Forfatter: Arto Paasilinna
Oversetter: Nøste Kendizior
Originalspråk: Finsk
Først utgitt i 1975 i Finland
Norsk utgiver: Aschehoug forlag, 2004
Antall sider: 160
Arto Paasilinna er en meget ettertraktet og anerkjent finsk forfatter som skriver pussige og morsomme fortellinger om sære finlendere og merkelige situasjoner. Harens år er forfatterens gjennombruddsbok fra 1975. Forfatterskapet hans inkluderer bestselgere som Kollektiv selvmord, Den elskelige giftblandersken og sist Prosten og hans forunderlige tjener. Han er utgitt på 36 språk og har solgt over 25 millioner bøker. Intet mindre enn imponerende!
Men jeg var nok en av de som ikke lot meg trollbinde av Paasilinna. Det var rett og slett ikke min type smak, tenker jeg etter å ha lest Harens år. Kanskje er hans senere forfatterskap av en annen kvalitet, ikke vet jeg. Men jeg orker ikke å finne det ut.
Handlingen:
Harens år handler i korte trekk om journalisten Vatanen. Etter at han kjører på en hare, bestemmer han seg plutselig, midt i de finske skogene, å bare vandre. Han tar haren under armen og vandrer i vei, forlater kompisen i veikanten, stikker av fra sitt liv, sin jobb og sin kone. Underveis på turen opplever han mange merkelige og absurde hendelser, og han ender opp med å bli tiltalt for 22 lovbrudd. Alltid med haren sammen med seg.
Satirisk vinkling med en underliggende moral:
Fortellingen er ganske så satirisk skrevet, og moralen i historien (slik som jeg oppfattet det) handler om jakten på et enklere liv og flukten fra et samfunn man ikke ønsker å være en del av. Vatanen tar kontroll over sitt liv igjen, selv om omstendighetene ikke gjør ting lettere for ham. Jeg har merket meg at mange av Paasilinnas bøker er skrevet i samme sjanger, og ofte med middeladrende menn i hovedrollen.
Liker ikke!
Jeg ble ganske så overrasket over at jeg likte boken så dårlig, for jeg har lenge tenkt på å lese noe av forfatteren. Jeg så også for meg at dette var en forfatter jeg ville like veldig godt; jeg har selv finske aner og liker den finske mentaliteten (lettere depressiv og en smule sarkastisk), forfatteren er anerkjent og hyllet av så mange mennesker, og bøkene virket både spennende og humoristiske.
Men hva er det jeg ikke liker med boken? For det første er jeg ikke særlig begeistret for språket. Jeg fikk inntrykk av Norsk skolestil-sjanger, med direkte beskrivelser; først skjedde det, og så skjedde det. Altså korte og konkrete setninger som stort sett er beskrivende for handlingen, uten at den nødvendigvis klarte å skape noe som helst slags stemning i meg.
For det andre så tror jeg ikke at jeg skjønte humoren. Jeg trakk ikke på smilebåndet en eneste gang! Satire er åpenbart ikke min greie, altså! Jovisst kunne jeg se at enkelte situasjoner kunne være humoristiske, og etterhvert blir jo historien ganske absurd. Allikevel lar jeg meg ikke underholde, men sitter og kjeder meg og håper boken skal ta slutt. Når boka endelig er over, klapper jeg den sammen i en kombinasjon av lettelse over å komme i mål, og irritasjon over at jeg tynte meg igjennom dette. Eneste grunnen til at jeg ikke avbrøt var at boka var på skarve 160 sider (inkludert etterord av forfatteren).
For det tredje er jeg temmelig dritt lei av å lese om middeladrende menn som ikke er fornøyd med livet, og dermed går hen og klusser det ytterligere til! Makan til tull!
Så, herved er denne kvasse og eddik-sure anmeldelsen ferdig. Vil du allikevel forsøke deg på denne forfatteren så er det flust med andre du heller bør høre på enn meg:
My online library som har anmeldt "Harens år"
Knirk har også anmeldt "Harens år"
Anitas blogg som har anmeldt "Kollektivt selvmord"
Julies bokbabbel som har anmeldt "Prosten og hans forunderlige tjener"
Skrift har anmeldt "Den elskelige giftblandersken"
Dette var den første av Paasilinnas bøker eg var borti, og det er den eg liker aller best. Eg har etterpå lest/høyrt alle bøkene til Paasilinna, og har funne ut at det er lettere å høyra dei på lydbok, om det kan vera pga at opplesarane er knallbra:-) Nå kjem det ei ny bok ut i slutten av denne månaden, og ser absolutt fram til det:-)
SvarSlettJeg ga meg i kast med "Den elskelige giftblandersken" - måtte jo lese Paasilinna som alle skrøt av. Men jeg greide heller ikke å finne tonen, dessverre.
SvarSletthttp://pervoluto.blogspot.com/2010/01/den-elskelige-giftblandersken-av-arto.html
Elida: Jeg har jo skjønt at det kanskje er meg det er noe galt med som ikke liker denne boka, og ikke alle de andre millioner mennesker som hyller forfatteren :)
SvarSlettRandi: Hurra, jeg er ikke alene om å mene at dette er dårlig :) Flott anmeldelse du hadde, likte den veldig godt.
Så dumt da, når du har forventninger til en bok og forfatter og så blir du bare skuffet. Jeg leste 7 bøker av Paasilinna på under ett år (fra mars i fjor til januar i år)og er svært begeistret. Noe som også kommer frem av bloggpostene mine :-)
SvarSlettMen heldigvis er smaken forskjellig - og det er så artig å lese bloggposter som dette, når noen har en helt annen mening enn meg.
God anmeldelse Beate :-)
Dette er den jeg likte dårligst av Paasilnna bøkene jeg har lest. Nå har jeg ikke lest så mange, kun 4 (Giftblandersken, Tordenguden, Kollektivt Selvmord).
SvarSlett- den som faktisk moret meg var Kollektivt Selvmord - selv om det også der er gjentakelser og middelaldrende menn lo jeg innimellom :-)
Haren derimot, var det ikke samme susen over.
Eg har heller ikkje likt alle, men flesteparten humra eg godt over:-) Hadde vore kjedelig å vore bokblogger viss alle vart like begeistra over dei same bøkene;-)
SvarSlettNei usj og så jeg som har akkurat denne boka tilgode... Det stopper meg ikke :-) siden jeg stort sett liker mannen veldig godt, særlig han giftblanderske!
SvarSlettDette er en elskelig serie med bøker som er lettlest og så "to the point hele veien". Umulige siutasjoner blir mulig og det gale blir riktig alt etter hvordan blikk man retter mot det! Super skriving. At teksten av og til kan bære preg av norskstil-ja det tilskriver jeg dårlig eller umulig oversettelse.Finlendere sier at originalspråket gjør den enda bedre- det er jo ikke urimelig å tenke. Han setter små og store ting i samfunnet i et "annerledes" perspektiv og med et sideblik som jeg synes savner sidestykke. Demens,stemningslidelser og selvmordsproblematikk håndterer han med en letthet og ubekymrethet som gjør det upoblematisk, det er vi andre i samfunnet som er problemet, ikke de han beskriver, de kan leve med seg selv og sitt fenomen. Har lest flere av bøkene hans bøkene i sommer og når jeg har truffet Paasilina-elskere så har vi hatt noe å samtale om i timesvis. Spesiellt om boken:Det kollektive selvmordet og den senile landmåleren. Han tar alvorlige emner og kjører dem til det ytterste, viser mangfoldet i mennesket og hvordan menneskesinnet kan endre seg etter situasjone de settes i. Kreativ skriving, fantasifullt og klokt sinn, ja tenk så ulikt kan man lese bøker.Flott man er forskjellig Beate. Men anbefaler ikke filmatisering av bøkene hans.Har sett den Ulende mølleren. Det var nedtur.Typisk finsk fjernsynteater, billig produkjson og dystert lys.Hilsen Grete.
SvarSlettGrosko: Ja 7 bøker av samme forfatter på så kort tid må jo klassifisere deg som en riktig fan :)
SvarSlettIngalill: Jeg har faktisk bestemt meg for å låne "Kollektivt selvmord", kan jo ikke gi meg med ei bok av en så hyllet forfatter!
Fie: Du må altså ikke høre på meg når det gjelder denne forfatteren, men les selv! Jeg er ikke akkurat en del av majoriteten med mine kritiske blikk på forfatteren.
Grete: Hehe, nei filmatiseringene har jeg ikke hørt så mye bra om, så de holder jeg meg langt unna. Men har som sagt bestemt meg for å gi den godeste Paasilinna en sjanse til. Etter den flotte beskrivelsen din av hvordan du opplever bøkene hans, så tenker jeg jo at det er noe jeg har oversett og gått glipp av her. Så, "Kollektivt selvmord" er nettopp lånt på biblioteket!
Hei der!
SvarSlettVil bare si at jeg er hjertens enig med deg! Leste boka for noen år siden dvs. jeg orket ikke engang å fullføre! Synes den var platt og kjedelig, og så ingen som helst grunn til å lese den ferdig.
Elisabeth
Elisabet: Åh, så deilig at andre har hatt samme opplevelse som meg, føler meg ikke like alene :)
SvarSlett