Dette er fortellingen om Åsas oppvekst hos en alkoholisert far i Sverige.
Åsas pappa arbeider som herder på metallverket i Västerås. Han har de fineste blomstene på balkongen, men starter dagen med å kaste opp gårsdagens øl. Han setter av Åsa i mørket utenfor barnehagen, så hun kan vente der til de åpner. Og hun synes han er verdens beste pappa. Meg eier ingen er Åsa Linderborgs fortelling om dyp kjærlighet til en alenepappa som hun samtidig skammet seg over, om klassetilhørighet og alkoholens makt. (Omtale fra bokelskere)
Jeg hadde ikke lest boka, og takk og lov for det. Ellers hadde jeg nok ikke dratt og sett denne fantastiske teaterforestillingen. Jeg regner med at boka er like god, da den har fått rosende omtaler mange steder både i Sverige og her i Norge, så det er ikke derfor jeg hadde vegret meg for å dra. Kanskje burde jeg ha lest boka før jeg så teaterstykket, for jeg var absolutt ikke forberedt på mine reaksjoner!
Det som skjedde var at midt i andre akt begynte tårene mine å trille, og de stoppet ikke før teppet gikk ned etter trampeklapp fra salen og bukking fra skuespillerene. Stykket i seg selv var veldig rørende og gripende, men i tillegg kjente jeg igjen så mange av Åsas følelser, og jeg kjente igjen stanken av øl, den selvmedlidende pappaen som ikke fikset livet og rømte fra problemene i alkoholrus. Med noen få justeringer så kunne dette stykket vært skrevet av meg, og omhandlet mitt forhold til min alkoholiserte far.
I ettertid er jeg glad jeg fikk overvære dette stykket, til tross for at jeg følte meg litt beklemt da jeg sto med tårevåte øyne i foajeen etter at forestillingen var over. Det er snart to år siden min far døde, men ennå blir noen ting litt for nært, og denne gangen stilte jeg uforberedt. Men jeg ville ikke har vært opplevelsen foruten.
Riksteateret gjorde en flott innsats i forestillingen, og spesielt Dennis Storhøi storspilte og imponerte som den alkoholiserte faren til Åsa. HER kan du lese mer om teateroppsettet.
Har noen av dere lest boka eller sett teaterstykket?
Jeg var litt skuffet over boken, etter så mye ros. Men teaterstykket hørtes storartet ut!
SvarSlettKasiopeiia: Jeg vet ikke om jeg tør lese boken nå etter å ha sett stykket, er redd det ikke vil klare å måle seg uansett.
SvarSlettDet høres ut som et fantastisk teaterstykke, samtidig som det også høres forferdelig vondt ut. Har du sett filmen Skyggesiden av Pernilla August? Den handler om noe av det samme. Jeg så den i jula og fikk en lignende reaksjon som du fikk av dette stykket - tøft og vondt, men allikevel en helt fantastisk film,
SvarSlettSå fin omtale, Beate. Det må være det største komplimentet et ensemble kan få, at en tilskuer blir så sterkt berørt av å se forestillingen. Jeg har ikke lest boken ennå, men nå lurer jeg jammen på om ikke den skal få være med meg på påskeferie.
SvarSlettSiljeblomst: Nei, har ikke sett Skyggesiden, men takk for anbefalingen :) Jeg liker jo at det blir nært og følelsesladet.
SvarSlettLine: Takk :) Jeg lurer ennå på om jeg skal lese boken. Tror jeg må vente litt, og la inntrykkene synke.
Jeg ble veldig rørt av boken, og nå ble jeg også rørt av din opplevelse av teaterstykke - og alt du skriver mellom linjene...
SvarSlettJeg har bare lest boka, og den var helt fantastisk! Særlig med tanke på at forfatteren selv har opplevd det hun skriver om! For øvrig nydelig omtale du har gitt av teaterstykket, Beate!
SvarSlettEllikken: Jeg lurte jo litt på om jeg ble for personlig når jeg fortalte om faren min. Men samtidig er det mange ting jeg ikke sier, hvis du skjønner hva jeg mener :) Men jeg fant ut at jeg ikke kunne skrive om stykket uten å forklare hvorfor det rørte meg så dypt.
SvarSlettRose-Marie: Takk :) Ja, jeg heller jo mot at jeg må få lest boka også, selv om jeg tror jeg må drøye det litt, slik at inntrykkene får lagt seg litt.
Ja, jeg skjønner godt du reagerte på forestillingen. For jeg syns også det var et fantastisk godt stykke. Både Dennis Storhøi og hun som spilte Åsa, som jeg nå ikke husker navnet på storspilte. Utrolig bra. Vi kjente både lukt og fortvilelse, men også gleden til Åsa langt inni magen. Jeg hadde ikke lest boka på forhånd og det tror jeg var like greit. Greier meg godt med dette teaterstykket.
SvarSlettBeate, tankene mine var hos deg der jeg satt i salen og svelget klumpen som stadig presset på... Personlig har jeg aldri opplevd noe så sterkt på teater tidligere. Det var glitrende skuespillerprestasjoner blant de på scenen som levendegjorde en sterk handling, som det dessverre er mange som kan kjenne seg igjen i. Din onkel gikk hjem i pausen...
SvarSlettBeate, vi var i allefall to med tårevåte øyne i samme foajè, men tror ikke det gjorde så mye...
Jeg er veldig glad for at jeg fikk da del i denne sterke opplevelsen.
Tante <3