onsdag 27. april 2011

Årets skuffelse

Tittel: Left Neglected
Forfatter: Lisa Genova
Språk: Engelsk (amerikansk)
Forlag: Gallery press, 2011
Antall sider: 336

Den fantastiske boka "Alltid Alice" av Lisa Genova leste jeg for et par år siden. Den gjorde et sterkt og varig inntrykk på meg! Gleden var dermed stor da jeg tidligere i år oppdaget at forfatteren nettopp hadde utgitt ei bok nummer to. Man kan jo trygt si at det ikke bare var gleden som var stor, men også forventningene mine. Dessverre ble fallhøyden stor denne gangen.

Historien:
Sarah er en hardtarbeidende karriærekvinne, gift med en like karriærebevisst mann. De har tre barn sammen og bor i en velstående forstad. Sarahs arbeidsuke består stort sett av 80-90 timer. Hun sier hun elsker jobben og tempoet, men bruker å lukke døren på kontoret ut på ettermiddagen for å ta sin daglige "stressgråt", før hun gyver videre med multitasking i samme hurtigtempo. En morgen på tur til jobben, hvor hun som vanlig "multitasker" med kjøring på motorvei mens hun snakker i telefonen, så havner hun i en bilulykke og ender opp alvorlig skadet. Hun våkner opp ei uke senere fra koma, for å oppdage at hun har fått en hjerneskade som gjør at hun totalt neglisjerer sin venstre side av kroppen, og alt til venstre for seg. Vi følger Sarah under opptreningen og i kampen om å få tilbake sitt vanlige liv. Etter hvert oppdager hun at hun blir tvunget til å leve et enklere liv, og i tillegg blir hun konfrontert med sin egen fortid og en mor som sviktet henne i barndommen.

Fallhøyden ble stor:
Huff og huff, jeg ble skuffa!  Denne boka hadde jeg jo gledet meg så masse til, og så ble det en svært så middelmådig affære. Boka er ikke direkte dårlig, men heller ikke god, og når jeg sammenligner med førsteboka "Alltid Alice" så ble rett og slett fallhøyden for stor!
 


Det er ingen tvil om at forfatteren kan det hun forteller om. Hun har en doktorgrad i nevrologi, og beskrivelsene i boka kjenner jeg godt igjen hos pasienter jeg har møtt med neglect. Nei, det er ikke der det trekker ned. I "Alltid Alice" kunne hun også sine saker, og der briljerte hun med fakta om sykdommen Alzheimers samtidig som hun fortalte en svært rørende og interessant historie. Denne gangen var jeg ikke rørt en eneste gang, det ble litt platt. Interessen min var også bare sånn middels, for hun leverer egentlig ikke så mye ny kunnskap.

Jeg synes også at fortellingen lener litt mot det klisjèpreget til tider. Det blir litt for platt og "amerikansk" for meg, hvis du skjønner hva jeg mener. Hovedpersonen  virker platt og overfladisk og jeg føler ikke at jeg blir kjent med henne. Historien er også veldig forutsigbar, og etter bare å ha lest noen sider så forstod jeg hvordan historien ville utvikle seg og hvordan det ville gå. Jeg burde jo ha skjønt det, fordi tittelen "Left neglected" er dobbelt betydende. Det viser både til tilstanden Neglect, og til det å bli oversett i barndommen. Altså, et ordspill på tittelen som er like forutsigbart som historien selv.

Språket var forsåvidt greit, uten at jeg ble spesielt imponert eller revet med. Det var en enkel og lett tone. Det som forstyrret min lesning var en del amerikanske forkortelser og sammenslåinger av ord. Dette ble heller ikke gjort konsekvent. Irriterende og unødvendig. Det ble også en del gjentakelser, hvor jeg kjedet meg igjennom mange sider med smådill, og slutten føltes litt for knapp og alt for raskt overstått. Plutselig var det litt for mange ting som "tilfeldigvis" falt på plass.

Noen gode partier var det, alt var ikke helt pyton. Det er fortsatt spennende å lese i jeg-person om hvordan man opplever hjerneskade og følgene av denne. Slik som at en person med venstresidig neglect ikke skjønner at hun har en venstre side i det hele tatt, og kan havne opp i farefulle situasjoner. Det blir vanskelig å gå uten å kjenne sin venstre fot bære seg, og merker man ikke at venstre arm sitter fast i hjulet på rullestolen så kan det gå galt. Ja, og hvordan takler man å ha sex uten å klare å bevege sin venstre halvdel av kroppen sin?

Genova har også i denne boken valgt å fortelle en historie med et budskap. Det er vel ikke å ta feil av at budskapet i denne boka er noe slikt som dette: "ta det med ro, senk farten, nyt livet og ikke la det haste forbi. Fokuser på de viktige, nære og gode tingene i livet." Et viktig og gjenkjennelig budskap, og jeg tror faktisk at mange vil kjenne seg igjen i nettopp dette.

Jeg gir boka videre, vil du ha den?
For meg ble altså denne boka en stor skuffelse, selv om jeg også delvis koset meg med boka. Jeg er veldig spent på hva andre vil mene så derfor har jeg bestemt meg for å gi bort boka. Skriv i kommentarfeltet under om du vil ha boka, så sender jeg den til en av de som har kommentert. (Skriv gjerne en god begrunnelse, så øker sjansene for at jeg sender boka til deg).

Her kan du besøke hjemmesiden til forfatteren:
http://www.leftneglected.com/

9 kommentarer:

  1. Klisjeer er kjedelig! Veldig, og forutsigbarhet er også kjedelig. Veldig! Så jeg skal kanskje lese boka, men da på norsk og som ferielektyre, - da er nemlig klisjeer helt flott :-)

    SvarSlett
  2. Ja, les gjerne boka :) Nå er du herved advart om at den ikke kan måle seg med førsteboka hennes, så da kan det godt hende du vil like denne :)

    SvarSlett
  3. Ja, det er noe med de forventningene som kan ødelegge ganske mye.

    SvarSlett
  4. Å nei - så dumt! Har ventet i spenning på anmeldelsen din. Men som du sier; fallhøyden etter "Alltid Alice" var jo i grunnen stor. Tror jeg skal vente med å lese boka til den kommer på norsk.

    SvarSlett
  5. Hehe, vet akkurat hva du mener med klisjeaktig amerikansk;) Jeg har ikke lest noen av disse, men kommer nok til å lese Alltid Alice en gang.

    SvarSlett
  6. Jeg vil gjerne lese boken på engelsk hvis du ikke allerede har gitt den bort! Jeg kommer garantert til å lese den, og kanskje (hvis jeg er riktig heldig) klarer jeg å se bort fra klisjeene du ikke likte, eller til og med like dem. Selv om vi var enige om Alltid Alice, var vi jo ikke enige om La meg synge deg stille sanger, så jeg lever fortsatt i håpet om at vi vil være uenige om denne boka:-)

    SvarSlett
  7. Anita: Ja fallhøyden ble stor, men som sagt dette er jo min mening, så det kan godt hende du vil like boka. Kanskje også oversetteren luker bort noen av de irriterende amerikanske "floksene", for jeg husker ikke at jeg reagerte på noe språklig i den norske utgaven av "Alltid Alice"

    Lena: Ja, Alltid Alice anbefales på det sterkeste!

    Line: Jeg sender deg boken! Bare send meg en mail med navn og adresse så kommer boka i posten til deg snart :) Så blir det spennende å se hva du mener om boka.

    SvarSlett
  8. Jeg har enda ikke kommet så langt som til å lese Alltid Alice, og litt av grunen er vel at alle de enormt positive omtalene jeg har lest gjør at jeg redd for å bli skuffet. Kanskje like greit å ligge unna denne da.

    SvarSlett
  9. Fjord: Hehe, jeg bruker å ha det likens. Jeg har ikke lest "Min Kamp" - bøkene av samme grunn :)

    SvarSlett

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails