lørdag 13. februar 2010

Et mor-datter-forhold

Tittel: Granateplene
Forfattere: Sue Monk Kidd og Ann Kidd  Taylor
Lydbok, Spilletid 9 timer, 48 minutter
Lydbokforlaget, 2009
Oversettelse: Hilde Sophie Plau
Lest av: Ingrid Bergstrøm

Dette er ikke en roman i vanlig forstand, men en slags selvbiografi skrevet av den kjente forfatteren Sue Monk Kidd (som har skrevet både "Bienes hemmelige liv" og "Havfruestolen") sammen med datteren sin Ann. De veksler på å skrive hvert sitt kapittel, og forteller om seg selv som henholdsvis i 50 årene (Sue) og i 20 årene (Ann). Det handler både om en mor-datter relasjon og om en indre reise. Mor og datter legger ut på reiser sammen, først til Hellas og Tyrkia, deretter til Frankrike.

Min mening om boka:
Jeg lånte denne som lydbok på biblioteket fordi jeg skulle tilbringe ganske mange timer bak rattet og kjøre rundt omkring i Finnmark på 3 dager. Da tenkte jeg det var kjekt å ha noe interessant å høre på i alle de timene jeg skulle tilbringe alene i bilen. I utgangspunktet er jeg ikke så veldig begeistra for lydbøker, er ikke helt sikker på hvorfor. Kanskje handler det om at jeg er vant til å lese og høre min egen stemme inni hodet mitt, kanskje har det litt å gjøre med at jeg har en tendens til å ramle ut hvis andre snakker i timesvis (da ramler jeg langt inn i egne tanker), eller kanskje det er bare fordi jeg ikke er vant til lydbøker at jeg er litt skeptisk.

Vel, første del av boka likte jeg veldig godt. Både mor og datter beskriver sine forskjellige opplevelser fra de samme situasjonene, og begge beskriver godt hvordan det føles når et mor-datter forhold går over i noe annet når datteren har blitt voksen. Jeg kjente meg igjen i flere av beskrivelsene, spesielt fra datterens synspunkt, og glimtvis fikk jeg et par a-ha-opplevelser og tenkte "Ja, kanskje har min mor tenkt disse tankene om vårt forhold". Det er også noe trist over det hele, at mor og datter ikke får til å snakke med hverandre om det de tenker og føler.

Ja, jeg likte første del av boka, men jeg må innrømme at etterhvert ble det rett og slett for mye av "det gode" for min del. Jeg kjente at jeg ble irritert over malinga på de samme temaene om og om igjen... Spesielt gjaldt dette mors søken etter en mening med livet og hennes fascinasjon av jomfru Maria. Jeg følte det rett og slett ble kvernet for mye på de samme tingene uten at man kom noen vei videre.

Ja, også begynte jeg å irritere meg over hvor gode, kjærlige og rene tanker som ble tenkt om hverandre hele tiden. Er det slikt et mor-datter-forhold er? Er jeg helt sær som har irritert meg grønn over min mor og hennes særtrekk, og har blitt skikkelig sur når "alle andre" har poengtert hvor like jeg og min mor er både av utseende og væremåte? Er det bare jeg som har skyldt på min mor fordi jeg ikke har taklet voksenlivet mitt i perioder? Jeg ble med andre ord irritert over at det var så lite å irritere seg over!

En plass midtveis i CD nummer 5 av 8 så ga jeg rett og slett opp. Det ble lengre og lengre imellom de gode, kloke ordene, og jeg ramlet ut i lange perioder og tenkte på helt andre ting. Det resulterte i at jeg ikke ante hva det ble snakket om da Sue for hudreogfjortende gang fortalte om en jomfru Maria myte eller et bilde og hadde sine indre reiser i forhold til dette.

Kanskje er det bare meg som er utålmodig, men dette ble rett og slett for langtekkelig og omstendig for meg. Ja, det var flere gode parti i boka, noen ligninger som jeg syntes var svært treffende, men det veide dessverre ikke opp for de andre lange og kjedelige partiene. Kanskje jeg savnet at mor og datter skulle bli virkelig sinte på hverandre, si noe stygt. Kanskje ventet jeg at fortellingene og tankene til mor og datter skulle være forskjellige, men det var nesten som å lese om samme person i to ulike faser av livet. Mor og datter var rett og slett for like, synes jeg.

Et siste apropos: For de som har lest "Bienes hemmelige liv" og likte boka veldig godt, så er det noen interessante parti i denne boka om hvordan hun skrev boka og de omstendighetene rundt den prosessen. Det var faktisk interessant å høre på.

12 kommentarer:

  1. Det er jammen fart på lesingen din! Jeg har ikke lest noe av Sue Monk Kidd. Lånte Bienes hemmelige liv en gang i tiden, men fikk aldri tid. Jeg husker en venninne sa den var helt ok, så det er vel ingen hast..?

    Lydbøker greier jeg ikke. Tankene mine vandrer for lett. Jeg prøvde meg på det den lange bussturen da jeg pendlet daglig til og fra Volda en periode, men nei. Skal jeg få med meg innholdet, blir jeg pent nødt til å lese selv.

    Men ja: Fin anmeldelse. Nå kan jeg fint spare meg bryet for denne boka;)

    SvarSlett
  2. Jeg har vurdert å lese denne boken men jeg var redd for at den ville bli slik som du beskriver. Takk for flott anmeldelse, da leser jeg ikke den.

    Lydbøker ja, da vandrer tankene mine også. Det jeg har funnet ut er at hvis jeg gjør håndarbeid samtidig, så går det som regel greit men det er det eneste og skal jeg være ærlig så gjør jeg ikke mye av det heller :-) Hvis jeg kjører bil vandrer tankene mine uansett.

    SvarSlett
  3. For et sammentreff, denne plukket jeg med fra biblioteket torsdag, på lydbok. Turte ikke å lese anmeldelsen din, livredd for å bli påvirket :-)
    - men kommer tilbake når jeg er ferdig, selv om det kan ta litt tid.

    Når det gjelder lydbøker hørte jeg min første like før jul og har blitt hekta, det tok litt tid å venne seg til det og jeg sliter ennå innimellom men du hvor mye mer jeg får 'lest'.

    Jeg velger først og fremst bøker som ikke frister, eller som jeg synes jeg burde lese men aldri har orket, lange, osv osv - og har fått mange positive overraskelser.

    Det blir vel aldri helt som å lese selv, men mange av bøkene jeg 'hører' hadde jeg aldri ellers lest - så lydbøker anbefales fra meg (hadde du spurt meg oktober 2009, hadde jeg sagt - Nei, ivhertfall ikke lydbøker :-))

    SvarSlett
  4. Lena: Jeg synes også "Bienes hemmelige liv" var helt ok, men ble ikke imponert. Dama skriver godt, men samtidig er det noe "satt" og tværende ved måten hun skriver på som kjeder meg. Vel, det kan jo hende at du vil like boka, alle er jo forskjellige og har ulik smak :)

    Min bokhylle: Ja det er et problem med at tankene vandrer ved å høre på lydbøker, så jeg tror at jeg skal holde meg til å lese bøker på "gamlemåten" :)

    Ingalill: Det var lurt at du ikke leste anmeldelsen og lot deg farge av mine meninger. Du kan jo stikke innom her etter at du er ferdig med boka og se om vi er enige eller ikke :) Ja, det med lydbøker har jo både sine fordeler og ulemper. En av fordelene er jo at man får "lest" så mye mer... og jeg er en utålmodig sjel som helst vil lese alle bøkene på en eneste gang :)

    SvarSlett
  5. Spennende å lese anmeldelsen din! Jeg holder på med boka og liker den foreløpig kjempegodt. Jeg har en del igjen, og er spent på forsettelsen.
    Det jeg liker med boka er et den gir meg noe å tenke på, både iforhold til min mor og til min eldste datter. Og jeg tror de fleste av oss har krangler med våre mødre. Og jeg tror de fleste av oss har sider vi liker og ikke liker både ved våre mødre og ved oss selv. Kan det tenkes at de som sammenlikner din mor og deg, sammenlikner de gode sidene ved dere begge? Nå må jeg si at jeg også liker at andre mennesker tenker på meg som den personen jeg e, og ikke som en kopi av min mor. Vi har kanskje lett for å tenke på de sidene vi ikke liker ved våre mødre når vi blir sammenliknet med dem?

    Jeg synes det er flott at vi som lesere opplever forskjellig når vi leser - det gir ett mangfold i bokanmeldelser og leseropplevelser. Jeg liker veldig godt dine bokanmeldelser, spesielt fordi jeg ser at vi leser noe av de sammen bøkene og det er morsomt å lese hva andre synes om bøker som jeg liker / ikke liker.

    Ha en fin dag:-)

    SvarSlett
  6. Vibeke: Det var en kjempekoselig kommentar :) Jeg er helt enig med deg, det er flott at det er ulike oppfatninger av hva vi leser, det er alltid spennende å lese hva andre mener om ei bok jeg har lest. Håper du også blogger om din opplevelse av denne boka. Jeg lånte faktisk denne boka etter at du hadde anbefalt den.

    Jeg likte som sagt første del av boka veldig godt, men etterhvert ble det rett og slett for tregt og stillestående for meg. Da hadde jeg liksom fundert meg ferdig i forhold til de tingene som ble tatt opp, og etterhvert syntes jeg det ble mye tværing på det samme. Jeg savnet kanskje det lille ekstra.... som for eksempel en krangel eller uenighet mellom mor og datter, noe jeg synes er naturlig i et slikt forhold.

    Det at jeg blir sammenlignet med min mor er jo som regel et kompliment :) Men i mine yngre dager likte jeg absolutt ikke å høre det. Nå går det mye bedre og jeg tar det bare positivt :)

    SvarSlett
  7. Jeg hørte også denne på lydbok. Og likte den veldig godt. Jeg skjønner hva du mener når du skriver om mor-datterforholdet. Tror nok at det er en del de ikke skrev, kanskje særlig datteren. Og likevel, det er vel noen som har slike forhold. Jeg hadde aldri lagt ut på flere reiser med moren min, det er helt sikkert:)

    SvarSlett
  8. Lille søster: hehe, jeg har vært på flere reiser sammen med min mor. Det går forsåvidt greit, men vi har ikke alltid de helt samme interessene for hva vi vil se og gjøre. Angående boka så tror jeg nok at mange kommer til å like den, for den er godt skrevet og det er mange fine partier der. Men jeg ble som sagt veldig irritert etterhvert, nettopp på grunn av alle de tingene som IKKE ble sagt eller tenkt.

    SvarSlett
  9. Jeg skal kræsje hele den fine dele-erfaringer-om-boka-greiene her, og spørre om hvordan du opplevde å bruke lydboken i bilen? Ikke denne spesielle boken, men generelt å høre på lydboken? Jeg er også en sånn hvor tankene vandrer, men det virker til at du fikk med deg det som foregikk? Dette ble litt klønete formulert, men jeg er stuptrøtt! :) Håper du får en fin helg, Beate!

    SvarSlett
  10. Vaskeklut: Det fungerte ganske bra med lydbok, men jeg merket at det fungerte bedre med en litt mer actionfylt bok enn den stille og litt satte boka som jeg har blogget om her. Jeg merket at tankene vandret når det var kjedelige parti i boka. Det jeg også måtte gjøre var å ta pauser fra lydboka og høre på litt musikk innimellom, da fungerte det greit.

    SvarSlett
  11. Jeg ga opp etter CD 4. Gørrkjedelig. Jeg føler jeg trenger noe med mer konkret handling. Er man ute etter kvinnevennlig litteratur som samtidig ikke kjeder deg i hjel, kan jeg anbefale alle bøkene av Kajsa Ingemarsson. Jeg har kommet meg glatt og sultent igjennom alle, og vurderer reprise om en stund!

    SvarSlett
  12. Anonym: Jeg har lest 2 bøker av Kajsa, og likte de veldig godt! Kommer helt sikkert til å lese de andre bøkene hennes også :)

    SvarSlett

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails