flere ganger endte jeg opp med å synes synd i morderen og ikke på offeret!

Det er forresten historien som er fokus i denne boka, og det tror jeg er en av grunnene til at den er lettlest (i tillegg til at den har et godt og lettlest språk). Det kastes ikke bort sider på utenomsnakk eller kjedelige beskrivelser av ting som ikke er sentralt. Samtidig opplever jeg ikke boka som overfladisk. Jeg føler at jeg får et veldig godt bilde av hovedpersonene i boka. Noen ganger synes jeg imidlertid det gikk litt for fort i svingene. Hendelsene kom nesten litt for brått på. Så dette er ikke en bok hvor det stoppes opp og dveles ved ting. Men det er vel heller ikke passende for en krim.

Jeg vet ikke hvorfor, men jeg har veldig lyst til å anbefale forfatteren å begynne å skrive bokserier. De som skriver virkelig gode bokserier kan få en stor leserskare, tjene til livets opphold og få et seriøst forlag i bakhånd. Forfatteren skriver på en veldig fengende måte, noe jeg tror hadde gjort seg veldig bra i en bokserie. I tillegg har hun en meget god fantasi, og jeg ser for meg at det ville ha blitt en serie som aldri ble kjedelig.

Boka "I sin hånd" er ingen tungvekter i litteraturens verden, den byr heller ikke på tekster til ettertanke og refleksjon. Dette er lettlest, underholdende, fengende og med mange overraskende momenter. Jeg tror dette er ei bok de aller fleste ville ha likt å slappe av med i godstolen.

Hvis du vil lese mer om boken eller om forfatteren så kan du besøke hennes blogg eller hennes hjemmeside.

"Fasandreperne" kommer snart til en bokhandel nær deg

Aschehoug forlag sendte meg denne boken rett før jul. Jeg har tidligere anmeldt DENNE boka som samme forlag har sendt meg. Jussi Adler-Olsen hadde jeg hørt om tidligere, men ikke lest noen av bøkene hans. Denne boka har heller ikke kommet ut i Norge, men det planlegges visst en lansering i løpet av januar. Da er det jo sikkert kjekt å la noen bokbloggere få lese boka, og kanskje skape litt omtale og blest omkring lanseringen. "Fasandreperne" er såvidt jeg skjønner, en bestselger i Danmark. Det at en bok er populær i et land trenger forsåvidt ikke å bety at den blir populær i andre land, så det er jo spennende å se om denne boka vil slå like godt an her i Norge.

Handingen i boka:
Dette er bok 2 i serien om etterforskeren Carl Mørk i avdeling Q, som er spesialenheten for etterforskning av drap osv. Carl og hans assistent Assad får en sak i fanget som virker å være oppklart for lenge siden. I 1987 blir et ungt søskenpar funnet myrdet. Mistanken rettes mot en ungdomsgjeng fra en kostskole i nærheten. Denne gjengen består av 5 gutter og ei jente. Det er imidlertid ikke nok bevis mot gjengen. Etter 9 år melder imidlertid den ene i gjengen seg selv for politiet og tilstår drapet. Han sitter ennå inne i fengsel. Hvorfor skal de da oppta saken når den er avgjort? Vel, nye ting dukker opp og etterhvert som Carl Mørk og assistenten hans nøster opp ting, så blir det klart at det kan være flere som i dag er samfunnstopper som har sluppet unna med drap på samvittigheten. I tillegg virker det som om en rekke andre overfall, og etterhvert flere drap, kan skyldes samme gjeng.

Hvem er så denne gjengen? Den ene sitter i dag i fengsel, en døde i en jaktulykke for noen år siden etter å ha skutt seg selv i foten, de tre andre mennene lever velstående liv med luksus og gode kontakter blandt andre velstående mennesker i Danmark. Den siste, jenta, Kimmie lever på gata og har gått i dekning. Det viser seg at Kimmie sitter på hemmeligheter som kan avsløre hele gjengen og alt det brutale de har gjort. Selvfølgelig gjør de tre maktpersonene i gjengen alt for å oppspore sin tidligere venninne slik at hun ikke kan skade dem.

Min mening om boka:
Først og fremst synes jeg det var litt merkelig å få avslørt gjerningsmennene helt i begynnelsen av historien. Det minnet meg nesten litt om Columbo, den serien som gikk på 70- og 80-tallet hvor vi først fikk se hvem som var drapsmannen og hvordan drapet var begått, for deretter å se detektiven i aksjon og hvordan han etterforsket for å finne frem til løsningen. Altså, vi (leserne og titterne) får servert svaret før detektiven. Vel, jeg likte serien Columbo, men jeg var usikker på om jeg ville like denne boka.

Det viste seg at boka var god, med en historie som drev fremover slik at jeg bare "måtte" lese et kapittel til... og et til... og et til. Den inneholdt mye ondskap og gru, slik at man ikke ville tro at mennesker kunne være så ondskapsfulle. Samtidig var det fascinerende. De tre maktmennene fra kostskolegjengen vises som nesten ensidig slemme og grusomme, mens Kimmie får man sympati for. Men er det rett? Er det slik at Kimmie er et offer selv om hun bor på gata? Det dukker også opp flere drap, sjalusi, narkotika, vodtekt, dyremishandling og andre grufulle ting.

Hovedpersonen i boka, etterforsker Carl Mørk, blir jeg ikke helt klok på. Jeg får inntrykk av en sliten, gretten mann som egentlig ikke er noe spesielt smart eller dyktig. Det er heller ingen god beskrivelse av hvordan han ser ut, og først langt ut i boka får man vite om hans familiesituasjon. Jeg fikk ikke helt tak på mannen, følte jeg. Kanskje er det fordi jeg ikke har lest den første boka, kanskje presenteres han bedre der? Ikke vet jeg.

Jeg var også litt usikker på oversettelsen. Originalspråket er dansk, og det synes jeg skinner gjennom i oversettelsen også. Både måten setningene er bygget opp, og enkeltord som er danske gjør at jeg ikke får det helt til å flyte på godt norsk. Vi sier for eksempel ikke "tøs" i norge.

Alt i alt er dette en god og underholdende bok, men jeg savner nok litt mer dybde i de ulike karakterene i boka. Det blir mye action, blod og grusomheter, og lite troverdig til tider. Men det er min mening. Boka fungerer som lett underholdning, og av og til er det akkurat det man trenger.

Karin Alvtegen.... dronningen av psykologisk krim?

I vår bestilte jeg en bok ved en tilfeldighet fra et nettsted. Jeg hadde aldri hørt om forfatteren, men boktittelen interesserte meg. Boken het Skam og var skrevet av en svensk forfatter ved navn Karin Alvtegen (besøk hennes hjemmeside her). Nå, bare noen få måneder etter, har jeg slukt alle 5 bøkene hun har skrevet! Jeg kan vel allerede røpe at dette er bøker som er verdt å få med seg!

Generelt om bøkene:
Hun har skrevet følgende 5 bøker
- Skyld (2002)
- Savn (2003)
- Svik (2004)
- Skam (2006)
- Skygge (2008)

Det jeg først og fremst liker ved alle bøkene er at de er lettleste! Virkelig lettleste! Allikevel blir de ikke for lette, slik som f.eks en del kiosklitteratur kan være. Teksten flyter veldig lett, og hun skriver på en veldig levende og engasjerende måte. Hun er spesielt flink til å fange opp de ulike karakterene og gir en levende beskrivelse av mange karaktertrekk vi alle kan kjenne oss igjen i. Spenningen foregår både på det indre og det ytre plan.

Alle 5 titlene handler om følelser, og det er ingen tilfeldighet at alle titlene begynner med bokstaven S. Det er som om bøkene hører sammen, selv om de skildrer vidt forskjellige historier av meget forskjellige mennesker.

Her er en kort beskrivelse av hva bøkene handler om:

Skyld handler om Peter Brolin som blir lurt av en fremmed kvinne til å levere en pakke til en person hun sier er sin mann. Det viser seg at denne pakken har et skremmende innehold og før han vet ordet av det er den angstfylte og innesluttede Peter dratt inn i noe han ikke aner rekkevidden av. Dette er en intens historie med en overraskende vri.







Savn I femten år har Sibylla vært en del av Stockholms uteliggermiljø. All hennes tid går med til å skaffe mat for dagen og å finne et sted å sove. En natt er hun helt tilfeldig på feil sted. En mann blir drept, og altfor mange spor peker mot Sibylla. Ingen har spurt etter henne på femten år, men plutselig er hun Sveriges mest ettersøkte person. Denne historien fenget meg spesielt!








Svik Eva og Henrik har levd sammen i 15 år. Plutselig en dag innser Eva at Henrik har en elskerinne. Når han nekter for utroskapen opplever Eva løgnene hans som et utilgivelig svik, og i sinne og desperasjon bestemmer hun seg for å hevne seg. Denne hevnen viser seg å få uante følger. Her skildres tankene, følelsene og handlingene til både Eva og Henrik. Pass på, denne historien får deg til å ALDRI våge "one night stands" igjen!







Skam er om fete, innesluttede Maj-Britt og vellykkede Monika. Begge bærer på en skam som driver dem til vanvittige handlinger. Maj- Britt er blitt ond og avvisende, og terroriserer hjemmehjelpen. Monika er derimot en suksessrik lege, beundret av både kolleger og bekjente. Denne suksessen klarer hun ikke å nyte. Både Maj-Britt og Monika får opplevelser som gjenoppvekker de onde minnene, og livene deres blir forandret for alltid. Men det er først når de to møtes, at alt blir satt på spissen. Dette var den første av disse bøkene jeg leste og som gjorde at jeg kjøpte alle de andre bøkene. Hvis du bare skal lese en av bøkene så velg denne!





Skygge Sønnen av nobelprisvinneren og forfatteren Axel Ragnerfeld bygger opp et helt firma i glansen av sin fars forfatterskap, og lever behagelig og utmerket av sin fars prestasjoner og berømmelse. Men da hushjelpen til den myteomspunne mannen dør, blir det opptakten til en avdekking av uhyggelige familiehemmeligheter, mystiske forsvinninger og mørke gjerninger. Det viser seg at hushjelpen har testamentert pengene sine til en ukjent ung mann som er hittebarn og som ikke kjenner avdøde. Etterhvert triller den ene hemmeligheten etter den andre ut i lyset, og det er både mord, selvmord og andre elendigheter vi får servert her. Uhyggelig spennende!





Det gjør ingenting hvis du ikke er så glad i krim. Du trenger ikke å like krim i det hele tatt for å lese disse bøkene. Jeg er ingen ihugga krimleser, selv om jeg har fått med meg bøkene av Dan Brown og Stieg Larsson. Disse bøkene byr ikke på mord i første avsnitt eller intens jakt etter morderen, de skisserer ikke en kriminell underverden med narkotika og revolvere. Det du derimot får ved å lese disse bøkene er rare, merkelige karakterer som ved første øyenkast ikke du har noe til felles med, men på en eller annen måte kjenner du igjen alle de vonde, negative og nedbrytende følelsene disse menneskene har. Spenningen bygger seg opp over tid, og det ligger alltid flere overraskelser på lur i disse historiene.