Forfatter: Helene Uri
Gyldendal forlag, 2011
Antall sider: 459
Finn frem til din indre kjerring! Mannfolk. Hva gjør du når sjefen tar all æren for arbeidet du har gjort? Når universitetskollegaen åpenbart vil mobbe deg ut av karrierekonkurransen? Eller når tenåringsdatteren din blir forført av en direktør? Frøydis, Celeste, Ella og Jenna møtes på latinkurs og oppdager at de har mer til felles enn lysten på gloser fra et utdødd språk. De har rett og slett fått nok. Nå vil de handle. Gjennom finurlige ydmykelser og humørfylte hevnaksjoner prikker damene inn presise anslag mot maktens menn. (Omtale fra forlaget)
En av bøkene jeg har sett frem til å lese i sommer er nettopp denne boka, Kjerringer. Historien virket både fandenivoldsk og original, og jeg var nesten sikker på at det ville bli en knallgod leseropplevelse.
Vel, etter ca 100 sider var jeg så irritert og frustrert at jeg la boken i fra meg! Da hadde jeg lest side opp og side ned om hvor forferdelig det var at den ene av hovedkarakterene i boka var overvektig, og jeg følte at fordommene til forfatteren tøt ut av alle ordene i boka.
"Ella ble frastøtt av kroppen hennes" (s.29) "Men hun var usedvanlig tjukk. Hun hadde bulker og valker overalt. Og det var vel en viss sannhet i dette med at overvektige hadde dårlig selvkontroll?" (s.30). Senere får vi vite at damen er ca 90 kilo, noe som jeg tenker ikke akkurat er "usedvanlig tjukk". Disse negative og fordomsfulle beskrivelsene varer en god stund, og til slutt va jeg så irritert og fysisk uvel at jeg bare måtte ta en pause fra boka!
Men så liker jeg ikke å gi opp! Etter en lesepause psyket jeg meg opp og leste ferdig boka. Den var egentlig ganske lettlest og til tider fandenivoldsk på en litt sarkastisk og humoristisk måte. Jeg var nødt til å lese videre og finne ut hva disse gale "kjerringene" fant på som hevn mot mannfolk neste gang. Men jeg synes fortsatt at fordommene lå i tykke lag, ikke først og fremst mot overvektige kvinner, men mot menn generelt.
Det er tydelig at forfatteren er opptatt av kjønn og forskjellsbehandling mellom kvinner og menn. Jeg er bare ikke enig i at kvinner er undertrykt i samfunnet i dag. Og jeg er ihvertfall ikke enig i at man skal leke bødler og hevne seg på andre.
Boka fungerer greit som underholdning, synes jeg. Uri har også kontroll på ordene og man merker at hun kan skrive. Jeg synes allikevel at det er noe som mangler; varme og nærhet i historien.
Boka har blitt mottatt på ulike vis.
Solgunn: virker å like boka greit, men har et par invendinger
Knirk: synes ikke dette var ei bok for henne
Jeg leser: likte boka veldig godt
Jeg venter på denne på biblioteket nå, er spent. Pleier jo å like Uri!
SvarSlettSelv er jeg 1.83, og blir alltid overrasket over hvordan lavere damer ikke klarer å forestille seg vekt over 70 kg. Selvfølgelig veier jeg over 70 kg! Kanskje dette syndromet har rammet Uri?
Kristin: Ja, jeg har også brukt å like Uri, både Honningtunger og De beste blant oss var god. Jeg tror nok at Uri viser i boka at hun ikke har så mye greie på overvekt, og burde ha gjort litt flere undersøkelser før hun skrev om det.
SvarSlettInteressant omtale, og jeg tror jeg avstår fra denne boka - har et litt blandet forhold til Uris bøker fra før, og det ser ikke ut til at jeg vil like denne noe særlig.
SvarSlettMorsomt å sjå at vi har ganske lik opplevelse av denne boka! Den tok seg jo opp, men det hører med til sjeldenhetene at jeg gidder å lese 150 kjedelige sider for å finne ut om det kan bli bedre- man har jo som regel (og heldigvis!) alternativer liggende!
SvarSlettSkjønner definitivt hva du mener om fordommer mot overvektige, når takler Frøydis det bra...
SvarSlettBle ferdig med boka i dag. Koste meg over språket (irriterte meg over innskutte parenteser), lot meg underholde, og er undrende til en god del av det. I dag er det vel flere menn enn kvinner som strever med å finne rollen sin...