Forfatter: Tom Egeland
Aschehoug forlag, 2001
Antall sider: 400
Denne boka kom ut i 2001 og solgte et forholdsvis beskjedent antall bøker. Etter at "Da-Vinci koden" hadde gått sin seiersgang i 2004, så ble denne boken trukket frem igjen fra glemselen og annonser som "den norske utgaven av da-Vinci koden". Vel, etter å ha lest "Sirkelens ende" ser jeg at det er visse likheter mellom bøkene, men jeg ser også store forskjeller. Så ikke la deg lure til å tro at dette er likt "Da-Vinci koden", for det er det ikke. Det kan jo være både positivt og negativt.
Hva handler boka om:
Sirkelens ende handler om arkeologen Bjørn Beltø. Han dumper tilfeldig borti et skrin som han forsøker å gjemme fra "snuskete" arkeologer som forsøker å smugle det ut av Norge. Etter mange løgner og villspor viser det seg at skrinet inneholder en hemmelighet som er så stor at den må forbli skjult for menneskeheten. Kun et lite utvalg mennesker kjenner til skrinet, og ingen kjenner den hele og fulle sannheten som strekker seg 2000 år tilbake i tid. I tillegg kjemper Bjørn med sine personlige demoner. Han forsøker å holde seg såpass i psykisk ballanse at han unngår en reinnleggelse på psykiatrisk, i tillegg til at han grubler på om farens død for over 20 år siden virkelig var en ulykke eller ikke.
Beltø versus Langdon:
Ja, er det egentlig så mange likheter mellom de to bøkene? Både ja og nei. Det ER flere likheter, både i teoriene som blir presentert om Jesus og det at begge er spenningsromaner. Men det er like mange forskjeller. For det første er språket adskillig bedre i "Sirkelens ende" enn i "da-Vinci koden". Den store styrken ligger nok i Egelans språk, som er både oppfinnsomt, underholdende og beskrivende på en veldig god måte.
Det er også store forskjeller i hovedpersonene. Beltø er en nerdete, usikker og psykisk ustabil albino. Langdon er en anerkjent forsker, som er både kjekk og smart og har livet sitt på plass (tilsynelatende iallefall). Jeg må si at persongalleriet til Egeland i denne boka fungerer langt bedre enn Dan Browns famlende forsøk på dybde i karakterene sine.
Dessverre er denne boka ikke like spennende som "da-Vinci koden". Tempoet er satt ned med adskillige hakk, nesten til det kjedsommelige til tider. Først halvveis ut i boka føler jeg at det skjer ting og jeg blir med i historien. En annen ulempe var at jeg allerede var blitt kjent med mange av teoriene og de "overraskende" løsningene hadde jeg hørt før. Dermed forsvant den store spenningen i boka. Dette opplevde jeg ikke med "da-Vinci koden" rett og slett fordi teoriene var da helt ukjente for meg. Jeg må også få tilføye at jeg er ikke en utpreget krim-elsker, og dette den andre krimboka på rad jeg leste. Kanskje det hadde blitt en krim-overdose på meg? Vel, jeg valgte allikevel å fullføre, så det betyr jo tross alt at boka var god!
Konklusjonen må være at ønsker du ei bok som tar deg med i et heseblesende triller-løp fra side en, så velger du "da-Vinci koden". Krever du et bedre språk og et roligere tempo uten alt for mange amerikanske fakter, så velg "Sirkelens ende". Begge er gode bøker, på hver sin måte. Egeland har forøvrig i avslutningen på boken skrevet et flott og avklarende etterord om likhetene og ulikhetene mellom hans bok og den omdiskuterte "da-Vinci koden".
Du er jo rene CSI :-)
SvarSlett, men jeg tror jeg står over denne gangen, litt usikker på om jeg makter DaVinci i slowmotion - selv om språket er bedre.
Likevel er jeg jo ganske glad i krim så jeg må nok til pers med Egeland før eller senere, veldig lenge siden jeg leste ei norsk krimbok.
Jeg har allerede tenkt en hel haug negative tanker om "Sirkelens Ende" fordi den visstnok er så lik Browns farse, og så viser det seg at den ikke er så lik likevel. Bedre språk og mindre fakter høres bra ut. Kanskje det er på tide med en revurdering.
SvarSlettIngalill: Ja, jeg er ingen krimekspert, men synes nok at denne boka rett og slett manglet spenning. Mannen min har lest bok 3 om Beltø, "Lucifers evangelium", og han sier at den siste boka er mye bedre.
SvarSlettChristine: Ja jeg synes ikke sirkelens ende lignet så veldig på da-vinci koden, så hvis du har latt være å lese førstnevnte pga sammenligningen, så kan du gjerne revurdere :)
Bloggen din er flott! Fin layout og veldig bra innhold. Selv strever jeg fortsatt veldig med det tekniske på http://oversetterblogg.blogspot.com/
SvarSlettFor øvrig likte jeg Egelands bok bedre enn Browns. Men nå er det såpass lenge siden jeg leste den at jeg husker ikke helt hvorfor. Kanskje fordi helten er mer original?
Karibol: Tusen takk :) Jeg har hatt denne bokbloggen siden august i fjor, og lærer stadig nye ting om blogging og design. Det er spennende men tidkrevende å utvikle sin egen stil på bloggen. Jeg synes forøvrig du også har fått det bra til. Bloggen din er fin og oversiktlig.
SvarSlettLikte begge bøkene, og som du sier; Da-Vinci koden var preget at tempo og Sirkelens ende i saktere tempo. Noen ganger synes jeg nesten det gikk litt for tregt.. og begge i bøkene er det liksom ikke måte på hva hovedpersonene kommer opp i av problemer...
SvarSlettVibeke: ja jeg synes også at Sirkelens ende gikk litt for tregt til tider. Hadde det ikke vært for det gode språket så hadde jeg gitt opp boken sånn cirka halvveis, for da gikk det veeeldig tregt. Heldigvis ga jeg ikke opp, for det tok seg kraftig opp på slutten :)
SvarSlettOg jeg som syntes The Da Vinci Code var et eneste stort gjesp...
SvarSlettHar lest både DaVinci-koden og Sirkelens ende nå, og er ikke i tvil: Sirkelens er best! Unødig action er skrellet bort. Om en del av plottet er kjent, bør dette likevel være en bok mange har interesse for. Om ikke annet fordi den gjorde Tom Egeland til et stort navn i utlandet.
SvarSlett