Den svarte boksen

Tittel: Den svarte boksen
Originaltittel: Kufsa shahor
Forfatter: Amos Oz (Israel)
Norsk utgave: Pax forlag, 1997
Oversatt av: Kjell Risvik
Antall sider: 234

En søndags kveld i mars satt jeg og surfet på nettet og kjedet meg. Plutselig kom jeg over det Israelske bidraget til Eurovision song contest og ble sittende helt overveldet av følelser jeg ikke helt klarte å kjenne igjen. En slags lengse etter noe jeg ikke visste hva. Det vekket også noe i meg til live, som hadde ligget i dvale siden jeg kom hjem fra ferie i Israel i 1995. Jeg ville finne mer ut av hva dette "noe" var, og begynte å søke etter litteratur skrevet av forfattere fra Israel.

Selvfølgelig måtte førstevalget mitt falle på den kanskje mest anerkjente forfatteren i Israel, nemlig Amos Oz. Jeg hadde tidligere hørt om ham, bare mest i forbifarten, uten å bite meg merke i ham. Men nå sprang jeg til biblioteket og fikk lånt 2 bøker hjem. "En fortelling om kjærlighet og mørke", og denne som jeg nettopp har lest ut: "Den svarte boksen"

Hva handler boka om:

"Jerusalem, 5.2.76.
Kjære Alec
Hvis du ikke rev brevet mitt i stykker så snart du kjente igjen skriften på konvolutten, må det være et tegn på at nysgjerrighet er sterkere enn hat. Eller også at hatet ditt trenger ny næring. 
Nå blir du blek, du biter ulvekjevene dine sammen som du pleier, så leppene dine blir borte, og lar blikket fare over disse linjene for å se hva det er jeg vil deg, hva jeg våger å be deg om etter at  du ikke har hørt noe fra meg på sju år.
Jeg vil bare fortelle deg at det ikke står så bra til med Boaz. Og at du straks må gjøre noe for å hjelpe ham. Min mann og jeg kan ikke gjøre noen ting, ettersom han har brutt helt med oss. Som du" 


Slik åpnes denne boka hvor vi kun leser ulike typer korrespodanser mellom de involverte menneskene. Ilana og Alec hadde et turbulent ekteskap preget av intense følelser, vold og svik. Da de skiltes, satt Ilana igjen på bar bakke, mens den anerkjente forskeren og forfatteren Alec frasa seg foreldreretten til sønnen Boas og rømte til utlandet. Etter en stund gifter Ilana seg på nytt med den ultraortodokse jøden Michael. De har nå en datter sammen. Sønnen Boas er i trøbbel, og som en siste fortvilet handling skriver Ilana brev til Alec etter 7 tause år, for å be om hjelp.

Mine meninger om boka.
Jeg vet ikke hva som gjorde at jeg plutselig var nødt til å finne mer ut om Israel, men jeg kan si at det var vel verdt tiden å lese denne boka! For et språk! Dette er virkelig en forfatter som kan briljere med tekster, uten at det blir for teknisk. Amos Oz sin styrke ligger nok mye i følelsene han klarer å formidle med det han skriver.

I tillegg til at dette er en velskrevet og svært spennende og underholdende historie, så føler jeg også at fortellingen kan tolkes på et dypere plan. Den gir også et sammensatt bilde av ulike retninger og livsfilosofier i Israel, og deres kamp mot hverandre. Jeg kan egentlig ikke gå i detaljer på dette uten å røpe slutten av boka. Men forfatteren skildrer et slags håp om samarbeid og gjensidig forståelse mellom de ulike personene i boka (og dermed tolket jeg det videre til å gjelde de ulike befolkningsgruppene i Israel). Er det håp om en fredelig løsning, eller vil hatet seire?

Tittelen på boka, "den svarte boksen", henspeiler på ferdskriveren i et fly. Den tar man jo frem og "leser" hva som er skylden til at flyet krasjet. I dette tilfellet er det forholdet mellom Alec og Ilana som havarerte, og gjennom brev og telefakser får vi gradvis vite hva som gikk galt. I en overført betydning kan det jo også tolkes til at forholdet mellom jøder og palestinere i Israel har krasjet, og man forsøker å se på hva som gikk galt og om det er håp for forsoning.

Fant jeg det jeg lette etter?
Jeg tror nok ikke jeg fant svaret på hvorfor jeg plutselig måtte vite mer om Israel (jeg er hverken kristen eller jøde, og har heller ingen spesiell sympati for eller antipati mot Israel). Det jeg imidlertid fant var en meget velskrevet, drivende bok med mange ulike følelser og til dels uventede hendelser. Jeg var i tur og orden både oppgitt og irritert over samtlige av karakterene i boka. At det går an å oppføre seg sånn! Men jeg fikk også medfølelse for samtlige av karakterene i boka. Jeg forsto at situasjonen måtte være veldig vanskelig for alle parter. Slik kan man jo også tolke situasjonen i Israel, der man vekselsvis har medfølelse for den ene eller den andre siden, og synes at de oppfører seg helt idiotisk. Om ikke annet så ga boka meg en dypfølt innsikt i en bitter politisk konflikt.