torsdag 27. august 2009

Fortjener denne boka å være på toppen av bestselgerlista?

Noen ganger undrer jeg meg over mennesker..... hvorfor er pizza grandiosa så populært? Det smaker jo ikke så veldig godt. Hvorfor går masse jenter i haremsbukser når de egentlig ikke liker stilen? Og hvorfor i all verden har Victoria Hislops bok "Øya" ligget på bestselgerlista i lang tid nå?

Det er ingen dårlig bok! La meg få si det med det samme! Historien om leprakolonien på øya Spinalonga på Kreta er spennende og lærerrik, og jeg følte jeg fikk en kunnskap som jeg ikke hadde fra før. Jeg kommer også lett inn i historien og ønsker å lese videre og vite mer om karakterene i boka. I tillegg beskrives Kreta og øya Spinalongas skikker på en autentisk måte.

Allikevel var ikke dette en bok som jeg lot meg rive helt med i. Forfatteren skriver greit, men noen ganger føler jeg at dette er mer en reiseskildring og reklame for Kreta enn en roman. Jeg synes også at måten hun fremstiller noen av karakterene i boka er ganske grunne. Vi får ikke lov til å danne oss en egen mening om menneskenes karakter, men får en veldig ensidig beskrivelse av menneskene som enten god, snill, og oppofrende eller slem og egoistisk. Jeg liker ikke å bli fortalt hva jeg skal tenke og mene om andre. Teksten føles enkelte ganger veldig klisjèpreget. Dette er som sagt ikke en bok som krever noe av deg som leser. Du får servert hele historien på et fat uten krimskrams.

Her er en kort beskrivelse av handlingen:
Alexis Fieldings mor, Sofia, har aldri fortalt noe om bakgrunnen sin. Alt hun vil si er at hun vokste opp i en landsby på Kreta før hun flyttet til London. Da Alexis bestemmer seg for å dra til Kreta, gir imidlertid Sofia henne et brev som hun ber henne overlevere til ei gammel venninne. Da hun ankommer landsbyen Pláka, oppdager Alexis at den ligger et steinkast fra den forlatte øya Spinalonga, ei øy som tidligere var bebodd av spedalske. Når hun møter Sofias venninne, Fortini, får hun høre historia om oldemora Eleni og døtrene hennes, og en familie som var hjemsøkt av tragedier, kriger og lidenskap

Anbefales boken? Vel, historien er grei nok og vil nok appellere til alle som har feriert på Kreta (tror jeg, har ikke vært der selv). I tillegg mener jeg at dette er en "jentebok" så herrene vil sikkert ikke ta seg bryet med å lese dette, lite spenning og krim. Hvis du i tillegg klarer å la være å irritere deg over slike "bagateller" som jeg har hengt meg opp i så vil du sikker elske boken, slik som store deler av den norske befolkningen gjør. Da kan du peke nese til meg og kalle meg sær.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails