søndag 12. juni 2011

Sofia på Måkøya igjen

Tittel: Sofia på Måkøya
Andre bok i serien: Mørke følelser
Forfatter: Kristine S. Henningsen
Sjanger: Romanserie
Schibsted forlag, 2011
Antall sider: 253

Etter at jeg blogget om bok en i serien om Sofia fra Måkøya, så ble jeg kontaktet av forlaget som ønsket å sende meg bok nummer to i serien. De virket fornøyd med blogginnlegget mitt, og det fulgte ingen forpliktelser til å blogge om denne boka. Jeg bruker jo å blogge om alle bøkene jeg leser, ikke bare for å underholde dere lesere, men også for min egen del. På den måten har jeg alltid oversikt over hvilke bøker jeg har lest og hva jeg syntes om dem.

Handlingen i serien: 
I første bok får vi vite at Sofia fra Sør-Norge, kommer nordover til Måkøya som lærervikar. Her forelsker hun seg i fiskeren Magnus, og opplever å bli godt tatt imot av rektor, de fleste elevene på skolen og det eldre ekteparet hun må leie rom hos. Det er imidlertid ikke alle som er like begeistret for Sofia, deriblant noen av slarvekjærringene i egnebua. I bok to fortsetter Sofia som lærervikar etter juleferien hjemme sørpå. Forholdet til Magnus blir mer intenst, Sofia flytter på egen hybel og sniker inn guttebesøk. Det skjer også et par andre dramatiske hendelser på øya, og et aldri så lite mirakel.

Min opplevelse:
Sofia på Måkøya virker fortsatt som en fin serie å lese. Språket er fortsatt greit og spenningen holdes ved like. Imidlertid føler jeg oftere og oftere at historien er plassert på et fremmed sted jeg ikke kjenner, selv om forfatteren sier serien er basert på min mors hjemplass, Måsøy. Kanskje er det en ulempe at jeg kjenner Måsøya så godt, og kanskje er det urettferdig at jeg sammenligner historien i boka med det jeg vet fra før. Men det er ikke til å unngå, og jeg merker at forfatteren kun har overfladiske kunnskaper om øya.

Jeg opplever også at karakterene i boka blir veldig stereotype. Dette opplevde jeg jo i første bok også, men da håpet jeg at det ville rette på seg i bok nummer to. Det gjør det dessverre ikke. Den sjalu Eva blir mer sjalu, den litt tafatte og vinglete Magnus forblir det samme, den ekle naboen er fortsatt ekkel, og de slarvete damene i egnebua er fortsatt likens. Sofia selv føler jeg ikke at jeg klarer å identifisere meg med, og da blir jo mye av innlevelsen i boka borte.

Det er fortsatt en grei leseropplevelse, bare jeg klarer å legge vekk bildene mine av Måsøy, og heller forsøker å leve meg inn i selve serien og den verden forfatteren har skapt der. Historien er god, ikke misforstå, jeg er ikke bare negativ! I serien er det mange hendelser på godt og vondt, både store og små. Hendelser som gjør at man ønsker å finne ut mer av hva som skjer.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Legg inn en kommentar

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails