Sterkt og opprivende!

Tittel: Skråninga
Forfatter: Carl Frode Tiller
Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2001
Sider: 272

Etter å ha lest boka "Innsirkling" og blitt fascinert, så bestemte jeg meg for å lese flere bøker av Tiller. Jeg startet på lydbokversjonen av "Skråninga" for 3 uker siden, måtte bytte til vanlig bokformat (lydbok er nok ikke min greie, nei!), og først i dag ble jeg ferdig med boka. Det har vært en lang leseprosess! Ikke misforstå, det er IKKE det at boka er kjedelig eller langtekkelig, tvert imot! Grunnen til at lesinga tok så lang tid er nok at dette var veldig sterk kost å fordøye for meg. Det føles som om man er inne i hodet til hovedpersonen, og han er meget forstyrra og psykisk syk! Det er nesten utmattende å være tilstede i hodet hans over lengre tid, så derfor har jeg svelgt boka i små porsjoner for å ikke få alt for vondt i magen.

Hva handler boka om:
I første del av historien følger vi faren til bokas hovedperson. Han er alkoholiker, gift med ei svært overvektig dame, har mindreverdighetskomplekser og industrijobb han mistrives i. Han har to sønner som er i svært ulik alder. Den yngste er liten gutt på ca 6 år mens eldste sønn studerer litteratur på universitetet. Faren er ikke en enkel mann å leve med. Det hender at familien får unngjelde med både verbale trakaseringer, slag og spark.

I andre del av boka møter vi den yngste sønnen. Det er her størstedelen av historien ligger. I litt forvirrede hopp frem og tilbake i tid får vi ta del i sønnens liv og historie. Han sitter nå på lukket psykiatrisk avdeling og har fått beskjed om å skrive ned sin livshistorie. Den historien får vi ta del i, og den hopper frem og tilbake i tid, er springende og litt kaotisk. Etterhvert nøstes trådene sammen og vi får sydd sammen til en hel og skremmende historie om hvordan en liten sårbar gutt utvikler seg til å bli en kriminell mann med store psykiske problemer.

Dette mener jeg:
Jeg synes Tiller er en mester i å skildre mennesker med psykiske vansker og lidelser! Når jeg leste om denne stakkars gutten, fikk jeg en sterk følelse av å være inni hodet hans. Jeg tenkte også mye på flere av pasientene jeg har møtt i mitt arbeid i psykiatrien, mennesker med lignende livshistorier, like måter å reagere på. Det er noe sårt men samtidig brutalt i måten forfatteren skildrer hvordan den psykisk syke gutten har det. Mange ganger satt jeg med klump i halsen og følte virkelig med denne stakkars ensomme og utstøtte gutten. Tenk om ting hadde vært litt annerledes? Tenk om han hadde vokst opp med andre foreldre? Tenk om han hadde blitt møtt med forståelse istedenfor mobbing og utfrysning på skolen? Tenk om noen hadde sett ham og gitt ham en sjanse? Tenk om ikke alle tilfeldighetene slo ut i gal retning.

I begynnelsen var det uvant og litt slitsomt å lese boka. Det er ingen kapitler i fortellinga, og jeg måtte konsentrere meg i lesinga slik at jeg klarte å følge med hvor historien hoppet i neste setning. Men da jeg ble vant til det så synes jeg det var veldig virkningsfullt. For tankene til en psykotisk og psykisk syk person er springende, og dette ga det en fin nærhet til hovedpersonen.

Denne historien tror jeg kommer til å sitte i meg lenge! Den er sterk og opprivende, og jeg sitter igjen med en følelse av at skjebnen til enkelte mennsker kan være så urettferdig. Kanskje er det tilfeldigheter som spiller inn og gjør at noen mennesker (som oss) får et godt liv, og andre mennesker ender opp ensom og forstyrret på lukket psykiatrisk avdeling.