Nesten frelst av Sigvart Dagsland

Tittel: Nesten frelst av Sigvart Dagsland
Forfatter: Olaug Nilssen
Samlaget forlag, 2009
Sider: 272

Hvorfor jeg i det hele tatt liker Sigvart Dagsland er ganske merkelig. Ikke er jeg kristen, ikke synes jeg han er spesielt kjekk (nei, jeg liker den mørke, mystiske typen) og ikke har jeg drevet på med ten-sing. Allikevel var det noe med stemmen hans som dro meg til sangene hans en klar vårdag i 1987. Da kom plata "De umulige" ut, og jeg hørte på hver eneste sang og lot meg fenge. Merkelig nok var det samme året som jeg nektet å konfirmere meg fordi jeg ikke trodde på Gud og ikke ville stå i kirka og hykle.

Ettersom årene har gått har jeg ofte hørt på Sigvart sine sanger, og alltid har de grepet meg og fylt meg med en varme som få andre sangere kan. Så det var nok ikke så veldig rart at jeg ville lese denne boka om en mann jeg egentlig vet veldig lite om. Det var flere ting jeg lurte på: Er mannen like fantastisk privat som han er fantastisk til å synge? Hvor spennende liv kan egentlig en kristen sanger i 40-årene ha hatt? Hva er det egentlig som feiler mannen når han er blitt så tynn og nesten ikke klarer å snu hodet? Er han alvorlig syk?

Men dette skulle jo ikke handle om mitt forhold til mannen, men om boka "Nesten frelst av Sigvart Dagsland". Forfatteren Olaug Nilssen er vel så mye med i boka som Sigvart, så jeg vil neppe kalle dette en biografi. Den forteller heller ikke om livet til Sigvart fra barndom og oppvekst til voksen alder, selv om vi får noen små glimt. Dette er en slags portrettbok der man er med i samtalene mellom Sigvart og forfatteren, mellom forfatteren og andre kjente som uttaler seg om Sigvart (Erik Hillestad, Pia Tjelta, Karoline Krueger osv), også er vi med når forfatteren reflekterer og kommer med sine personlige kommentarer.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal synes om forfatterens skrivestil. Den er på en måte litt rotete samtidig som den treffer poengene og man følger med i historien. Hun har definitivt humor, og bruker den bevisst i boka. Det var flere ganger jeg flirte. Hun skriver også på en leken og lett måte samtidig som tekstene er til dels dype og litt filosofiske. Kanskje jeg ikke blir klok på skrivestilen hennes rett og slett fordi den ikke går an å plassere i en bås? Jeg tror jeg har blitt enig med meg selv at dette er en dyktig forfatter, men at av og til synes jeg hun tar for mye plass i boka og gjør ting til sine egne. Det blir liksom ikke like mye plass til Sigvart i boka, og det var jo ham jeg ville lese om.

Boken handler mye om de religiøse spørsmål. Her har Sigvart kontroversielle synspunkter som går på tvers av den vanlige kristne oppfatningen (han tror ikke på helvete og mener at alle kommer til himmelen, selv de som ikke tror). Olaug, derimot, er en tviler som har vært med i ten-sing og trodd på Gud i ungdommen, men som i voksen alder ikke helt tror.... eller gjør hun? Blir hun frelst av Sigvart?

Olaug siterer og tolker også mange av tekstene til de kjente og kjære sangene til Sigvart. Dette går som en rød tråd igjennom bøkene. Dette momentet i boka likte jeg veldig godt, for det er jo først og fremst gjennom sangene til Sigvart at jeg har et slags forhold til hvem han er, og slik tror jeg også det er for mange andre. Man trenger ikke å være kristen for å like boka, men jeg tror man må ha et forhold til sangene han synger for å ha utbytte av boka. Og selv om noen av sangene hans handler om Gud og Jesus (Olaug har faktisk regna ut hvor stor prosent dette dreier seg om!), så kan man jo tolke teksten slik man selv vil og få det til å handle om hverdagslige ting. Min mening er altså at man trenger ikke være kristen for å like Sigvart, og man trenger heller ikke være kristen for å like boka. Jeg er ikke kristen og liker både Sigvart og boka om ham.

Her er link til Sigvart Dagsland sin hjemmeside: 
http://www.dagsland.no/