Forfatter: Jo Nesbø
Sjanger: Krim
Aschehoug forlag, 1997
Antall sider: 338
Etter å ha lest den fantastiske boka "Sorgenfri" av samme forfatter, skjønte jeg raskt at jeg var blitt avhengig og blodfan av forfatteren Nesbø. Det var ingen vei utenom, jeg måtte starte på bok en i serien om Harry Hole.
Handlingen:
Harry Hole havner i Australia og skal oppklare et mord. Han tilbringer tid i de mer dystre delene av Sydney, og vi stifter bekjentskap med Aboriginer og deres hverdag i et Australia som ikke akkurat har behandlet dem pent. Etterhvert som Harry famler i blinde for å forsøke å oppklare saken, blir vi også kjent med Harry selv og hans indre demoner.
Hva i all verden er det som er så spesielt med Nesbø?
Tenk at jeg skulle like Jo Nesbø! Det hadde jeg faktisk aldri forutsett. De fleste andre norske krimforfattere som er populære og anerkjente, vel de liker jeg ikke noe særlig. Ikke er jeg overbegeistra for krimsjangeren heller, selv om jeg gjerne leser en krim av og til. Hvis jeg leser krim, så liker jeg ikke noe særlig krimserier med tørre etterforskere og uoriginale røvere, noe det er overflod av i bokjungelen.
Så hvorfor falt jeg for Jo Nesbø? Vel, det er bare noe ved måten han skriver på som fenger. En litt markaber, tørr-vittig humor som jeg liker veldig godt preger skrivingen. En poetisk måte å uttrykke seg på har han også. Da blir det en mørk, humoristisk, depressiv men samtidig lur blanding som jeg finner uimotståelig. Sleng inn en stor posjon intelligens og kløkt samt fabelaktige beskrivelser av hovedkarakterene, så har man en suksess som dette! Ja, og selvsagt er det en spennende, overraskende og actionfylt krimserie. Voilà! Full pott!
Ikke full score:
Bok nummer en er veldig god, og svært lettlest. Den gikk unna på ganske få timer, til tross for at jeg leste den i høst rett etter at jeg hadde begynt på et spennende masterstudium. Men den var ikke like god som "Sorgenfri", synes jeg. Tatt i betraktning at dette var debuten til Nesbø, så imponerer den allikevel. I hvertfall såpass mye at jeg fortsatt henger med i serien og kastet meg over bok nummer to.
Nesbø fikk Rivertonprisen i 1997 og Glassnøkkelen i 1998 for denne krimdebuten.
Jeg likte også Flaggermusmannen, men synes ikke den kan måle seg med resten av serien. Kakerlakkene var jeg heller ikke spesielt imponert over. Men fra og med Rødstrupe er det bare gode bøker i serien!
SvarSlettEr enig med Linesbibliotek, fra og med Rødstrupe er alle bøkene kjemepegode!!:-)
SvarSlettLine og Gro: Det var jammen godt å høre! Jeg er nemlig heller ikke like imponert over de to første bøkene, selv om de ikke akkurat er dårlige. Så jeg gleder meg til Rødstrupe og alle de andre :)
SvarSlett