fredag 14. januar 2011

Hvis jeg prøver meg som forfatter, vil hele verden dø av latter?

Dette er ikke et bok-innlegg, men følte allikevel for å dele dette med dere.

Jeg har alltid likt å skrive, helt fra jeg som lita jente krotet ned navnet mitt på papir. På barneskolen skrev jeg fortellinger som jeg og noen fra klassen dramatiserte og laget skuespill av. Jeg laget "Tuppen og lillemor" blad og distribuerte til mine klassevenninner i 6 klasse. På ungdomsskolen fikk jeg gode karakterer på alle norskstilene mine mens jeg skrev dikt og dagbok i smug.

Ett eller annet sted på veien mistet jeg motet og troen på at jeg kunne skrive. Drømmen om å bli forfatter var fortsatt der, men den virket ganske uoppnåelig. Hvis jeg forsøkte meg som forfatter, så var det nok helt sikkert at jeg ville bli gjort til latter! Når jeg har fått positive tilbakemeldinger på ting jeg har skrevet, så har jeg takket pent men innerst inne har jeg innbilt meg at det ikke stemmer; jeg kan jo ikke skrive, alle andre er så mye flinkere enn jeg.

Nå har imidlertid en annen liten stemme inni meg begynt å ta form. Den som sier at "jeg har lyst til å skrive", "jeg vil skrive ei bok!".  Jeg vet ikke helt om jeg tør lytte til den stemmen riktig ennå. Men nå har jeg iallefall sagt det høyt!

23 kommentarer:

  1. You`re a poet and don`t know it;) Nei. Vi vil ikke le av latter. Skriv!

    Hehe, jeg laget også Tuppen og Lillemor-blader og delte ut til vennene mine (i tillegg til flere andre ulike blader og aviser), morsomt. Det er som å lese min bakgrunnshistorie. Jeg har også alltid skrevet mye, dikt, fortellinger og fått gode karakterer. Dagbøkene mine brente jeg for flere år siden, men skrivetrangen er fremdeles intakt.

    De siste årene har det blitt mest oppgaveskriving i forbindelse med studier, men så ble jeg med i en novellekonkurranse i forfjor og først da merket jeg hvor mye jeg faktisk savnet å skrive skjønnlitterært.

    Jeg anbefaler deg å bli med i årets NaNoWriMo - det åpner en hel ny (skrive)verden. Det passer egentlig aldri å skrive en bok, men med Nano må du bare.

    Fortsett å skriv, det har jeg tenkt å gjøre.

    SvarSlett
  2. Heh, ja det skulle selvsagt stå dø av latter;)

    SvarSlett
  3. Hei! Så morsomt at du også har en som visker til deg! Husk hva Pippi sa: "Det der har jeg aldri gjort før, så det regner jeg med at jeg kan klare!" Kan ikke tenke meg at andre enn de fra Jante vil le av deg, og de som kommer derfra bryr vi oss da virkelig ikke om;) Lykke til og god helg!

    SvarSlett
  4. Bare tittelen på innlegget viser at du kan skrive - stå på:-)

    SvarSlett
  5. Det er jo akkurat som å lese om....MEG! Jeg har alltid drømt om å skrive, men har ikke våget. Og skrev MYE som yngre. Kanskje vi skal "kvinne oss opp" sammen...?

    SvarSlett
  6. Åh, ja, skriv! Og du har jo ikke noe å tape. Det verste som kan skje er at et forlag ikke vil gi ut det du skriver, men det er jo ikke verdens undergang? (Du kan sågar publisere det selv, hvis du vul.)

    Jeg synes du skal gjøre et forsøk. :)

    SvarSlett
  7. Du skriv gode blogginnlegg, så ikkje sjå vekk ifrå at du kan skrive gode bøker og. Den einaste måten du finn det ut på er å begynne. Vi gler oss til resultatet.

    SvarSlett
  8. Det er bare å sette igang.
    Jeg lover å ikke le :-)

    SvarSlett
  9. Slik jeg selv opplever det, er problemet å komme opp med en historie som er verdt å fortelle.

    SvarSlett
  10. Der er jeg enig med Boklaug. Du må først og fremst ha noe å skrive om. Skrivetrening har du jo. Så vil det vise seg om du kan ikle stoffet en bærekraftig form. Det er bare å gå i gang! Blir resultatet bra nok, vil forlaget hjelpe deg med finpussen. Om det ikke skulle holde mål, vil det ikke bli publisert. På den måten kommer ingen til å le. Lykke til!

    SvarSlett
  11. Har du lyst, har du lov!

    Du trenger ikke en gang tenke at du skal "skrive bok", det gjør terskelen så mye høyere. Tenk isteden "jeg skal skrive", fordi det er gøy, fordi det gir deg noe, fordi det kjennes viktig for deg. Skriv det du har lyst til og prøv ikke å tenke på hva "alle andre" tenker om det du gjør. Hvorfor skal det være rarere å ville bruke tiden på skriving enn f eks strikking? Gi deg selv lov til å være dårlig. En musikker komponerer ikke mesterverk før h*n har lært å spille. Den eneste måten å bli en bedre skribent, er å skrive mye.

    Og ja, for å skrive bok, bør man ha en historie å fortelle. Men om den ikke er der, ikke sitt og vent på den. Skriv noe annet, skriv bare for å skrive, for å holde deg i gang, for å utfordre deg selv, for øvelsens skyld. Skriv for skrivebordsskuffen, og bli overrasked når noe plutselig trenger seg opp derfra, og ut.

    Lykke til!

    SvarSlett
  12. Skriv, Beate! Jeg tror ingen vil le av deg eller det du lager. Etter hva jeg har lest på bloggen din, har du mye livserfaring som kan være verdifull for andre å få innsyn i.
    Det skumle med å skrive og lage tekst/konkretisere noe av det man har i hodet, og særlig når man viser tekster til andre - er at man møter et sannhetens øyeblikk. Plutselig kan man bedømmes for det man har gjort - skrivingen er ikke bare en drøm eller en fantasi som man får til på en fantastisk måte i hodet.
    Men det er GODT å skrive. Man kan få sortert tankene sine, man kan ufarliggjøre det skumle med å sette ord på det. Og man kan dele med andre - viktige, store, små, vittige tanker - alt mulig, egentlig. Det er det mye glede i.
    Lykke til, Beate!

    SvarSlett
  13. Flott! Gå i gang med å skrive!!
    Du kan feks begynne med å sette av en time hver dag, så ser du hva som skjer og hvor mye tid du trenger.
    Jeg anbefaler Skriveboka av Merete Morken Andersen - den er inspirerende.
    Tvi, tvi!!

    SvarSlett
  14. Når du har så sterk skrivetrang, da er du allerede forfatter. Så skriv av hjertens lyst. Det finnes ikke den forfatter som ikke har tenkt det samme som deg før de satte i gang. Det som skiller den som utgis fra den som ikke utgis, er at den som utgis skrev sine bøker til tross for den indre kritikerrøsten. Personlig har jeg hatt stort utbytte av Stephen Kings bok On Writing. Så sett igang. Jeg gleder meg til å lese boken din!

    SvarSlett
  15. Verden vil definitivt ikke dø av latter! Uansett hva det blir av det, det å øve seg på å skrive bedre tekster kan jo aldri være feil. Det er dessuten fantastisk gøy å starte på et nytt skriveprosjekt! Masse lykke til, håper du finner takten og tonen du trenger :)

    SvarSlett
  16. Minner litt om meg selv. Elsket å skrive da jeg var yngre jeg og (gjør det fremdeles), og produserte mange "bøker" til familien (det har jeg sluttet med).

    Synes du skal lytte til den lille stemmen og kaste deg ut i det/ skrive i vei! Masse lykke til :-)

    SvarSlett
  17. Tusen takk for så mange flotte tilbakemeldinger! Dere er bare helt suverene støttespillere!

    Lena: Jeg skal sjekke ut denne NaNoWriMo, du har jo nevnt den før :)

    Ja, det virker jo også som om jeg ikke er den eneste som har det på denne måten, det er flere som kjenner seg igjen i min historie.

    Mitt problem har nok alltid vært den indre sabotøren min som forteller meg at dette kan jeg ikke. Det å komme opp med en historie er absolutt ikke problemet, jeg har så mange fortellinger at jeg ikke aner hvor jeg skal begynne! I det siste hver gang jeg har lest ei bok, så har jeg tenkt på en av mine historier og at den ville sikkert ha vært like god.

    Så, jeg skal sparke meg selv i gang, og samtidig sparke unna den negative stemmen som saboterer.

    Takk igjen for støtte!

    SvarSlett
  18. Hm. Denne indre sabotøren lyder veldig kvinnelig. Er ikke dette ganske typisk og gjelder på mange områder? (Aftenposten skriver i dag om hvordan mannlige aksjespekulanter har overdreven tro på seg selv og dermed taper penger.) Hadde du vært mann, hadde du kanskje forlengst levert et manus. Og hvis det ikke ble antatt, ville det vært forlagskonsulentens feil og din (hvis du altså var mann;-). Nei, strup denne indre sabotøren. I forbindelse med en diskusjon på en annen blogg, foretok jeg en opptelling av mannlige kontra kvinnelige forfattere på hjemmesiden til et av våre store forlag. Resultatet viste en forbløffende overvekt av mannlige forfattere. Årsaken? Utvilsomt kvinners indre sabotør. Vi kjenner den, alle sammen.

    SvarSlett
  19. Man vet ikke før man har prøvd - så er det bare å prøve :) Men til å begynne med kan du gjerne skrive litt i ny og ne her på bloggen din og dele med oss? :)

    SvarSlett
  20. Indre sabotører må tuppes på hodet ut! ;)

    Hvorfor ikke prøve, som Elisabeth sier så bra trenger du ikke nødvendigvis sette deg ned og skrive en "bok", men bare begynne med en tekst, og se hvor det bærer?

    SvarSlett
  21. Go for it, girl! Og hvis noen får seg en god latter, ja da har du da i alle fall oppnådd NOE :-)

    SvarSlett
  22. heisann, vil bare ønske deg lykke til, vi hører fra deg underveis?

    SvarSlett
  23. Ja, har du lyst til å skrive skal du gjøre det. Livet er for kort til å la være å prøve på det man har lyst til. Jeg sa til meg selv for mange år siden at jeg skal skrive noe når den gode ideen kommer! Det gjorde den i fjor sommer og siden den gang har jeg holdt på. Så, hvorfor skal ikke du gjøre det samme? Sett igang og masse masse lykke til. Verden trenger alltid nye stemmer som kan fortelle oss noe som ikke er fortalt før!!
    Lykke til
    Hilsen Espen

    SvarSlett

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails