Tidsreiser og kjærlighet

"Den tidsreisendes kvinne" er skrevet av den amerikanske forfatteren Audrey Niffenegger og kom ut i 2003. Den ble ganske straks en bestselger i mange land.  Boka er en over 500 sider lang kjærlighetshistorie, og handler om Henry og Claire. I den virkelige verden er Henry 28 år og Claire 20 år når de møtes for første gang, men Henry reiser i tid. Den egentlige første gangen de mottes var når Claire var 6 år og Henry 36 år. Forvirrende? Henry kan ikke noe for det, men plutselig blir han rykket vekk fra hverdagen og slynget fremover eller tilbake i tiden. Han kan ikke ta noe som helst med seg på disse tidsreisene, ikke engang tannfyllingene. Det sier seg selv at han må ty til en del metoder for å overleve, når han plutselig kan befinne seg på et ukjent sted til en ukjent tid helt naken. Det er ingen hemmelighet at det skal bli Henry og Claire. De blir et par, men det er en del utfordringer som venter med tanke på Henrys plutselige forsvinninger og Claire som alltid sitter og venter og engster seg.

Min mening om boka:

Denne boka brukte jeg faktisk 3 uker på å fullføre. Normalt går det ikke så sakte med lesingen min, og kanskje var det en dårlig tidspunkt for meg å lese en kjærlighetshistorie midt opp i sykdom og jobbstress? Vel, det ble litt langdrygt.

Historien i seg selv er original og fengende. Jeg har alltid vært fascinert av tidsreiser og digger sci-fi i smug. Jeg likte konseptet med tidshopping og veksling, men samtidig krevde det konsentrasjon og tilstedeværelse når man leste boka. For det hopper fremover og tilbake i boka hele tiden, og selv om man får en pekepinn i overskriften hvor og når dette gjelder, så er det ikke alltid like lett å henge med. Tidsreise-aspektet var spennende, men samtidig syntes jeg det var mange hull i historien, og jeg syntes forklaringen (som i hovedsak var basert på mikrobiologi) ikke var særlig troverdig.

Et spørsmål dukket stadig opp i boka. Når man reiser i tid, så har jo allerede disse tingene skjedd.... kan man forandre på noen av hendelsene? Er det slik at alt er forutbestemt? Selv om ting ligger fremover i tid, så for den som reiser i tid kan det jo allerede ha skjedd. Kan man forandre på ting som har skjedd? Hvis man ikke kan det, så betyr det vel at alt i livet er forutbestemt? Mer forvirret? Jeg syntes flere av disse spørsmålene ble tatt opp delvis i boka, men samtidig ble de hengende litt i luften. Kanskje var dette bare et sidemoment i historien, men jeg la iallefall godt merke til det aspektet og grublet litt på det.

Selve kjærlighetshistorien er vakker og samtidig hverdagslig. Vet ikke om jeg kan beskrive den bedre enn det. Noen partier i boka er svært bra, andre er kjedelige og hverdagslige. Det finnes jo begge deler i det virkelige liv. Boka er vakker og samtidig trist, og det går fint an å leve seg inn i fortellingen. Allikevel sitter jeg med en liten bismak på tunga..... det er som om jeg ikke har klart å la meg fullstendig overbevise og rive med.

Har du ikke lest boka, og heller ikke gidder.... ja så har de laget en film!