En lapskaus av en historie

Tittel: Strindbergs stjerne
Forfatter: Jan Wallentin
Oversatt fra svensk av: Trude Marstein
Cappelen Damm forlag, 2011
Antall sider: 457

På slutten av 1800-tallet forsvinner tre svenske polarforskere etter en ballongferd til Arktis. Over tretti år senere blir kroppene deres funnet, men svært få kjenner ekspedisjonens egentlige formål og hva slags utstyr den unge fysikeren Nils Strindberg hadde med seg: et kors og en stjerne. Mer en hundre år etter denne luftferden oppdages et lik som knuger et gammelt kors i hendene. Historikeren Don Titelman dras mot sin vilje inn i jakten på stjernen som sammen med korset utgjør en nøkkel. (Hentet fra bokelskere.no)


Et heftig sammensurium av en skrøne:
Dette er ei bok som har blitt rost opp i skyene, og jeg må innrømme at jeg hadde ganske høye forventninger til denne boka også (jeg må slutte med det tullet om å forvente så mye!). Vel, det begynte riktig så bra, og jeg ble revet med i historien om den pilleknipsende, ustødige og jødiske historikeren Don Titelman som forsøker å finne ut av et mysterium han tilfeldigvis blir dratt inn i.

Men så utvikler historien seg til et sammensurium av forvrengning av historiske fakta om Strindberg og cos ekspedisjon til nordpolen for hundre år siden, nazisymboler, første verdenskrig, 150 år gamle mennesker som jakter på den samme hemmelige inngangen, og skurker som jakter på korset og stjernen. Ja, historien er fortsatt godt fortalt og med et driv som gjør at man leser seg glatt igjennom boken, men det blir liksom litt for mye av det gode, synes jeg.

Boka har blitt sammenlignet med Dan Browns forfatterskap, og den ser jeg. Det er mye fart i historien, og den drives frem i en blanding av historiske fakta og vill diktning, men jeg synes også at Wallentin er litt utspekulert forfatter som benytter seg av mange velkjente historier og karakterer. Jeg får assosiasjoner til flere av Dan Browns bøker, til flere av karakterene i Stieg Larssons bøker, og det er også visse likheter med vår egen norske Tom Egeland.

Andre som har lest boka:
En blogger som er opptatt av Strindbergs og cos ferd mot nordpolen har lest denne boka og ble ikke særlig imponert:
http://ingenioer-andrees-luftferd.blogspot.com/2011/02/mer-om-wallentins-roman.html

Bestselgerklubben roser denne boken opp i skyene, og sier at det er ikke for ingenting at boken har blitt solgt til over 20 land allerede før den ble gitt ut:
http://www.bestselgerklubben.no/800/800.asp?ArticleId=18506&typ=normal

Konklusjon:
Jeg plasserer boken sånn midt imellom. Dette er lettlest, fengende, fartsfylt og fantasifult, men litt vel overdrevent i støytene. Man kommer ikke nær personene og jeg får ikke medfølelse med den litt tafatte og pillemisbrukende hovedpersonen. Så føler jeg meg en liten tanke lurt, sitter igjen med en litt emmen smak i munnen av å ha blitt servert en lapskaus av ulike krimhistorier og fatacybøker.