Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg

Tittel: Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg
Forfatter: Kjersti Annesdatter Skomsvold
Oktober forlag, 2009

Kjersti A. Skomsvold debuterer med denne slagkraftige, humoristiske og tragiske romanen om gamle Mathea. For denne boken har hun høstet mange lovord, og ble blant annet tildelt Tarjei Vesaas debutantpris for 2009. Dette er altså ikke en hvilken som helst debutant, men ei som har blitt lagt spesielt merke til for sitt talent.

Ja for talent har denne forfatteren i bøttevis! Denne dama kan virkelig skrive! Jeg lot meg stadig overraske, more og gripe, med Kjersti sine ord og vendinger. Språket er nok den store styrken i denne romanen. Fengende, morsomt, filosofisk og tragisk på samme tid.

Boka handler altså om den eldre og svært isolerte og ensomme damen Mathea. Hun har alltid følt seg usynlig blant mennesker, og den eneste som virkelig har kjent henne er mannen (som hun kaller Epsilon, som er et matematisk tegn for en uendelig liten enhet). Etterhvert som dødsangsten kryper nærmere, begynner Mathea å ønske å sette spor etter seg her i verden, og hun begir seg ut fra leiligheten.

Dette er som sagt en historie som egentlig kunne høres litt tragisk, alvorlig og kjedelig ut. Men på grunn av forfatterens herlige språk så blir det så mye mer. Særlig den litt dystre humoren skinner godt gjennom, og jeg tar meg i å flire høyt av noe som egentlig er ganske trist. Ja dette er absolutt ei bok verdt å lese! Kanskje du, i likhet med meg, også filosoferer litt etter å ha lest denne boka.... om det å sette spor etter seg i livet.

Det er flere enn jeg som har lest og blogget om boka. Titt gjerne innom og les hva Knirk, Thauke2 og Bibliotekarene mener om denne boka.