Snør det utenfor vinduet ditt også?

Det var helt tilfeldig at jeg lånte med meg denne boka fra biblioteket. Jeg hadde aldri hørt om forfatteren, og boka var ikke det jeg var på leting etter. Men noe var det som tiltalte meg (annet enn at boka er på bare 120 sider). Kanskje var det på grunn av det som sto på baksiden av boka:

"Snør det utenfor viduet ditt også?" er en episodisk roman om et kjærlighetsforhold, inngått mellom to mennesker på ulike premisser. Hun, ung og uerfaren, og han, mange år eldre med barn fra tidligere forhold og forpliktelser. Gjennom hennes ord tar vi del i forholdets utvikling og kollaps.

Jeg må bare si at dette var en godt skjult perle av ei bok! Ei bok som forteller ei historie med ganske få ord, men som samtidig evner å si så mye mer. Vi får vite om et ganske ujevnt forhold, der jenta i fortellingen gir av hele seg, og den eldre professoren tar det han vil ha men evner ikke å gi kjærlighet tilbake. Det er ganske tydelig at mannen ikke er interessert i noe langvarig, og vi får også oppleve jentas lengsel og etterhvert desperasjon etter å oppnå kontakt. Jeg kan godt kjenne meg igjen fra da jeg var yngre og en kjærlighet til en (uppnåelig) mann kunne være altoppslukende.

Det er litt spesielt at vi får vite at forholdet ender, og det før vi har begynt å lese boka. Først tenkte jeg at dette kom til å gjøre boka forutsigbar og litt kjedelig, men det var den absolutt ikke. En kjærlighet som er altoppslukende, ja nesten selvutslettende, er aldri en god kjærlighet. Vi vet hvordan det vil ende, og etterhvert håper jeg at det ender uten alt for store psykiske skader for den stakkars jenta.

Tittelen på boka tror jeg henspeiler på en situasjon som blir beskrevet i boka. Jenta ringer til mannen, hun spør om det snør utenfor vinduet hans også.... kanskje som et slags ønske om å være nær han, dele ting med ham, men samtidig også et bilde på hvor fjern og langt unna hun føler seg. De bor i samme by, selvfølgelig sner det hos ham også. Jeg synes det var et fint bilde på hele forholdet deres.

Språket er veldig godt, synes jeg. Det er ikke alle forfattere som klarer å formidle en rik historie med korte, beskrivende setninger. Det synes jeg forfatteren mestrer godt her. I begynnelsen var de korte setningene litt uvant, og jeg tenkte at dette var en slags roman i dikt-form. Men språket fungerte veldig fint, og var dypere enn jeg først antok. Boka var lettlest og jeg leste den fra begynnelse til slutt på en dag.

En god bok, og en veldig fin overraskelse!