Forfatter: Kristian Fjellanger
Forlaget Manifest, 2010
Faglitteratur
Antall sider: 175
"Eg ser på meg sjølv. Feite, tjukke svinet. Under haka er det feitt. Vidare nedover: feittpuppane, den feite, feite magen - og under der igjen: lår som kvar for seg veg like mykje som Kathrine Sørland" (side 7)
Slik starter Fjellanger sin fortelling om hvordan han veide 140 kilo og bestemte seg for å gå ned i vekt. På et år halverte han vekta si, med ganske drastiske metoder må en vel si: sulting og daglig tråkking på stepmaskiner som stadig bukker under for vekta hans. Han unner seg ingenting ekstra, er ganske fanatisk i sin slanking. Det må man vel være for å gå ned 70 kilo på et år.
Hva er så motivasjonen hans, hva driver en mann som har vært overvektig hele livet til å gi seg i kast med en slik kamp? Er det bekymringer over egen helse? Nix! Han vil få pult! Enkelt og greit. Han vil ikke være den feite "kompisen" som damene gråter på skulderen til, nei han vil være en av A-lags gutta som trekker damer og ser flott ut!
Fjellanger er hysterisk morsom, bitende sarkastisk og meget selvkritisk. Det er en lek å lese boka, noe som er gjort på et par timer. Det er samtidig ei viktig bok som avslører en del tanker om det å være overvektig sett fra en manns perspektiv. Selvfølgelig bruker han humoren som en beskyttelse, slik som veldig mange andre overvektige mennesker gjør (jeg vet det, for jeg er overvektig selv). Samtidig er mannen filosofisk og stiller kritiske spørsmål til det han mener er diskriminering av overvektige mennesker.
"At ein er mindre verdt som menneske når ein er tjukk, er eit udiskutabelt faktum. Men kor tjukk må ein vere for at ein er mindre verdt?" (side 21)
Språket er rett frem, overveldende ærlig og til tider ganske krasst. Men det funker! Dette er altså ingen "slik blir du slank-bok", men uansett en viktig bok å få med seg: for å klare å sette seg inn i hvordan det er å være overvektig i dagens samfunn. Han har også noen kampsaker. Etter å nærmest blitt prakket på boller når han skulle handle på en bensinstasjon var han sinna:
"Fordi ein kan daude omtrent berre av å sjå på ein røykpakke, skal pakkane gøymast vekk med store åtvaringar på og seljast til ein pris som gjer det lønsamt å fly tur-retur København berre for kvoten. Alkohol kan berre seljast i statlege utsal, som forpliktar seg til å informere om alkoholens skadeverknader. Men bollepushing til eit land djupt inne i fedmekrisa, det går upåakta hen! (side159)
Så hvordan ender historien til Fjellanger? Får han pult? Jovisst, men det forteller han ikke så mye om i boka. Kanskje selvbildet hans bedrer seg etter denne vanvittige og fantastiske bragden? Tja, det kan vel diskuteres. Han føler fortsatt ikke at han har fått drømmekroppen, untatt leggene som strutter av muskler og ligner på en Paradise Hotell legg.
Jeg anbefaler deg forresten å stikke innom bloggen til Fjellanger:
http://mannsfett.blogspot.com/
Og boka anbefales selvfølgelig, uansett om du er overvektig eller ikke.
Hepp og takk for gode ord! I bok nummer to kommer det mer om pulinga. Haha.
SvarSlettJeg har sett ham på TV noen ganger, og jeg får så vondt av ham hver gang han snakker om motivasjonen for å slanke seg og hele slankeprosessen. Det høres så stakkarslig ut å måtte utsette seg for så mye slit bare for å skulle kunne ha tilfeldig sex...
SvarSlettKristian: Hehe, gleder meg allerede!
SvarSlettHeidi: Jeg har også sett ham på tv noen ganger og synes han er hysterisk morsom og veldig klarsynt i sine kommentarer og betraktninger :) .. og ikke minst befriende ærlig som blant annet tør i si at det ikke var hensynet til helsa som var den store motivasjonsfaktoren, for det er sjeldent det som er drivkraften i en slankekur.
Haha...morsomste bokcoveret jeg har sett på lenge. Kreativt :)
SvarSlettRufsetufsa: Baksiden har den samme skyggen, bare at han da er slank. Kreativt bokomslag, ja!
SvarSlettsenor peregrino, gled deg!
SvarSlettSpennende bokomtale! Jeg har vel tenkt at denne boka trenger jeg ikke å lese, men dette utgangspunktet er det rokket ved etter at jeg leste din bok. ;-)
SvarSlett