Forfatter: Ketil Bjørnstad
Aschehoug forlag, 2011
Antall sider: 315
Jeg oppdaget forfatterskapet til Ketil Bjørnstad på ei strand i syden for tre år siden. Jeg lot meg bergta av den vakre romanen "Til musikken". Den boka er ennå en av mine favorittbøker! Derfor gledet jeg meg ekstra til forfatterens siste bok, "De udødelige".
Handlingen:
Denne boken handler om den 58 år gamle legen Thomas Brenner. I steden for å nyte livet nå som barna har blitt voksne, så plages han stadig av engstelser. Dødsangsten river i ham! Han oppdager også ved en tilfeldighet en kul i brystet til kona, Elisabeth, men hun vil ikke høre på ham og dropper som vanlig den årlige mammografien. Imellom forpliktelsene til sine syke foreldre, konas syke foreldre, sine pasienter og sine to voksne men uansvarlige og barnslige døtre, så merker han i stadig økende grad at hjertet gallopperer i ujevn takt. Hjerteflimmer.
Jeg lot meg begeistre:
Dette er nok ikke romanen for alle, tror jeg. Jeg mistenker at forfatteren har skrevet mye ut fra sitt eget synspunkt og sitt eget liv; dødsangsten, omsorgen og det tyngede ansvaret for både sine foreldre og sine voksne barn, usikkerheten for å såre andre. Dette er stemmen til en middelaldrende mann som på sin måte reflekterer over livet og forsøker å forberede seg på livets senhøst og vinter.
Det er mye snakk om døden og sykdom i denne romanen, og paradoksalt nok heter romanen "De udødelige". En ønsketenkning, kanskje? Et ønske om å bevare ting til evig tid, men livet og tiden haster jo videre uten hensyn til noen.
Det er ikke så mange store høydepunkt i romanen, men den var fin å lese. Ikke like vakker som "Til musikken", men Bjørnstad skriver med en nerve og en følsomhet som jeg liker veldig, veldig godt! Jeg får den samme følelsen som da jeg var på nyttårskonsert med den norske opera, eller de gangene jeg har besøkt et utsøkt galleri; en følelse av å være vitne til noe vakkert og samtidig litt vemodig og trist. Som en fiolin som spiller en sakte melodi, rører ved noe inni meg.
Konklusjon:
Vakkert språk, rom for ettertanke, men målgruppen for historien er nok helst menn i godt voksen alder.
Jeg har skaffet meg de to første bøkene i Til musikken-trilogien, og må se å få komme i gang snart. Har bare hørt godord, så jeg ser frem til en god leseropplevelse:)
SvarSlettLena: Jeg tror du vil like Til musikken :) Jeg følger med og regner med du blogger om boka når du har lest :)
SvarSlettJeg har "De udødelige" liggende på vent, og gleder meg til å lese den! Jeg har lest absolutt alt Ketil Bjørnstad har skrevet, og han er virkelig en av mine yndlingsforfattere! Personene i bøkene hans er nesten gjennomsiktige i sin sårbarhet, og Bjørnstads måte å skrive på griper meg dypt og inderlig. Jeg kan virkelig anbefale dere begge å lese mer av ham! Jeg anbefaler Alveberg-triologien!
SvarSlettRose-Marie: Åja! Alveberg-trilogien skal jeg få med meg! Har hørt mye positivt om den. Helt enig med beskrivelsen din, veldig godt sagt :)
SvarSlett