tirsdag 27. desember 2011

Indias datter

Tittel: Indias datter
Originaltittel: Secret daughter
Forfatter: Shilpi Somaya Gowda
Land: USA
Oversetter: Sidsel Mellbye
Juritzen forlag, 2011
Antall sider: 376
Denne boken har jeg kjøpt selv


For noen uker siden skrev jeg et innlegg om hvilke bøker jeg ønsket meg til jul. Denne boka var ganske høyt på lista mi, så jeg bestemte meg for å leke julenisse og skaffet meg boka selv! Det angrer jeg ikke på!


Indias datter handler om lille Usha som blir født på landsbygda i India. Moren Kavita forsøker å forhindre at mannen Jasu skal drepe dette barnet, slik han gjorde med den forrige jente-babyen hun fødte, så hun klarer å få lille Usha til et barnehjem. Etter et år blir Usha adoptert til et Amerikansk-Indisk par, bytter navn til Asha, og lever et liv langt unna sin opprinnelse og uten kontakt med sine Indiske røtter. Tyve år senere reiser Asha for første gang til India, bestemt på å finne sine biologiske foreldre.

Dette er en fortelling fortalt først av Ashas mor, Kavita, og av fosterforeldrene Somer og Krishnan. Etter hvert får vi historien også fortalt fra Asha selv. Kavitas sorg over sine tapte døtre overskygger hennes glede over å oppfostre sønnen Vijay, og slum-livet i Mumbai er tøft. Somer og Krishnan er begge leger, og Somers fortvilelse over å ikke kunne få egne barn er som et stort, åpent sår. Asha har det fint i fosterhjemmet, men savnet etter sine biologiske foreldre og etter sin identitet og sine røtter, driver henne til India.

Det er så deilig å lese ei bok som man blir helt oppslukt av! Dette var definitivt ei slik bok! Jeg gikk nesten glipp av julefeiringa, så oppslukt ble jeg! Denne fortellingen kan minne om bøkene "Tusen strålende soler", "Drageløperen" og "Little Bee". Kanskje er du allerede lei denne sjangeren der man tar et dypdykk inn i urettferdigheter og en kultur veldig annerledes enn vår egen. Men denne fortellingen er en virkelig godbit, så den anbefales uansett! Selv om det er mange likhetstrekk med f.eks. Drageløperen, så er Indias datter bedre fortalt, har mye høyere språklig kvalitet, og viser en innsikt i Indisk kultur som er veldig spennende å lese.

Det viktigste med ei god bok er at den treffer følelsesmessig. Det er iallefall viktig for meg. Denne fortellingen berørte meg veldig, og på mange plan. Ikke minst ble fortellingen med meg i tankene lenge etter at jeg hadde fullført boka. Den eneste ulempen var at boka føltes for kort; etter knappe 400 sider var det over, og jeg sørget bittelitt over å ikke kunne forbli i denne magiske verden som forfatteren hadde skapt.

13 kommentarer:

  1. Har denne på ønskelisten min men det spørs om jeg ikke må dytte den lengre opp og bare få tak i den,fikk lyst til å lese den NÅ!! Virker som en veldig bra bok!!

    SvarSlett
  2. Beathe: Tror ikke du kommer til å angre hvis du flytter boka til øverst på leselista di :) Den er bare utrolig god!

    SvarSlett
  3. Denne boka har jeg lyst å lese!

    flott bokomtale Beatelill :-))

    SvarSlett
  4. Denne står i bokhyllen min, så den blir garantert flyttet lenger frem i lesekøen. Det er deilig med bøker man blir fullstendig oppslukt og grepet av :)

    SvarSlett
  5. Har en tilgodelapp på bokhandelen og jeg hadde tenkt allerede før jeg leste denne omtalen at Indias datter skal jeg ha. No får jeg mer lyst å lese den!!

    SvarSlett
  6. Ja jeg tror ikke dere vil angre hvis dere leser denne :) Også blir det spennende for meg å lese hva dere synes om boka, gi meg gjerne et hint når dere har skrevet om den :)

    SvarSlett
  7. Jeg fikk "Tusen Strålende Soler" til jul, og syntes det var en fantastisk bok som jeg "sørget over" da jeg var ferdig å lese. Rett etter begynte jeg på "Indias Datter", og jeg er veldig skuffet. Temaet er bra, og kan nok nok være veldig følelsemessig engasjerende, men måten den er skrevet på ødelegger for meg. Jeg reagerer på "feil" som jeg finner. ( Det er mulig at det er oversetter sin feil, og ikke forfatteren) Et eksempel på dette er når Somer er i India på sitt første besøk og blir kjempeglad når hun kan kjøpe seg hamburger. Hun får beskjed om "ingen skinke,madam. Bare fårekjøtt". Hamburger har aldri vært laget med skinke! Et annet eksempel er da Krishnan har bestilt flyreise for å besøke Asha i India. Først sier han at det er ti år siden han var i India, og noen linjer lenger nede
    var det åtte år siden han så familien sin. Dette er bare noen få av de detaljene jeg har hengt meg opp i, men jeg synes boken er full av klisjeer og slike "feil" gjør meg usikker på "sannhetsgehalten" om Indisk kultur forøvrig. Jeg har svært liten kjennskap til India, og ville normalt slukt alt som ble skrevet om landet. Jeg er en skikkelig "lesehest" og har lest mye forskjellig i snart 40 år. Noe veldig bra, annet ok, noe kjedelig, men det er sjelden jeg har lest bøker som irriterer meg slik som denne. Jeg har opplevd det med noen "romanserier", men aldri i en bok som jeg har kjøpt gjennom bokklubben min. Smaken er som baken, delt, men det var viktig for meg å få frem litt motvekt til alt skrytet om denne boken.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei!
      Jeg har lyst til å kommentere den bemerkningen du har når det gjelder hamburger og skinke. Slike referanser/ordspill kan være veldig vanskelig å oversette.Det er jo tydelig at selgeren her tror at ham i burger kommer fra ordet "ham",(og sier "no ham, madam") altså direkte oversatt "skinke". På norsk fungerer ikke dette fordi vi ikke har denne ham-referansen, men vel vet at ordet kommer fra byen Hamburg og slett ikke inneholder svinekjøtt.(På samme måte som frankfurter og wienerpølser.) Så her har nok oversetteren valgt å bruke skinke fordi det tross alt forklarer selgerens forståelse/misforståelse best. Svinekjøtt kunne kanskje vært brukt i stedet? Det er alltid et dilemma for oversettere om de skal rette feil i en oversettelse, for eksempel åtte eller ti år. Nå står det vel "nesten ti år", og det kan jo i og for seg sies å ikke være helt feil i forhold til åtte år, så jeg vil tro at oversetteren ikke har begått en feil her, men har valgt å la det stå slik forfatteren har skrevet det. Jeg har ikke den engelske originalteksten, bare den norske oversettelsen, så jeg har ikke sjekket det. De åtte-ti årene la jeg selv merke til og tenkte at i en krangel har man lett for å overdrive litt:-)Synes boka gir et fint bilde av kontraster mellom India/USA og fattig/rik i India og likte den godt, men synes vel bøker som skrives så fragmentert, krever at man leser dem ganske fort for å ikke miste sammenhengen i fortellingen.

      Slett
  8. Ranveig: Så synd at du ikke likte boka. Ja, smaken er jo ofte delt, så selv om mange liker ei bok er det ingen garantier for at man selv liker boka. De feilene du har beskrevet la jeg faktisk ikke merke til selv.

    SvarSlett
  9. Hei Beate. Jeg bruker ofte å kikke innom bloggen din. Har lest endel av bøkene du har lest, og må bare spørre. Sånn helt seriøst, likte du "little bee"? Hele måten den var skrevet på, ergret meg fra begynnelse til slutt...
    Hilsen Vibeke

    SvarSlett
  10. Hei Vibeke. Ja jeg likte Little Bee veldig godt. Likte faktisk måten den var skrevet på, syntes det var noe humoristisk og naivt over det til tross det alvorlige temaet. Men er jo klar over at flere ergret seg veldig over skrivestilen. Det hemmet ikke min leseopplevelse.

    SvarSlett
  11. Jeg har ikke lest noen av disse,og jeg har også til gode å oppdage Harry Hole, og det er nok mest fordi jeg leste "Hodejegerne" av samme forfatter og ble meget skuffet. Nå har jeg jo forstått at det er et must å lese Harry Hole bøkene, så jeg skal nok gjøre detjeg også - snart!

    SvarSlett
  12. Jeg har lest Indias datter etter anbefaling. Likte temaet om Indias behandling av jenter, men ingenting var overlatt til leseren, så for meg ble dette en enkel bok.

    SvarSlett

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails