Favoritt på bokstaven R

I ukens boktema hos Anette er det bokstaven Q som har kommet for tur. Men jeg har ikke lest noen bøker som begynner på Q. Derfor hopper jeg over den bokstaven!

Neste bokstav er R, og her har jeg flere favoritter. "Ringenes herre" står høyt på lista! Men jeg må være så ærlig å si at min favorittserie som ung (slutten av tenårene og begynnelsen av 20 årene) var "Raija- serien" skrevet av Bente Pedersen (1986-1994). Jeg var helt oppslukt!

Serien handler om Raija, som på 1700-tallet blir solgt og fraktet fra Nord-Finland til Nord-Troms og Finnmark. Her opplever hun harde kår, mystikk, overtro, men også den store kjærligheten. 

Nå vet jeg ikke om jeg hadde likt den serien like godt i dag, i en alder av snart 40. Men jeg har planer om å lese serien på nytt en gang i fremtiden. Det tror jeg blir et spennende prosjekt.

Sofia på Måkøya igjen

Tittel: Sofia på Måkøya
Andre bok i serien: Mørke følelser
Forfatter: Kristine S. Henningsen
Sjanger: Romanserie
Schibsted forlag, 2011
Antall sider: 253

Etter at jeg blogget om bok en i serien om Sofia fra Måkøya, så ble jeg kontaktet av forlaget som ønsket å sende meg bok nummer to i serien. De virket fornøyd med blogginnlegget mitt, og det fulgte ingen forpliktelser til å blogge om denne boka. Jeg bruker jo å blogge om alle bøkene jeg leser, ikke bare for å underholde dere lesere, men også for min egen del. På den måten har jeg alltid oversikt over hvilke bøker jeg har lest og hva jeg syntes om dem.

Handlingen i serien: 
I første bok får vi vite at Sofia fra Sør-Norge, kommer nordover til Måkøya som lærervikar. Her forelsker hun seg i fiskeren Magnus, og opplever å bli godt tatt imot av rektor, de fleste elevene på skolen og det eldre ekteparet hun må leie rom hos. Det er imidlertid ikke alle som er like begeistret for Sofia, deriblant noen av slarvekjærringene i egnebua. I bok to fortsetter Sofia som lærervikar etter juleferien hjemme sørpå. Forholdet til Magnus blir mer intenst, Sofia flytter på egen hybel og sniker inn guttebesøk. Det skjer også et par andre dramatiske hendelser på øya, og et aldri så lite mirakel.

Min opplevelse:
Sofia på Måkøya virker fortsatt som en fin serie å lese. Språket er fortsatt greit og spenningen holdes ved like. Imidlertid føler jeg oftere og oftere at historien er plassert på et fremmed sted jeg ikke kjenner, selv om forfatteren sier serien er basert på min mors hjemplass, Måsøy. Kanskje er det en ulempe at jeg kjenner Måsøya så godt, og kanskje er det urettferdig at jeg sammenligner historien i boka med det jeg vet fra før. Men det er ikke til å unngå, og jeg merker at forfatteren kun har overfladiske kunnskaper om øya.

Jeg opplever også at karakterene i boka blir veldig stereotype. Dette opplevde jeg jo i første bok også, men da håpet jeg at det ville rette på seg i bok nummer to. Det gjør det dessverre ikke. Den sjalu Eva blir mer sjalu, den litt tafatte og vinglete Magnus forblir det samme, den ekle naboen er fortsatt ekkel, og de slarvete damene i egnebua er fortsatt likens. Sofia selv føler jeg ikke at jeg klarer å identifisere meg med, og da blir jo mye av innlevelsen i boka borte.

Det er fortsatt en grei leseropplevelse, bare jeg klarer å legge vekk bildene mine av Måsøy, og heller forsøker å leve meg inn i selve serien og den verden forfatteren har skapt der. Historien er god, ikke misforstå, jeg er ikke bare negativ! I serien er det mange hendelser på godt og vondt, både store og små. Hendelser som gjør at man ønsker å finne ut mer av hva som skjer.

Sofia på Måkøya

Tittel: Sofia på Måkøya
Første bok i serien: Vikaren
Forfatter: Kristine S. Henningsen
Sjanger: Romanserie
Schibsted forlag, 2011
Antall sider: 217

Året er 1964, og på Måkøya er de uvante med miniskjørt og selvsikre byjenter. Sofia forlater venner og familie i Oslo for å jobbe som lærervikar på den lille øya i Finnmark, og må takle både fordommer og sjalusi. Men hun møter også den barske fiskeren Magnus ...

Dette er romanserien som er sterkt inspirert av min mors hjemplass; Måsøy i Finnmark. Selve øya er en godt skjult perle, men alle som har satt sine føtter her har ikke klart å glemme den! Jeg tilbragte alle mine barndoms somre på denne vakre øya, løpende rundt mellom husene, på stranda, oppå klippene og på kaia. Det var fritt og det var spennende!

Jeg ble derfor veldig glad da Solgunn sendte meg denne boka, og jeg var svært spent på hvordan det ville være å lese ei bok som er basert på en plass jeg kjenner så godt. Men aller først vil jeg advare dere: Jeg er ingen stor leser av romanserier (kioskserier, som de kalles). Jeg syns som regel språket blir for enkelt, historiene forutsigbar, karakterene for ensidige, og jeg liker ikke å lese om 1700-og 1800-tallet! Derfor var jeg spent på om jeg ville like denne, og hadde det ikke vært for at serien var basert på et sted jeg kjenner veldig godt så hadde jeg aldri plukket opp denne boka.

De første 80 sidene irriterte jeg meg over at hovedpersonen, Sofia, var svært lik alle andre hovedpersoner jeg har lest om i lignende serier: vakker selv om hun ikke vet det selv, ben i nesa men samtidig veldig snill og god, kaster seg ut i utfordringer, får mange blikk og mye interesse fra menn, og blir mislikt og misforstått som person til tross for at hun gjør alt rett.

Men etter hvert vokser liksom historien på meg, og det er riktig så fornøyelig å lese. Ikke minst takket være et godt språk! Her er det ingen slurving med språket, og det blir ekte når dialogen er skrevet på ekte Måsøydialekt. Dette er godt gjennomarbeidet. Jeg synes fortsatt at flere av karakterene i boka kunne vært mer mangesidige, og ikke så utpreget gode eller onde, snille eller slarvekjærringer. Men kanskje må det slike klisjèer til i ei bok som skal fenge?

Jeg likte svært godt at settingen var lagt til ei øy som minner sterkt om Måsøy. Det synes jeg forfatteren stort sett har fått til veldig godt, med få avvik i hvordan det ser ut nå. Hun beskriver veldig godt den flotte sandstranda og den smale veien som går nesten ned i fjæra, dyrelivet, de flotte fjellene og det sterke havet. Menneskene kan jeg også kjenne igjen, og moren min fortalte at telefonsentraldama lyttet til alle samtalene i virkeligheten også, slik som det ble beskrevet i boka.


Er dette en romanserie som vil fenge andre enn de som er spesielt knyttet til Måsøy? 
Ja det tror jeg faktisk. Det virker som en fin historie som har en universell appell om det å finne kjærligheten, søke lykken et fremmed sted, og kanskje også om å bli kjent med mennesker på godt og vondt. Når innpakningen er flotte kulisser på ei værhard men spennende øy, og et godt språk, så tror jeg denne romanserien har potensiale. Jeg skal iallefall kjøpe bok nummer to i dag.

... også savner jeg Måsøy ekstra mye i dag, og gleder meg veldig til sommerferie i mammas barndomshjem, med havutsikt og måseskrik.

Her er forresten link til hjemmesiden til en mann fra Måsøy som har mange flotte bilder fra øya. Verdt et besøk!
http://sverren.net/

Teppefall, fin bokserie fra nordnorge

I enkelte perioder må jeg pløye gjennom veldig mye (og til tider tung) faglitteratur i forbindelse med jobben min som høgskolelærer. Da kan det være befriende å lese noe lettfordøyelig og litt overfladisk. Det siste året har jeg lest 2 kioskserier, den ene har jeg anmeldt tidligere (Nordlys). Den andre serien jeg har lest heter "Teppefall" og er skrevet av Gro Gravem og Kamilla Mathisen.

Den første boka heter "bak masken" her blir vi kjent med Andrea, som er en vanlig nordlandsjente, men hun bærer på en drøm om å bli skuespiller. Til tross for at moren hennes er sterkt imot det, drar hun til Oslo for å søke lykken. Til å begynne med går alt bra. Hun får nye venner og føler at hun endelig er fri. I tillegg møter hun mannen i sitt liv. Thorbjørn er en kjekk, høy og mørk politimann. Men noe ved ham skurrer. Andrea virvles inn i et lidenskapelig forhold, som snart spinner ut av kontroll.



Serien er på 14 bøker, den siste boka kom ut nå i november. Dette er en veldig engasjerende historie, og det er mange ting som hovedpersonen kommer bort i; et vanskelig forhold til moren sin, mishandling, løgner, bedrag, intriger, hemmeligheter, drømmer, skuespill, kjærlighet og vennskap. I tillegg skjer store deler av historien i Tromsø, hvor jeg har bodd. Det er både underholdende og opprivende å lese om Andrea og hennes liv.

Jeg synes dette har vært en god bokserie, velskrevet og underholdende. Man får medfølelse for hovedpersonen og hennes kamp for livet. Det er aldri kjedelig rundt denne jenta, og av og til synes jeg hun blir litt vel mye "drama-queen". Allikevel blir det ikke urealistisk, fordi hun er jo skuespiller og det virker troverdig at hun reagerer slik hun gjør. En god historie om ei sterk jente som møter mye motgang.
  
Hvis du liker å lese bokserier (eller kiosklitteratur) så anbefaler jeg deg å kikke innom Tones bokside. Hun har anmeldt de fleste seriene. Her er det mange gode tips og anmeldelser.

Nordlys - Kioskserie fra 70-tallet

Bokserien Nordlys tar oss med til 70-tallet. Vi følger Karen og hennes 6 barn i alderen 15 til 25 gjennom et helt tiår med gleder, sorger, overraskelser og dramatikk. Karen bor i Vestbygd i Nordland, men handlingen utspiller seg på mange andre steder i tillegg. Blant annet på Vestlandet, i Finnmark og i Oslo. I tillegg drar noen av barna utenlands, og vi får beskrivelser av både London, Belfast og Berlin.

Denne serien er skrevet av Synnøve Eriksen (f.1963). Hun har hovedfag i litteraturvitenskap og har tidligere skrevet seriene "Bergfoss" og "Doras datter".

Personkarakteristikk:

Karen: er 6 barnsmor, skilt og driver kafe i Vestbygd.

Paul: Eldste sønn til Karen. Svært kjekk, men seriøs. Studerer i London. Har kjæreste i London men forelsker seg i en mye eldre kvinne i Vestbygd. Hvem velger han?

June: I første bok får vi høre at hun har stukket av dagen før bryllupet. Etterhvert får vi vite hva som har skjedd med henne og vi følger hennes liv og hennes store kjærlighet i et krigsherjet Belfast

Erling: Har nettopp sluppet ut av fengsel etter et mislykket ran, og forsøker å få livet på rett kjøl. Han har en sønn, Thomas, som han ønsker å være med på å oppfostre og går inn i et kjærlighetsløst forhold på grunn av dette. Imens tenker han på Lena i Vestbygd som han elsket.

Fay: Livlig lærerstudent som bor på vestlandet sammen med sin samboer David.

Annine: Flytter til Oslo for å studere på universitetet. Har overnaturlige evner og kan lese andres tanker. Dette er i perioder vanskelig for henne. Finner etterhvert den store kjærligheten, og det holder på å ende ganske så dramatisk

Connie: Er minste jenta i familien, sliter ekstra med kjærlighet og livet generelt. På folkehøgskole går det galt, og livet blir aldri det samme for henne.

I tillegg presenteres mange andre karakterer, og historiene og livene deres flettes sammen.


Jeg har ikke lest så mange kioskserier de siste årene, rett og slett fordi jeg ikke synes det er så spennende å lese om 1800-tallet og tapt/håpløs kjærlighet. Denne seren fattet jeg interesse for nettopp fordi handlingen er lagt til Nordnorge, og til 70-tallet, da jeg var barn. Jeg visste ikke så mye om forfatteren fra før, og var spent på om dette var en serie jeg ville fortsette å lese.

Nå er bok nummer 13, den siste boka kommet ut. Den ligger på nattbordet mitt og venter på meg. Jeg har fulgt Karin og hennes familie gjennom mange ulike opplevelser, og det blir nok litt vemodig å si farvel til de alle. Synnøve skriver ganske levende, og hun veksler mellom de ulike karakterene slik at vi blir godt kjent med de fleste i boka. I og med at det er så mange karakterer i boka så synes jeg det blir noen løse tråder her og der, jeg skulle gjerne visst mer om Annine og hennes overnaturlige evner eller livet til June i Belfast, men det vies ikke alltid like stor plass. Vi blir liksom kjent med en karakter for så at det skifter til flere andre. Jeg er ikke sikker på at det fungerer like godt hele tiden, selv om det fører til at man bare MÅ kjøpe neste bok fordi man lurer på hvordan alle har det og hvordan det går med dem.

Vi får også mange referanser til at dette er snakk om 70-tallet. Synnøve beskriver mange ting i detalj, hvilken sang som var populær disse årene, hva som skjedde i nyhetsbildet, hvilke klær personene gikk i, hva de spiste, hva som gikk på tv osv. Dette er med på å skape en fin ramme og dra oss tilbake til 70-tallets tankegang. Vel, av og til synes jeg det blir litt for mange beskrivelser, nesten til det kjedsommelige, men det varer ikke så lenge så er hun på rett spor igjen og vi får ta del i tankene og hendelsene i deres liv.

Jeg synes dette er en koselig serie å lese. Ikke de store litterære høyder, og tidvis litt dårlig språk, men det gjør liksom ingenting. Det er fortsatt en nær og varm historie om vanlige og uvanlige mennesker og hendelser. Hver bok er på litt over 200 sider, og detter går raskt å lese. Jeg brukte i snitt 1-2 dager på å lese ferdig en bok. Ulempen med å lese en serie mens den er "fersk" er jo at man må vente i 2 måneder på neste bok. Dette slipper man nå... Vil du lese denne serien så er jo alle 13 bøkene kommet ut, og du slipper ventingen.