Vårløsning for bokblogger Pervoluto

Tittel: Vårløsning
Forfatter: Randi Landmark
Publica forlag, 2009
Antall sider: 281

Forfatteren Randi Landmark er ei som jeg føler jeg har "kjent" en stund allerede, gjennom bokbloggen sin Pervoluto og skrivebloggen Interscribo. Bokbloggen hennes har jeg fulgt helt siden jeg selv begynte å skrive bokblogg, og jeg føler at det har vært et fin fellesskap. Derfor nølte jeg ikke med å takke ja til tilbudet hennes om å lese den første boka hun har utgitt.

Handlingen:
Vårløsning handler om den 28 år gamle Marie som etter nyttår flytter fra storbyen og et trøblete forhold, til ei lita bygd der hun har fått jobb i barnehage. Hun oppdager ganske snart at hun har overtatt både jobben og leiligheta etter Guri, som forsvant sporløst i september året før. Kort tid etter at hun er innstallert i leiligheta kommer hun over dagboka til Guri. Den avslører flere hemmeligheter. Samtidig får vi også bli kjent med Marie og hennes opplevelser i bygda. Hun opplever også å komme i kontakt med flere menn, potensielle kjærester? Det er blant annet en kjekk bonde ved navn Ola, som hun ikke kan fatte er singel. På toget når hun først reiser til bygda møter hun Mikkel, en kjekk lærer som drar tilbake til hjemplassen for å overta gården etter sin syke far. Så er det Hallgrim, politibetjenten som er satt på saken om Guris forsvinning.

En fengende og lettlest roman:
Randi har skrevet en veldig fengende og lettlest roman som rommer både romantikk, spenning, forviklinger og mysterier. Randi skriver selv i bloggen sin at det er et bevisst valg for henne å skrive lett, men som hun sier "det er ikke alltid enkelt å skrive lett". Jeg synes språket i en fortelling er viktig, jeg har opplevd mange fortellinger som har blitt ødelagt av et dårlig språk. Dette er heldigvis ikke tilfelle hos Randi! Hun skriver godt selv om det er et lettlest språk, og det passer til selve historien. Nettopp det lettleste språket tror jeg vil favne et bredt publikum, noe som jeg tror mange forlag har oversett. 

Jeg likte denne boka godt. Egentlig har jeg mange andre bøker foran i lesekøen min, men da jeg fikk denne boka i posten for noen dager siden, så ropte den på meg helt til jeg begynte å lese. Det har vært koselige timer hvor jeg har levet meg inn i fortellingen om Marie og det lille bygdesamfunnet. Forfatteren har valgt å dikte opp stedene i boka, noe jeg syntes var litt unaturlig i begynnelsen. Men etter hvert fungerte det veldig fint. Marie blir heller ikke så godt beskrevet utseendemessig i boka, men man blir fort kjent med henne som person med å følge hennes tanker og hendelser. Det at hun ikke er så godt beskrevet gjorde det egentlig lettere for meg å identifisere meg med henne, og dermed levde jeg meg mer inn i fortellingen.

Noen småting synes jeg trekker litt ned på helhetsinntrykket. Jeg skjønte egentlig litt for raskt hva som kom til å skje fremover i boka. Jeg ante tidlig hvem som ble hennes kjæreste, og hvordan mange av karakterene i boka egentlig var uten at det ble sagt. Altså, litt forutsigbart. Men det kan jo være meg... kanskje jeg har lest det meste før? Det andre jeg synes trekker litt ned er faktisk forsiden. Det er et vakkert bilde og tittel og bilde beskriver begge innholdet i boka. Men samtidig gir forsiden et inntrykk av ei litt "tung" bok, noe a-la prosa/dikt. Jeg tror rett og slett ikke forsiden fenger målgruppa for hvem som vil lese ei slik bok.

Konklusjon:
Har du lyst til å lese ei fin, lettlest bok som tar deg med til et bygdesamfunn der litt av hvert skjer, så kan jeg anbefale denne boka.

Nå har jeg lyst til å lese bok nummer to, som heter "lystløgneren". Det er en frittstående fortsettelse av denne boka. For jeg er nemlig nysgjerrig på hvordan det går med de ulike menneskene i boka, ikke bare Marie.

Tusen takk, Randi, for boka!