Hva var det nå denne het igjen?

Tittel: Englevakt
Originaltittel: Angel Puss
Forfatter: Colleen McCullough
Oversetter: Kjersti Løvaas
Schibstedt forlag, pocket, 2010
Antall sider: 348

Jeg hadde tatt med meg flere bøker da vi dro på en 2 ukers ferietur, men ingen av disse bøkene fristet noe særlig. Derfor endte jeg opp med å handle inn et par pocketbøker, og denne boka var en av disse. Jeg hadde aldri hørt om hverken forfatteren, forlaget eller boka tidligere, og forsiden så heller ikke så veldig tiltalende ut. Baksiden fenget derimot interessen min. Der sto det følgende:

Sydney på 60-tallet: Unge Harriet Purcell flytter inn i et hus med en underlig blanding mennesker, der latteren sitter løst og kjærlighetslivet blomstrer. 

Husvertinnen er som en mor for alle, og hun leser deres skjebner i tarotkort og krystallkuler. Harriet våger å gå nye veier. Hun trekkes mellom flere menn, en alvorlig student, en gift lege og en frisinnet kunstner. Hun opplever vennskap, kjærlighet, magi – og et lite barn som ikke kan snakke, men som taler til hennes hjerte.

Englevakt er et sterkt familiedrama, skrevet med en mesterlig hånd som holder lesere fast fra første til siste side. Colleen McCullough vant verdensberømmelse med Tornefuglene i 1977. Etter en karriere som lege og nevrolog ble hun forfatter på heltid og har lykkes i mange sjangre - historiske romaner, krim og drama. 


Min opplevelse av boka:
En av hovedgrunnene til at jeg begynte å blogge om bøker var for at jeg selv skulle ha en oversikt over de bøkene jeg har lest for bedre å huske de. For det er mange bøker jeg har lest som jeg har glemt kort tid etter, ikke alle bøker fester seg like godt i hukommelsen min. Dette er nok en av disse bøkene. Selv om det bare er et par uker siden jeg leste boka så hadde jeg helt glemt boktittelen og navnet på forfatteren! Dette er med andre ord innen minneverdig bok.

Det betyr heller ikke at boka er dårlig. Jeg koste meg mens jeg leste, den var underholdende og lettlest, egentlig helt greit til en avslappende ferie. Det var ingen store irritasjonsmomenter, og heller ingen dødperioder i historien. Men som sagt.... en ganske gjennomsnittlig bok som fort går i glemselen. Det er ingen stor dybde i historien, den berører meg heller ikke på noe plan, men jeg liker hovedpersonen Harriet. Det er morsomt å lese om 60- tallets moral i kontrast til den løsslupne gjengen hun havner sammen med. Jeg får litt sånn "legeroman"-følelse, med tanke på alle mennene i Harriets liv og de valgene hun må ta. Samtidig er det ingen typisk "happy ending", men en litt rar slutt.

Tja, hva skal jeg si.... Les den hvis du vil, la være hvis du ikke gidder. Det er jo alltid helt opp til hver enkelt hva man liker. Jeg synes det var greit å kaste bort et par tre kvelder på denne boka, men som sagt hadde den fort gått i glemselen hadde det ikke vært for at jeg blogger om alle bøkene jeg leser.