Forfatter: Unni Lindell
Aschehoug forlag, 2010
Sjanger: Krim
Antall sider: 427
Dette er den 8. romanen i serien om krimetterforskeren Cato Isaksen, men i denne boka spiller Cato en birolle og hovedfokuset er på Marian Dale, den tøffe men også litt sky og skadeskutte unge etterforskeren.
Handlingen:
Boka begynner meget lovende og trigger spenningen: Ei svært overvektig jente står i et konditori og holder på å bestille kaker da hun plutselig husker en episode som barn da lillebroren hennes døde. Foreldrene sa det var krybbedød, men Kari Helene husker plutselig noe annet. Hun kontakter sin gode venn, kripos-sjefen Martin Egge, og vil møte ham for å fortelle hva hun husker. Før Kari Helene rekker å snakke med ham, så blir Martin drept. Etterforsker Marian Dale tar saken, og dette er i tillegg veldig personlig. Marian var veldig nært knyttet til Martin.
En advarsel:
Aller først en liten advarsel før du leser hva jeg mener om boka: i lang tid har jeg hatt mange andre ting å tenke på og har hatt lite leselyst. Jeg begynte å lese Sukkerdøden i oktober en gang, og den har blitt lest stykkevis i løpet av disse månedene. Dette vil nok påvirke hvordan jeg har opplevd boka. Ja, så herved er dere advart!
Ja, så var det min mening:
Dette er første bok jeg leser av Unni Lindell, og jeg tror ikke jeg blir å løpe til nærmeste bokhandel for å skaffe flere bøker av henne med det første. Jeg har jo fått med meg at Lindell er en svært godt etablert og anerkjent krimforfatter, men jeg tror ikke dette er noe for meg.
Starten på boka var forsåvidt veldig god, og det resulterte i at jeg leste den første delen av boka med stor iver. Dessverre syns jeg det ble kjedelig ganske raskt. Jeg følte ikke at jeg kom i dybden på noen av karakterene, selv om det sikker var meningen at man skulle det tatt i betraktning alle de detaljerte beskrivelsene og hintene til Marians tragiske oppvekst og oppbygningen til at Marian, Kari Helene og Jukka (en annen karakter knyttet til den avdøde kripossjefen) skulle møtes. Vel, det falt igjennom og ledet til ingenting. Marian minnet også en del om Lisbeth Salander fra Stieg Larsson bøkene, bare det at jeg ikke følte med Marian slik jeg lot meg rive med av Lisbeth.
Det var ikke bare karakterene i boka jeg følte en distanse til, men også språket til Unni Lindell føles distansert og uten innlevelse, nærmest som en sitering av fakta. Siden jeg ikke har lest noe av denne forfatteren tidligere, så vet jeg jo ikke om hun vanligvis skriver på denne måten, eller om hun har vært uheldig denne gangen. Jeg lot meg som sagt ikke rive med av språket heller. Ikke misforstå, språket er ikke dårlig, den bare føles distansert.
Konklusjon:
Denne boka ble veldig midt på treet for min del, jeg ser for meg at mange krimelskere vil like boka godt, men for meg var det ingen stor opplevelse. Kanskje leste jeg krim på feil tidspunkt, da jeg var uengasjert og ellers opptatt med andre ting i livet. Boka minnet litt om "Fasandreperne" av Jussi Adler-Olsen, der noen av skurkene blir avslørt tidlig i boka mens man får avslørt hele plottet til slutt. Men som sagt, helt dårlig var den ikke, for da hadde jeg aldri gidda å lese hele boka.
Det er andre bloggere som er mer positiv til denne boka enn jeg: Anitas blogg og Godt lesestoff er langt mer positive enn jeg er. Dessuten kan du besøke Unni selv på hennes blogg her: http://unnilindell.no/
Kanskje det er med deg som med meg; at krim ikke helt er greia.
SvarSlettDenne boken blogget jeg om i går - og jeg er veldig begeistret for den :-) Jeg ønsket meg den til jul, og har lest de andre sju om Cato Isaksen også, og nettopp det at jeg har lest de andre var nok litt lurt.
SvarSlettMen hadde alle bloggerne likt de samme bøkene, så hadde det ikke vært noe moro å lese anmeldelsene heller :-)
Godt nytt år!
Jeg er stor fan av Lindell og har lest Sukkerdøden, men ikke fått lagt ut anmeldelse enda. Har lest alle bøkene hennes, og mener at dette ikke er hennes beste. Skal du lese en god krim av Lindell er Sørgekåpen den jeg anbefaler.
SvarSlettSukkerdøden hadde gode skildringer av Kari Helene, avsnittene med henne var det beste med hele boken. Det var ikke noen dårlig bok, men altså ikke det beste jeg har lest av Lindell.
Det eneste jeg har lest av Lindell er Nattsøsteren. For å være erlig er det noe av det dårligste jeg har lest noen sinne, og kommer ikke til å lese flere bøker av henne. Dårlig språk, mange tråder som spriker, og ikke nøstes opp, og hun har ikke gjort noen som helst research på subkulturene hun omtaler, men benytter seg av feilaktige fordommer som heller er med på å nøre oppunder skepsisen/redselen mot dem, istedet for å finne ut hva de egentlig er og være med på å bryte dem ned. Trist.
SvarSlettEllers: Godt å ha deg tilbake, Beate. :-)
Knirk: Nja, jeg er vel ikke den største krimleseren, men jeg leser gjerne en god krim. Digger bøkene til Agatha Christie og er stor fan av Stieg Larssons bøker. Men kanskje jeg bare liker en viss type krim?
SvarSlettGro: Ja det er jo egentlig veldig fint at man har ulik smak. Det blir iallefall ikke kjedelig med så mange ulike meninger :) Leste forresten anmeldelsen din nå og syns den var fin. Godt nytt år til deg også!
Bokelskerinnen: Blir spennende å lese hva du mener om boka :) Jeg har hørt flere si at denne boka ikke er den beste til Lindelll... vel.. jeg har ikke umiddelbare planer om å lese flere av henne :) Jeg synes heller ikke boka var dårlig, men veldig midt på treet.
Elin: Fint at det ikke bare er jeg som ikke digger denne dama. Syns å huske at du har fortalt om denne boka før og hva du mente om den. Jeg har lest ei bok av Camilla Lâckberg også og var ikke særlig begeistra for henne heller. Kanskje det er sjangeren jeg ikke liker?
Jeg har ikke lest denne, men holdt meg unna Lindell i mange år etter å ha lest debuten (Slangebæreren). Den var forutsigbar, tunglest og kjedelig. Men jeg ble veldig positivt overrasket over både Drømmefangeren og Sørgekåpen. Begge var nifse og skumle, med mye bedre språklig flyt. Konklusjonen blir vel at Lindell er en ujevn forfatter som neppe rekrutterer så mange nye fans til krimsjangeren.
SvarSlettGodt å ha deg tilbake igjen, Beate! :-)
Først av alt: Jeg er en av dem som er begeistret for Lindells bøker, men har ikke lest Sukkerdøden. Har gjort meg samme erfaring som deg: En del bøker kan bli en tvilsom leseropplevelse når de leses stykkvis over en lang periode. Noen ganger handler dette om dårlig tid til lesing, andre ganger om en bok som ikke helt fenger.
SvarSlettEn annen interessant side ved dette er hva en forventer av krimsjangeren. Er det slik at lesere som sjelden beskjeftiger seg med krim, har større forventninger til å lese noe med høyt tempo og mye handling når de setter seg ned med en kriminalroman? Sikkert ikke godt å gi noe fullgodt svar på, men kaster likevel ut tanken..
Det blir uansett spennende å se om min opplevelse av Sukkerdøden blir lik din hvis jeg kommer så langt at den blir lest.
Krimbloggeren: Ja du har mange gode poeng. Det er ikke det samme å lese ei bok over lang tid, litt stykkevis og delt. I tillegg er det jo forventningene til krim-sjangeren... jeg har funnet ut at jeg liker bedre mysterier enn krim, så det spiller jo også inn. Trenger ikke å være et høyt tempo og mye handling. Så... konklusjonen må vel være at liker man krim så er det ikke vits i å høre på mine anbefalinger :) Jeg liker forresten Agatha Christie og Sherlock Holmes, må kanskje børste støv av gamle klassikere snart.
SvarSlettHei Beate:)
SvarSlettJeg holder på å lese "Sukkerdøden" nå, og jeg er enig med deg i det meste av det du skriver. Det ER elendig språk hun leverer.
Og jeg har vært litt sånn som deg angående bøker, - har ikke lest så mange i det siste, men de få jeg ofte har bestemt meg for å lese, har sjelden skuffet meg verken språkmessig eller handlingsmessig.
Men så kom jeg til Unni Lindell sin bok, og jeg slet helt fra første ord, omtrent. Så jeg tror ikke at det hjelper å skylde på mangel på bokinteresse, lite tid, osv. Det ER rett og slett Lindell som ikke skriver bra nok.
Og jeg er ingen bokekspert;) men jeg vet jo når jeg sitter med en god bok og når jeg ikke gjør det, og jeg ble forferdelig skuffet over denne forfatteren, til tross for at hun har fått så utrolig mange fine tilbakemeldinger fra media. Når man leser om at hun er en råbra forfatter, så begynner man jo å tro på det, og det neste man gjør da, er å kjøpe boka hennes.
Rett og slett et elendig salgstriks som jeg ikke kommer til å gå på igjen. Jeg vet om forfattere som ikke får like mye ros som har skrevet bedre enn henne!
Nei, aldri mer Unni Lindell, altså!!!!
Hun skriver tungt, hardt, vanskelig, og språket er rett og slett forferdelig. Grusomt!!!!
Hun burde virkelig investere litt av pengene sine i et norskkurs, - dèt er nå min mening.! Lære seg om kommaregler, blant annet:P
....
Elly
Elly: Ja, du har mye rett i det du skriver! Det er nok heller forfatteren og ikke oss det er noe galt med når vi ikke likte boka :) Det er nå et år siden jeg leste boka, og fortellingen har bare smuldret bort til at jeg nå ikke husker store deler av handlingen eller hvordan boka sluttet. Ingen minneverdig opplevelse, med andre ord :) Heldigvis har jeg oppdaget Jo Nesbø, som er krim i en helt annen avdeling!
SvarSlett