Hva var det nå denne het igjen?

Tittel: Englevakt
Originaltittel: Angel Puss
Forfatter: Colleen McCullough
Oversetter: Kjersti Løvaas
Schibstedt forlag, pocket, 2010
Antall sider: 348

Jeg hadde tatt med meg flere bøker da vi dro på en 2 ukers ferietur, men ingen av disse bøkene fristet noe særlig. Derfor endte jeg opp med å handle inn et par pocketbøker, og denne boka var en av disse. Jeg hadde aldri hørt om hverken forfatteren, forlaget eller boka tidligere, og forsiden så heller ikke så veldig tiltalende ut. Baksiden fenget derimot interessen min. Der sto det følgende:

Sydney på 60-tallet: Unge Harriet Purcell flytter inn i et hus med en underlig blanding mennesker, der latteren sitter løst og kjærlighetslivet blomstrer. 

Husvertinnen er som en mor for alle, og hun leser deres skjebner i tarotkort og krystallkuler. Harriet våger å gå nye veier. Hun trekkes mellom flere menn, en alvorlig student, en gift lege og en frisinnet kunstner. Hun opplever vennskap, kjærlighet, magi – og et lite barn som ikke kan snakke, men som taler til hennes hjerte.

Englevakt er et sterkt familiedrama, skrevet med en mesterlig hånd som holder lesere fast fra første til siste side. Colleen McCullough vant verdensberømmelse med Tornefuglene i 1977. Etter en karriere som lege og nevrolog ble hun forfatter på heltid og har lykkes i mange sjangre - historiske romaner, krim og drama. 


Min opplevelse av boka:
En av hovedgrunnene til at jeg begynte å blogge om bøker var for at jeg selv skulle ha en oversikt over de bøkene jeg har lest for bedre å huske de. For det er mange bøker jeg har lest som jeg har glemt kort tid etter, ikke alle bøker fester seg like godt i hukommelsen min. Dette er nok en av disse bøkene. Selv om det bare er et par uker siden jeg leste boka så hadde jeg helt glemt boktittelen og navnet på forfatteren! Dette er med andre ord innen minneverdig bok.

Det betyr heller ikke at boka er dårlig. Jeg koste meg mens jeg leste, den var underholdende og lettlest, egentlig helt greit til en avslappende ferie. Det var ingen store irritasjonsmomenter, og heller ingen dødperioder i historien. Men som sagt.... en ganske gjennomsnittlig bok som fort går i glemselen. Det er ingen stor dybde i historien, den berører meg heller ikke på noe plan, men jeg liker hovedpersonen Harriet. Det er morsomt å lese om 60- tallets moral i kontrast til den løsslupne gjengen hun havner sammen med. Jeg får litt sånn "legeroman"-følelse, med tanke på alle mennene i Harriets liv og de valgene hun må ta. Samtidig er det ingen typisk "happy ending", men en litt rar slutt.

Tja, hva skal jeg si.... Les den hvis du vil, la være hvis du ikke gidder. Det er jo alltid helt opp til hver enkelt hva man liker. Jeg synes det var greit å kaste bort et par tre kvelder på denne boka, men som sagt hadde den fort gått i glemselen hadde det ikke vært for at jeg blogger om alle bøkene jeg leser.

Senor Peregrino

"Senor Peregrino" er skrevet av Cecilia Samartin og kom ut i 2006. Denne boken kjøpte jeg ved en tilfeldighet for et par uker siden. Jeg trengte litt ekstra lesestoff og syntes historien virket interessant. Normalt liker jeg ikke at det skrytes for mye på et bokomslag (eller på et filmcover for den saks skyld). Det minner litt for mye om useriøs reklame, og da blir jeg bare mistenksom og tror at skrytet er veldig overdrevent fordi boka (eller filmen) egentlig ikke er så god.

På coveret står det å lese: "Den nye Isabel Allende ispedd en dose Paulo Coelho. Jeg bare elsker boken!" Dette er IKKE en ny Allende, for det finnes bare en av henne! Jeg ser heller ingen sammenligning med Coelho, og takk og lov for det! Denne dama skriver langt bedre! Hun klarer å formidle et budskap uten å bli for sentimental eller dramatisk i fortellerstilen. Cecilia Samartin skriver godt og levende.

Hva handler boka om?

Jamilet er en ung Mexikansk kvinne som rømmer til sin tante i USA etter at moren hennes dør brått. Endelig kan hun starte på nytt på et sted hvor ingen andre enn tanten vet om fødselsmerket hun bærer over store deler av kroppen. Hun har bare et ønske, og det er å få operert merket bort. Utfordringene er mange for denne unge jenta. Hun er illegal innvandrer som i tillegg er analfabet. Hvordan skal hun klare å skaffe penger til operasjonen?

Ved et lykketreff får hun seg jobb på det lokale psykiatriske sykehuset hvor hun får i oppdrag å stelle for senor Peregrino, en eldre mann som skremmer bort sine hjelpere raskere enn andre bytter truser. Etterhvert utvikler det seg en god tone mellom de to, og Peregrino forteller sin historie til Jamilet. Denne historien handler om Peregrino som ung mann i Spania og hvordan han forelsket seg og det som hendte i kjølevannet av dette. Jamilet trekker paralleller fra historien til sitt eget liv og sin håpløse forelskelse i nabogutten, Eddie.

Min mening:

Boka var lettlest og historien fengende. Ettersom jeg har jobbet på psykiatrisk sykehus så opplevde jeg derimot at deler av historien ikke var særlig troverdig, men det gjør ingenting. Historien virker som et eventyr. Når vi i tillegg veksler mellom å være i nåtiden og følger Jamilet, og i fortiden og følger Peregrino, så får vi 2 eventyr for prisen av en!

Karakterene er fint beskrevet, selv om det ikke er de store dybder som presenteres. Jamilet presenteres som en skjønnhet, men samtidig en naiv person. Jeg fikk nesten lyst til å sammenligne henne med Charlotte i "Sex og Singelliv": noen ganger kjempenaiv og godtroende, andre ganger sier hun noe som får henne til å virke så vis som en eldgammel filosof. Jamilet er hardtarbeidende og føyelig og innehar få negative eller dårlige egenskaper, kanskje bortsett fra sitt dårlige selvbilde.

Peregrino presenteres først som en bitter, kranglete og umulig mann, men gjennom historien hans får vi innblikk i hvordan den yngre mannen trollbinder folkemasser med sin godhet, visdom, sangtalent og skjønnhet. Hva har gjort denne mannen så forandret som han har blitt? Det hviskes om at han har drept et menneske. Stemmer dette?

Jeg vil ikke røpe mer av handlingen. Vil bare si at dette er en lettlest og fin bok, selv om den ikke strekker seg mot de store litterære høyder. Fin underholdning!

Fortjener denne boka å være på toppen av bestselgerlista?

Noen ganger undrer jeg meg over mennesker..... hvorfor er pizza grandiosa så populært? Det smaker jo ikke så veldig godt. Hvorfor går masse jenter i haremsbukser når de egentlig ikke liker stilen? Og hvorfor i all verden har Victoria Hislops bok "Øya" ligget på bestselgerlista i lang tid nå?

Det er ingen dårlig bok! La meg få si det med det samme! Historien om leprakolonien på øya Spinalonga på Kreta er spennende og lærerrik, og jeg følte jeg fikk en kunnskap som jeg ikke hadde fra før. Jeg kommer også lett inn i historien og ønsker å lese videre og vite mer om karakterene i boka. I tillegg beskrives Kreta og øya Spinalongas skikker på en autentisk måte.

Allikevel var ikke dette en bok som jeg lot meg rive helt med i. Forfatteren skriver greit, men noen ganger føler jeg at dette er mer en reiseskildring og reklame for Kreta enn en roman. Jeg synes også at måten hun fremstiller noen av karakterene i boka er ganske grunne. Vi får ikke lov til å danne oss en egen mening om menneskenes karakter, men får en veldig ensidig beskrivelse av menneskene som enten god, snill, og oppofrende eller slem og egoistisk. Jeg liker ikke å bli fortalt hva jeg skal tenke og mene om andre. Teksten føles enkelte ganger veldig klisjèpreget. Dette er som sagt ikke en bok som krever noe av deg som leser. Du får servert hele historien på et fat uten krimskrams.

Her er en kort beskrivelse av handlingen:
Alexis Fieldings mor, Sofia, har aldri fortalt noe om bakgrunnen sin. Alt hun vil si er at hun vokste opp i en landsby på Kreta før hun flyttet til London. Da Alexis bestemmer seg for å dra til Kreta, gir imidlertid Sofia henne et brev som hun ber henne overlevere til ei gammel venninne. Da hun ankommer landsbyen Pláka, oppdager Alexis at den ligger et steinkast fra den forlatte øya Spinalonga, ei øy som tidligere var bebodd av spedalske. Når hun møter Sofias venninne, Fortini, får hun høre historia om oldemora Eleni og døtrene hennes, og en familie som var hjemsøkt av tragedier, kriger og lidenskap

Anbefales boken? Vel, historien er grei nok og vil nok appellere til alle som har feriert på Kreta (tror jeg, har ikke vært der selv). I tillegg mener jeg at dette er en "jentebok" så herrene vil sikkert ikke ta seg bryet med å lese dette, lite spenning og krim. Hvis du i tillegg klarer å la være å irritere deg over slike "bagateller" som jeg har hengt meg opp i så vil du sikker elske boken, slik som store deler av den norske befolkningen gjør. Da kan du peke nese til meg og kalle meg sær.

Da Vinci koden for kvinner?

Etter at Da Vinci koden ble umåtelig populær og gikk som en farsott verden rundt, så dukket det opp en haug med bøker om samme tema. Det var mange som ville sole seg i glansen av Dan Browns populære teorier. Hans teorier var igjen basert på ei bok som het hellig blod, hellig gral.
Her kan du få en liten oversikt over noen av denne type bøker hvis du er interessert i å lese om såkalte "bibelforskende spenningsromaner".

"Den som skal komme" er en av disse etterkommerene.

Forlaget skriver om denne boka:
En triller. En åndelig reise. En revolusjonerende oppdagelse.
Den som skal komme.
Når journalisten Maureen Paschal begynner å innhente bakgrunnsstoff til sin nye bok om berømte kvinner gjennom tidene, har hun ingen anelse om hvilke konsekvenser det får - også for henne selv. Av en eller annen grunn fører tilfeldighetene henne stadig tilbake til mysteriene rundt Maria Magdalena. Hun kommer i kontakt med okkulte kulturer i Sørvest-Frankrike, der den gamle profetien om Den som skal komme får konsekvenser for henne selv og bringer godt gjemte familiehemmeligheter for en dag.
En verdifull samling skrifter skal ligge gjemt i fjellene i de franske Pyreneene, og mytene sier de skal stamme fra Maria Magdalena, som forteller sin versjon om sitt forhold til Jesus og hva som skjedde med ham. Maureens nysgjerrighet er tent, og hun prøver å finne ut av hva som er myte og hva som er virkelighet.
Var Maria gift med Jesus? Fikk de etterkommere? Lever noen av dem i dag?
Det hele begynner med at forskeren Maureen er i ferd med å skrive en bok om historiens misforståtte kvinneskjebner, og mens hun er på reise i Det hellige land, får hun en åpenbaring av Maria Magdalena. Maureen blir kjent med mennesker som leder henne til Syd-Frankrike, der hun kommer i kontakt med lederen for en hemmelig Mariakult. Samtidig forstår vi at andre konkurrerende organisasjoner jakter på henne, og det blir tydelig at hun etter hvert fremstår som en slags reinkarnert Maria Magdalena.

Hva synes jeg om boken?

Jeg elsket Da vinci koden og forsøkte meg på flere andre bøker i samme sjanger, dog med mindre entusiasme. Denne boka fenget interessen min igjen, men på en litt annen måte. Dette var ikke en heseblesende jakt med scener som skiftet hele tiden, slik Da Vinci koden var. Denne boka var i et litt mer roligere tempo, men ikke mindre spennende av den grunn! Boka er godt skrevet, og teksten flyter lett. Historien er svært fengende, og jeg tok meg selv i å bli tankefull flere ganger mens jeg leste.

Var virkelig Maria Magdalena kona til Jesus? I denne boka får vi både følge hovedrolleinnhaveren Maureen Paschal samtidig som vi underveis får lese historien til Maria Magdalena i jeg-person. Måten dette veksler på fungerer veldig fint og man blir dratt inn i en verden som kunne ha vært slik på Jesu tid.
Parallelt med nåtidens fortelling om Maureen får vi altså et innblikk i Jesu liv, der han kjemper mot misunnelse og umoral, sindig, uredd og dypt forelsket i Maria Magdalena. Jeg er ingen fan av Jesus, jeg tror heller ikke på Gud, men denne boken fascinerte meg og fenget meg! Hvorfor? Kanskje nettopp fordi man får et annet perspektiv på "etablerte sannheter" Jeg liker å høre at ikke alt er som det ser ut til, og at enhver historie har flere sider. Noen vil kanskje påstå at denne historien både er blasfemisk og spekulativ, men jeg synes dette gir et flott bilde av kvinners rolle i historien.