BEATE BLOGGER OM BØKER

Mine beste leseropplevelser 2011

2011-12-30T09:51:00.000+01:00

Jeg har plukket ut 10 bøker jeg vil karakterisere som svært gode bøker, og som jeg har hatt mye glede av i året som gikk. Vil du se hele oversikten over hvilke bøker jeg har lest i år, så kan du følge DENNE LINKEN.

"Snøbarnet" av Eowyn Ivey
Pantagruel forlag, 2011

Dette var årets fineste leseopplevelse! Vakkert-vakkert-vakkert!

Forfatteren skaper en stemning med sin måte å skrive på som gjør at jeg får lyst til å gråte en skvett bare fordi det er så vakkert!

Her kan du lese mer om hva jeg synes om boka: SNØBARNET.

"Indias datter" av Shilpi Somaya Gowda
Juritzen forlag, 2011

En fantastisk god bok som inneholder alt ei god bok skal ha. Jeg ble så oppslukt at jeg nesten gikk glipp av hele julefeiringa, for når jeg hadde startet å lese gikk det nesten ikke an å stoppe.

Vil du vite mer om boka, så se dette innlegget: INDIAS DATTER.

"Flukt" av Tana French
Cappelen damm forlag, 2011

Dette var årets beste krimbok for min del. Språket er lekende lett, humoristisk, fandenivoldsk og svært godt! Spenningen er der fra første side, men heldigvis tipper den aldri over. Det er hverken heseblesende eller overdrevent. Ingrediensene er både forsvinning, mord, familievold og psykologiske skildringer av ulike dysfunksjonelle familiemedlemmer.

Les gjerne mer om boka og hva jeg synes her: FLUKT.

"Sorgenfri" av Jo Nesbø
Aschehoug forlag, 2003

Ja, endelig var det min tur til å oppdage Harry Hole. Det var ikke for tidlig, akkurat. Dette er en knallgod krimserie, og jeg gleder meg veldig til å fortsette å lese de neste bøkene i serien.

Her er link til blogginnlegget mitt om SORGENFRI.

"Mellom oss" av Ruth Lillegraven
Tiden norsk forlag, 2011

Et poetisk, vakkert språk, hemmeligheter, en fengende historie, spennende personkarakterer, rom for ettertanke, og en lykkelig slutt. Hva mer kan man ønske seg i ei bok?

Her kan du lese mer om boka: MELLOM OSS.

"Folkelesnad" av Agnes Ravatn
Samlaget forlag, 2011

Ravatn har lest alt fra vanlige ukeblader, via interiørblad, helseblad, mannfolkblad, tenårings-magasiner, friluftsblad, pensjonistblad, økonomiblad, matblad, til pornoblad. Stort sett mener hun at alle disse bladene er rå utnyttelse av vanlige menneskers penger fra forlagenes side. Svært humoristisk, men også en undertone av alvor i forfatterens refleksjoner rundt ukeblader.

Jeg var iallefall veldig begeistra for FOLKELESNAD.

"Under de dype skyggene av løvtunge trær" av Kari F. Brænne
Aschehoug forlag, 2010

Til tross for en merkelig boktittel, så var selve boka en veldig god leseopplevelse. Mørkt, dystert, skummelt, og det gikk kaldt nedover ryggen min mens jeg leste. Forfatteren har kosa seg med å grave frem alle de verste egenskapene i menneskene og plassert de i en liten familie.

HER kan du lese mer om boka.

"Grisehjerter" av Ingeborg Arvola
Cappelen damm forlag, 2011

Søtt, spennende, lettlest, fint og engasjerende fra en forfatter med nord-norske røtter (fra Honningsvåg og Tromsø). Jeg likte veldig godt måten forfatteren skriver på, og historien gjorde seg veldig godt i sommervarmen.

Les gjerne mer om GRISEHJERTER i bloggen min.

"Ønskebarn. Historier om barnløshet" Av Kjersti Sandvik
Gyldendal forlag, 2008

I boka Ønskebarn har forfatteren, som selv ble mamma første gang som 39 åring, intervjuet andre omkring emnet barnløshet. Hvordan oppleves det egentlig å fortvilet forsøke å bli gravid uten å lykkes? Hvor langt strekker man seg da for å få oppfylt sitt ønske? Dette er en opplysende og tankevekkende bok.

Jeg lot meg iallefall bevege og berøre av ØNSKEBARN.

"En stjerne i natten" av Marian Keyes
Cappelen damm forlag, 2011

Underholdende og lettlest i chic-lit-sjangeren. Dette er ei bok om kjærlighet i mange fasonger og varianter. Kjærlighet, forviklinger, intriger, tilfeldigheter, oppbrudd og smerte.... og en aldri så liten anelse av skjebne.

Les gjerne mer om boka, følg linken HER.

Ja, her har du mine topp 10 bøker for leseåret 2011. Har du lest noen av disse, og hva synes du?

Indias datter

2011-12-27T01:44:00.000+01:00

Tittel: Indias datter
Originaltittel: Secret daughter
Forfatter: Shilpi Somaya Gowda
Land: USA
Oversetter: Sidsel Mellbye
Juritzen forlag, 2011
Antall sider: 376
Denne boken har jeg kjøpt selv

For noen uker siden skrev jeg et innlegg om hvilke bøker jeg ønsket meg til jul. Denne boka var ganske høyt på lista mi, så jeg bestemte meg for å leke julenisse og skaffet meg boka selv! Det angrer jeg ikke på!

Indias datter handler om lille Usha som blir født på landsbygda i India. Moren Kavita forsøker å forhindre at mannen Jasu skal drepe dette barnet, slik han gjorde med den forrige jente-babyen hun fødte, så hun klarer å få lille Usha til et barnehjem. Etter et år blir Usha adoptert til et Amerikansk-Indisk par, bytter navn til Asha, og lever et liv langt unna sin opprinnelse og uten kontakt med sine Indiske røtter. Tyve år senere reiser Asha for første gang til India, bestemt på å finne sine biologiske foreldre.

Dette er en fortelling fortalt først av Ashas mor, Kavita, og av fosterforeldrene Somer og Krishnan. Etter hvert får vi historien også fortalt fra Asha selv. Kavitas sorg over sine tapte døtre overskygger hennes glede over å oppfostre sønnen Vijay, og slum-livet i Mumbai er tøft. Somer og Krishnan er begge leger, og Somers fortvilelse over å ikke kunne få egne barn er som et stort, åpent sår. Asha har det fint i fosterhjemmet, men savnet etter sine biologiske foreldre og etter sin identitet og sine røtter, driver henne til India.

Det er så deilig å lese ei bok som man blir helt oppslukt av! Dette var definitivt ei slik bok! Jeg gikk nesten glipp av julefeiringa, så oppslukt ble jeg! Denne fortellingen kan minne om bøkene "Tusen strålende soler", "Drageløperen" og "Little Bee". Kanskje er du allerede lei denne sjangeren der man tar et dypdykk inn i urettferdigheter og en kultur veldig annerledes enn vår egen. Men denne fortellingen er en virkelig godbit, så den anbefales uansett! Selv om det er mange likhetstrekk med f.eks. Drageløperen, så er Indias datter bedre fortalt, har mye høyere språklig kvalitet, og viser en innsikt i Indisk kultur som er veldig spennende å lese.

Det viktigste med ei god bok er at den treffer følelsesmessig. Det er iallefall viktig for meg. Denne fortellingen berørte meg veldig, og på mange plan. Ikke minst ble fortellingen med meg i tankene lenge etter at jeg hadde fullført boka. Den eneste ulempen var at boka føltes for kort; etter knappe 400 sider var det over, og jeg sørget bittelitt over å ikke kunne forbli i denne magiske verden som forfatteren hadde skapt.

Et humoristisk skråblikk på ukeblader

2011-12-16T15:17:00.001+01:00

Tittel: Folkelesnad
Forfatter: Agnes Ravatn
Samlaget, 2011
Sjanger: Essay
Antall sider: 209
Dette eksemplaret har jeg fått fra forlaget

For et par år siden leste jeg ei tynn bok fra Schau, der han hadde som prosjekt å delta i begravelser der ingen andre deltok. Det resulterte i ei vakker men melankonsk og tankevekkende bok som satt spor i meg.

Denne gangen er det en kvinnelig forfatter som har tatt for seg et litt annet prosjekt, nemlig å lese ukeblader i forskjellige sjangre og komme med sine betraktninger på hva hun leser. Her ble det hverken vakkert eller melankolsk, men fantastisk morsomt, ironisk og to the point! Dette er ei bok for alle som har lest et ukeblad noen gang, og du kommer til å kjenne deg igjen! Forfatteren tar virkelig et oppgjør med ukeblad-industrien, og med alle vi lesere som sluker slikt møl rått.

Ravatn har lest alt fra vanlige ukeblader, via interiørblad, helseblad, mannfolkblad, tenårings-magasiner, friluftsblad, pensjonistblad, økonomiblad, matblad, til pornoblad. Stort sett mener hun at alle disse bladene er rå utnyttelse av vanlige menneskers penger fra forlagenes side. I tillegg harsellerer hun med de ulike leserene. Her er et eksempel: «Det er noko uhyggjeleg ved tanken på at det sit tusenvis av menneske, i hovudsak kvinner, ved dei voksdukkledde kjøkkenborda sine og klypper i papir og limer og søler med glitter og styrer på», påpeker hun om interiørbladene.

Men essayet er ikke bare humor og harsellas. Det ligger også her refleksjoner til ettertanke, i likhet med essayet til Schau. Ravatn mener at alle disse bladene er fordummende. Så hvorfor er det slik at vi bruker så mange milliarder i året på å kjøpe slike blar? Hva sier disse ukeblandene om samfunnet vårt? Jeg ser for meg at om 2000 år finner våre etterkommere en bunke av slike ukeblader etter oss. Hva lærer de om vårt samfunn som vi lever i nå? Vi de se at alt som er viktig for oss er å bruke milliarder på dyre merkeklær, oppussing og styling av hus mens vi desperat forsøker å slanke oss inn i julekjolen eller sommer-bikinien den ene dagen, for så å gomle på hjemmebakte kaker og eksklusiv mat den neste dagen? Vår tidsepoke blir kanskje karakterisert som den egoistiske, griske og overfladiske perioden av våre etterkommere.

Selv om du koser deg med ditt/dine ukeblader, og helst vil fortsette å gjøre det med god samvittighet, så anbefaler jeg deg faktisk å lese denne boka. Kanskje får du deg noen andre tanker, eller kanskje får du deg en god latter eller tre. Uansett er boka verdt å lese!

Skogen - en litt for lang krim

2011-12-05T01:36:00.001+01:00

Tittel: Skogen
Originaltittel: Into the woods
Forfatter: Tana French
Land: Irland
Oversetter: Henning Kolstad
Cappelen forlag, 2007
Sjanger: Krim
Antall sider: 505
Denne boken er lånt på biblioteket

Noen ganger går det skikkelig tregt med lesingen min, og med boken "Skogen" gikk det veldig sakte! Faktisk har jeg brukt over en måned på en stakkars krimroman, og jeg er ikke sikker på hvem sin skyld det er. Nå har jeg vært opptatt med andre ting; jobb, studier, nytt liv og nye vaner, ja stort sett ting som krever en del tankevirksomhet. Men ærlig talt.... jeg skal da vel klare å lese ei bok på rimelig tid på tross av dette?

Så jeg skylder litt på boken også. Hadde man kuttet ut et par hundre sider sånn midt i boken, hadde det vært mye bedre. Det blir for langtekkelig, for kjedelig i midtpartiet. Men begynnelsen, og de siste 150 sidene er veldig gode! Dermed fikk jeg valuta for å holde ut, og nå når jeg har lest ferdig er jeg stort sett fornøyd.

Skogen er den første krimboken til Irske Tana French. Jeg lot meg villt begeistre av hennes tredje bok: "Flukt", som jeg hadde som årets påskekrim. Hennes litterære kvaliteter er så absolutt tilstede i denne boken også, men den er nok ikke så godt gjennomarbeidet som "Flukt". Handlingen foregår også denne gangen i Dublin. Etterforskeren Rob og hans kollega Cassie tar et oppdrag der en 12 år gammel jente har blitt funnet drept i skogen i en forstad til Dublin. Det er tilfeldigvis den samme skogen som Rob opplevde å miste sine to beste venner da han selv var 12 år gammel. De tre kameratene gikk inn i skogen, og bare Rob ble funnet; sjokkskadet og med innsiden av skoene fulle av blod. Har disse to sakene en sammenheng?

Jeg vil ikke røpe for mye av boka, men kan si at jeg opplevde den som kjedelig og litt forutsigbar ganske lenge, helt til den tok en litt uventet vending mot slutten. Allikevel er det ingen wow-faktor her for min del. En litt over gjennomsnittet god krimroman, og det er mest språket som trekker opp snittet. Tana er et funn av en forfatter, og jeg ønsker veldig gjerne at hun skal skrive noe annet enn krim. Hennes styrke ligger nemlig i å skildre de mellommenneskelige relasjonene.

Medikalisering av omsorgssvikt

2011-11-29T00:59:00.001+01:00

Første eksamen i masterstudiet i psykisk helse er unnagjort og bestått. Er til og med fornøyd med karakteren, selv om jeg i kjent overkritisk stil har sett at fagessayet jeg leverte inn nok kunne ha vært mer gjennomarbeidet.

Har du lyst til å lese eksamensbesvarelsen min så kan du gjerne det. Essayet heter "Medikalisering av omsorgssvikt. Et kritisk blikk på diagnosen tilknytningsforstyrrelse". (klikk på navnet så kommer du til oppgaven).

Dette er sikkert for spesielt interesserte, men er du en av de som klarer å lese igjennom hele greia så tar jeg gjerne imot kommentarer og tilbakemeldinger!

Til de som eventuelt er interessert i å lese om tema medikalisering, så anbefaler jeg ei veldig interessant bok: "Psykologisering av sosiale problemer. Medikalisering av psykiske lidelser" av Kolstad og Kogstad som redaktører.

og ja... jeg er litt inn i fagmodus for tiden, så det blir ikke lest så veldig mange andre bøker.

Boktema hos Anette; Min favorittbok på Æ, Ø og Å

2011-11-08T22:49:00.001+01:00

Siste runde med favorittbøker fra A til Å hos Anette, og da gjenstår bokstavene Æ, Ø og Å. Jaaada, kjempelett! (Ehm)

På bokstaven Ø vil jeg anbefale boka "Ønskebarn. Historier om barnløshet" av forfatter Kjersti Sandvik.

Kjersti blander sammen fakta om barnløshet med svært nære og til dels såre fortellinger om personer som har opplevd ønsket om å få barn og som måtte streve lenge med det. Boka tar opp emner som hvordan det oppleves å fortvilet forsøke å bli gravid uten å lykkes. Hvor langt strekker man seg da? Og hvordan lever man videre når ønsket om et eget barn ikke går i oppfyllelse, til tross for utallige forsøk med kunstig befrukting og flere hudre tusen kroner brukt opp?

Siste bokstav i alfabetet, og en av mine favorittbøker får avslutte lista:
Isabel Allende og hennes bok "Åndenes hus" er fabelaktig god lesning!

Det er nesten umulig å beskrive hva det handler om, for boka er veldig innholdsrik. Vi er i Cuba og følger en familie gjennom tykt og tynt fra begynnelsen av 1900-tallet og frem til 1970-tallet og revolusjonen.

Det er også laget en veldig god film basert på boken, med stjernespillere som Mel Streep, Jeremy Irons, Winona Ryder og Glenn Close i noen av rollene. (Sjekk ut IMDB for mer info om filmen).

Aller sist: Her er den fulle oversikten over mine favorittbøker fra A til Å. Hvis du trykker på tittelen kommer du til det aktuelle blogginnlegget i serien.

A - "Alltid Alice" Lisa Genova
B - "Brødrene Løvehjerte" Astrid Lindgren
C - "Charlie og sjokoladefabrikken" Roald Dahl
D - "Da vinci-koden" Dan Brown og "Den uendelige historie" Michael Ende
E - "Ender`s game" Orson Scott Card
F - "Flukt" Tana French
G - "Gutten i graven ved siden av" Katarina Mazetti
H - "Hvordan helbrede en fanatiker" Amos Oz
I - "Innsirkling" Carl Frode Tiller
J - "Jenta som lekte med ilden" Stieg Larsson
K - "Kjøkkengudens kone" Amy Tan
L - "Lord of the flies" William Golding
M - "Mellom oss" Ruth Lillegraven
N - "Når jeg er hos deg" Linn Ullmann
O - "Ona fyr" Ingebrigt Steen-Jensen
P - "Parfymen" Patrick Süskind
Q
R - "Raija-serien" Bente Pedersen
S - "Snøbarnet" Eowyn Ivey
T - "Til musikken" Ketil Bjørnstad
U - "Under de dype skyggene av løvtunge trær" Kari F. Brænne
V - "Vidunderbarn" Roy Jacobsen
W - "Bildet av Dorian Gray" Oscar Wilde
X - "Xenocide" Orson Scott Card
Y - "Mamma og meningen med livet" Irving D. Yalom
Z
Æ
Ø - "Ønskebarn. Historier om barnløshet" Kjersti Sandvik
Å - "Åndenes hus" Isabel Allende

Det har vært morsomt og utfordrende å være med på dette prosjektet. Jeg har lest mange fine bøker! Dessverre var det 3 bokstaver jeg ikke fant bøker på (og to bokstaver jeg juksa litt på). Kanskje jeg skal gjøre noe med det?

Hva synes dere om lista mi?

På vent i bokhylla mi

2011-11-07T01:26:00.000+01:00

Jeg er kronisk til å skaffe meg bøker, og etter en heller laber lesehøst har jeg mange godbiter som venter meg. Nå har jeg bare et luksusproblem, og jeg aner ikke hvilken bok jeg skal starte med:

"Brente skygger" Kamilla Shamsie
Gyldendal, 2011

Nagasaki, 9. august 1945. Hiroko Tanaka er tjueen år gammel og dypt forelsket i mannen hun skal gifte seg med, Konrad Weiss. Da atombomben faller, tilintetgjøres alt Hiroko kjenner. Det eneste som er igjen, er de fugleformede brennmerkene på ryggen - en konstant og smertefull påminnelse om alt hun har mistet.
Brente skygger er et gripende drama som krysser generasjoner, kulturer og kontinenter. Mellom atombomben over Nagasaki i 1945 og angrepene på World Trade Center i 2001, transporteres leseren fra det ene krigsherjede landskapet til det andre, og mellom sterke skjebner som krysser og påvirker hverandre. (Omtale fra bokelskere)

"Chimera" Gert Nygårdshaug
Cappelen Damm, 2011

I Kongos regnskog studerer ei gruppe forskere hvordan regnskogens flora og fauna påvirkes av klimaendringene. Den norske zoologen Karl Iver Lyngvin blir rekruttert til å jobbe ved denne forskningsstasjonen, kalt CORAC. Sammen med den australske entomologen Zoe Wildt opplever han noe som kan komme til å få svært dramatiske konsekvenser, både for han selv og for klodens framtid. (Omtale fra bokelskere)

Jeg har aldri lest noe av Gert Nygårdshaug før, så dette blir spennende!

"Frihet" Jonathan Franzen
Cappelen Damm, 2010

Patty og Walter Berglund har lenge vært en pryd for nabolaget i Barrier Street, men nå har fasaden begynt å slå sprekker. Tenåringssønnen har flyttet inn til naboene, Walter, tidligere advokat med miljøspørsmål som spesialfelt, har begynt å jobbe i kullindustrien, og kona Patty har forvandlet seg til naboen fra helvete. Frihet fanger på samme tid humoren og tragedien i de fristelser og byrder som nettopp frihet gir oss. Og ikke minst, kostnadene ved å ha idealer, og å holde fast ved dem. (Omtale fra bokelskere)

"Krokodillens gule øyne" Katherine Pancol
Bazar forlag, 2011

Romanen foregår i Paris og handler om søstrene Joséphine og Iris. Joséphines mann forlater henne, og hun får svært dårlig råd. Da Iris foreslår at Joséphine skal skrive ei bok om 1100-tallet, men at de skal late som om Iris er den egentlige forfatteren, har hun ikke råd til å la være å gå med på forslaget. Denne romanen handler om mennesker. Og kvinner. Dem vi er, dem vi ønsker å være, dem vi aldri kommer til å bli, dem vi kanskje en gang kan bli. Denne romanen er historien om en løgn. Men også en historie om kjærlighet, vennskap, svik, penger, drømmer. (Omtale fra bokelskere)

"Jeg skal gjøre deg så lykkelig" Anne B. Ragde
Oktober forlag, 2011

Trondheim, 1965. I oppgang A i borettslaget Ungdommens Egen Heim lever åtte familier tett på hverandre. Kvinnene er hjemmeværende og tilbyr hverandre hjemmepermanent og barnepass, men vurderer samtidig hverandres påkledning og livsvaner med kritiske blikk. En dag kommer også en ung altmuligmann som tilbyr seg å installere kikkhull i dørene på besøk. Boka gir et tidsbilde av den norske velferdsstaten på denne tida, og viser fram både dens lyse og mer mørkere sider. (Omtale fra bokelskere)

"Rødstrupe" Jo Nesbø
Aschehoug forlag, 2004

Ved et uhell skyter Harry Hole en amerikansk Secret Service-agent under president Clintons Norges-besøk. Saken blir dysset ned og Harry overføres til Overvåkningspolitiet. En faks tikker inn om en våpenliga som er blitt rullet opp i Johannesburg og avslører at en attentatrifle har havnet i Oslo. Harry blir satt på saken og sammen med sin tidligere partner, Ellen Gjelten, finner de spor som peker i retning av norske frontkjempere, det nynazistiske miljøet og en kontakt med kodenavnet Prinsen som synes å ha forbindelser innenfor deres egne rekker. Dette er den tredje boka om Harry Hole. (Omtale fra bokelskere)

"Satellittmenneskene" Hans Olav Lahlum
Cappelen Damm, 2011

Mangemillionæren og motstandsmannen Magdalon Schjelderup faller om og dør under søndagsmiddagen med sine ti nærmeste tilstede, han er blitt forgiftet av en av de som satt rundt bordet. Førstebetjent Kolbjørn "K2" Kristiansen oppdager at det finnes mange hemmeligheter i Schjeldrups fortid, spesielt et mystisk mord ved krigens slutt. Han får hjelp av den funksjonshemmede Patricia Louise I. E. Borchmann, og etter åtte dagers etterforskning løser de mysteriet. (Omtale fra bokelskere)

"Sjelens bok" Glenn Cooper
Schibsted forlag, 2011

Den syvende sønn av en fattig steinhogger i Vectis-klosteret på Isle of Wight ble født 7.7.777. I Biblioteket er alle mennesker oppført med fødsels- og dødsdag. Men det mangler en bok, og uten den mangler brikken for å forstå budskapet Bortenfor horisonten. Boken dukker opp på en auksjon i London mange år senere, og overvåkerne fra Biblioteket vil gjøre alt for å få den tilbake. Samtidig får FBI-agenten Will Piper oppdraget med å kjøpe boken for en samler. (Omtale fra bokelskere)

"Tredve dager i Sandefjord" Vigdis Hjorth

Dramatikeren Tordis kommer til Sandefjord fengsel for å sone 30 dager for promillekjøring. Romanen skildrer disse dagene, der hun gjør seg refleksjoner om hvem hun er og hva det vil si å sone. Straffen oppleves både forunderlig og utfordrende. Stilen er litterær og folkelig, med uforglemmelige portretter av medfangene. (Omtale fra bokelskere)

Jeg har veldig sansen for Vigdis Hjorth, så jeg er veldig spent på denne boka.

Ja, dette er bare et lite utvalg av bøker som ligger og roper på meg. Valgets kvaler!

Boktema hos Anette; Min favorittbok på X, Y og Z

2011-11-06T00:54:00.000+01:00

X, Y og Z er ikke lette bokstaver å finne boktitler på. Heldigvis er disse bokstavene slått sammen, så jeg trenger bare å finne ei bok her. Vil du se hva andre har kommet med som favoritter, så er det veldig greit å besøke siden til Anette. Der finner du linker til andre som har vært med på denne utfordringen.

Jeg er litt stolt over at jeg fant ei bok jeg virkelig liker på bokstaven X.

Boka heter Xenocide og er skrevet av Orson Scott Card.

Dette er den tredje boka i serien om Ender Wiggin (fra Ender`s Game)

Det er ikke alle som liker science fiction-bøker, og jeg leser egentlig ikke så mye av det jeg heller. Men denne serien om Ender er veldig god! Førsteboka er best, men de andre er også gode.

Noe av det fine med sci-fi-sjangeren er at den stiller spørsmål ved mange av de store spørsmålene i livet, og får deg til å se livet fra et annet perspektiv. Det liker jeg!

På bokstaven Y har jeg funnet en forfatter som er litt utenom det vanlige.

Irvin D. Yalom har skrevet mange bøker innen feltet psykologi, og denne boka heter "Mamma og meningen med livet"

Her forteller han om sine terapier med ulike pasienter, i psykoanalytisk tradisjon.

Spennende lesning, men kanskje for de spesielt interesserte?

På ønskelista mi...

2011-11-05T00:06:00.001+01:00

Nettstedet Bokelskere.no er bare helt genialt. Her kan jeg enkelt legge inn alle bøkene jeg har lest, bøker jeg har stående ulest i bokhylla mi, og her finner jeg bøker jeg ønsker meg. Tenkte jeg skulle dele med dere noen av de mange bøkene som står på ønskelista mi.

"Indias datter" av Shilpi Somaya Gowda
Juritzen forlag, 2011

Jentebarn har ingen verdi på landsbygda i India, så når Kavita føder en datter, dreper ektemannen Jasu den nyfødte. Noen år senere føder Kavita nok en datter, og trygler sin mann om å få tilbringe én natt sammen med barnet. Den natten bringer hun datteren i sikkerhet på et barnehjem. I USA vokser Asha opp hos trygge og kjærlige adoptivforeldre. Likevel trekkes hun mot sitt fødeland, og reiser til India for å finne sin bakgrunn. (Info fra bokelskere)

"Det dyrebare" av Linn Ullmann
Oktober forlag, 2011

Den unge kvinnen Mille forsvinner sporløst en regnværskveld i juli og det som er igjen av henne blir funnet flere år senere av tre gutter som skal grave opp en skatt i skogen. Mille blir sist sett på Jenny Brodals storslagne 85-årsfest for familie og venner. Milles forsvinning smitter av på alle som var i kontakt med henne: De som ville ha henne, de som lette etter henne, de som drepte henne, de som forsøkte å glemme henne, de som sørget over henne, de som fant henne, de som vendte henne ryggen.

Det dyrebare er en bemerkelsesverdig roman om livskraft som slår over i villskap, vold og undergangslengsel. (Info fra bokelskere)

"Til siste åndedrag" av Anne Swärd
Dinamo forlag, 2010

Skåne på 1970-tallet. Lo vokser opp som enebarn i en stor familie hvor hun ikke blir sett. Da hun er syv år gammel blir hun kjent med nabogutten Lukas som er tretten. Møtet preger dem for resten av livet, og Los forhold til Lukas får betydning for hennes forhold til menn senere i livet.

Til siste åndedrag er en vakker-vond roman om kjærlighetens mange uttrykk og understrømmer. (Info fra bokelskere)

"Kjærlighetens konsekvenser" av Sulaiman S.M.Y. Addonia
Aschehoug forlag, 2009

Den unge mannen Naser tilbringer dagene under den drepende varme sola i Jidda i Saudi-Arabia. Han drømmer om å finne kjærligheten. Men i Saudi-Arabia er det forbudt for ugifte menn og kvinner å ha kontakt. En dag, helt uventet, faller en liten papirlapp ned på bakken foran Naser. Det er en kjærlighetserklæring fra en kvinne han aldri har sett. Han begynner i all hemmelighet å brevveksle med den ukjente kvinnen, og erotisk spenning oppstår. Men det religiøse politiet er overalt, og snart står deres forbudte kjærlighet overfor den aller største fare. (Info fra bokelskere)

"1001 bøker du må lese før du dør" av Peter Boxall
Orion forlag, 2007

Referanseverket gir en kronologisk oversikt over innflytelsesrike romaner og forfattere, fra før 1800 og fram til 2000-tallet. Hver tittel er ledsaget av en artikkel som forsøker å begrunne hva det er ved hver roman som gjør at vi må lese den. Utvalget er gjort av en internasjonal gruppe av forfattere, kritikere, akademikere og journalister. 25 norske romaner er tatt med. (Info fra bokelskere)

"Ta vare på mamma" av Shin Kyung-Sook
Forlaget press, 2011

Det er under et familiebesøk i storbyen Seoul at mamma blir borte. Hun var rett bak ektemannen når han gikk på toget, og så var hun plutselig ikke der lenger. Mens barna krangler om hvordan de skal lete etter henne, og faren vender hjem til landsbyen for å vente, forteller hver av familiemedlemmene sin egen historie om livet med moren. Har de levd opp til forventningene hennes? Var hun egentlig lykkelig? Som roman er "Ta vare på mamma" dypt forankret i den koreanske kulturen og familietradisjonene, og tar leserne med inn i en fremmed og fascinerende virkelighet. (Info fra bokelskere)

Vil du se flere bøker på min ønskeliste, kan du besøke profilen min på Bokelskere HER

Boktema hos Anette; Min favorittbok på W

2011-11-04T00:19:00.000+01:00

Siden jeg har vært så sløv å blogge de siste månedene, så har jeg ikke gjort meg helt ferdig med Anettes boktema; Favorittbøker fra A til Å. Jeg kom til bokstaven V, så var det brått slutt. Vel, her er min favorittbok på bokstaven W.

.... eller ikke. Jeg fant ingen bøker jeg liker på bokstaven W! Helt utrolig!

Men jeg har en forfatter på W som bare er helt herlig: Oscar Wilde.

"Bildet av Dorian Gray" skrevet av Oscar Wilde var en veldig inspirerende og flott leseopplevelse for meg.

Les gjerne mer om hva jeg synes om boka HER.

Historien er godt over 100 år gammel, men tema er vel mer aktuell enn noen sinne!

Det handler om en mann som er så opptatt av sitt gode utsèende at han ofrer alt for det.

Denne boka plukket jeg ut på det lokale biblioteket utelukkende på grunn av det flotte omslaget. Det er morsomt å gå på skattejakt på biblioteket, sier jeg bare!

Etterpå - hva da?

2011-11-03T00:19:00.000+01:00

Tittel: Etterpå
Originaltittel: Et après
Forfatter: G.G. Musso
Oversetter: Ingebjørg Nesheim
Pantagruel forlag, 2011
Sjanger: Roman
Antall sider: 308

Jeg husker ikke helt hva det var som fikk meg til å kjøpe nettopp denne boken, da jeg tidligere i høst satt og kjedet meg på en flyplass. Det var nok både forsiden og omtalen på baksiden som fanget min interesse... et ønske om å lese noe som kunne lede til litt dypere tanker og refleksjoner.

Boka handler om den 38 år gamle Nathan, som er en suksessfull advokat i New York, opplever å møte en person som forandrer livet hans. Nathan blir påmint en nær døden-opplevelse han hadde da han var 8 år og oppet ut i elva for å redde Mallory. Den samme Mallory som han senere giftet seg med og fikk barn med, men som nå bor i den andre delen av landet og krever skilsmisse. Livet til Nathan er ytre sett vellykket, men inni ham bygger det seg opp en massiv dødsangst og alt er bare kaos.

Man skal passe seg for å ha for store forventninger, for som regel blir man skuffet. Jeg innså vel ganske tidlig at dette ikke var boka som innehold de store spørsmålene om livet og døden, men heller minnet om en litt overklissete, sippe-sentimental og overdimensjonert amerikansk klisjè av en film. Ja, så se ikke bort fra at Hollywood lager film av nettopp denne boken!

Boken var lettlest, og handlingen ble stadig drevet frem av nye momenter som gjorde at man måtte lese videre for å finne ut hva som ville skje... altså en slags page-turner om livet og døden. Utrolig irriterende! Hadde den kun vært overklissete og dårlig, så kunne jeg jo bare ha lagt boken fra meg og det var det. Men jeg leste hele greia, og følte meg hverken beriket eller fyllt av noe som helst. I utgangspunktet tenkte jeg å sammenligne denne historien med en av de dårlige Paulo Coelho-bøkene, men jeg fant ut at det var urettferdig mot Coelho.

Kakerlakkene

2011-11-02T00:00:00.000+01:00

Tittel: Kakerlakkene - Bok nummer to i serien om Harry Hole
Forfatter: Jo Nesbø
Aschehoug forlag, 1998
Sjanger: Krim
Antall sider: 337

Dette er bok nummer to i serien om Harry Hole, og mitt tredje møte med forfatteren (jeg tyvstarta og leste "Sorgenfri" først). Denne gangen går turen til Thailand, og Harry får i oppdrag å oppklare et mord på en norsk ambassadør som ble funnet knivstukket i et sjuskete hotellrom. I Thailand møter vi også skyggesidene, og får innblikk i barneprostitusjon, opiumsbuler og en helt annen kultur.

Umiddelbart fenget ikke denne boken like mye som de to andre jeg har lest, og jeg begynte å ane symptomer på at jeg holdt på å gå lei hele fyren. Men utover i boka tok det seg opp, og jeg beholdt iveren min etter å fortsette med serien.

Men jeg tenker at hadde jeg ved et uhell plukket opp denne boka først, så hadde jeg nok ikke vært så ivrig Jo Nesbø-leser i dag. Dette ble bare en middels god bok for meg, egentlig.

Da kan du heller kose deg med å lese om hvor fornøyd jeg var med "Sorgenfri" og "Flaggermusmannen".

Flaggermusmannen

2011-10-31T23:37:00.000+01:00

Tittel: Flaggermusmannen - Første bok i serien om Harry Hole
Forfatter: Jo Nesbø
Sjanger: Krim
Aschehoug forlag, 1997
Antall sider: 338

Etter å ha lest den fantastiske boka "Sorgenfri" av samme forfatter, skjønte jeg raskt at jeg var blitt avhengig og blodfan av forfatteren Nesbø. Det var ingen vei utenom, jeg måtte starte på bok en i serien om Harry Hole.

Handlingen:
Harry Hole havner i Australia og skal oppklare et mord. Han tilbringer tid i de mer dystre delene av Sydney, og vi stifter bekjentskap med Aboriginer og deres hverdag i et Australia som ikke akkurat har behandlet dem pent. Etterhvert som Harry famler i blinde for å forsøke å oppklare saken, blir vi også kjent med Harry selv og hans indre demoner.

Hva i all verden er det som er så spesielt med Nesbø?
Tenk at jeg skulle like Jo Nesbø! Det hadde jeg faktisk aldri forutsett. De fleste andre norske krimforfattere som er populære og anerkjente, vel de liker jeg ikke noe særlig. Ikke er jeg overbegeistra for krimsjangeren heller, selv om jeg gjerne leser en krim av og til. Hvis jeg leser krim, så liker jeg ikke noe særlig krimserier med tørre etterforskere og uoriginale røvere, noe det er overflod av i bokjungelen.

Så hvorfor falt jeg for Jo Nesbø? Vel, det er bare noe ved måten han skriver på som fenger. En litt markaber, tørr-vittig humor som jeg liker veldig godt preger skrivingen. En poetisk måte å uttrykke seg på har han også. Da blir det en mørk, humoristisk, depressiv men samtidig lur blanding som jeg finner uimotståelig. Sleng inn en stor posjon intelligens og kløkt samt fabelaktige beskrivelser av hovedkarakterene, så har man en suksess som dette! Ja, og selvsagt er det en spennende, overraskende og actionfylt krimserie. Voilà! Full pott!

Ikke full score:
Bok nummer en er veldig god, og svært lettlest. Den gikk unna på ganske få timer, til tross for at jeg leste den i høst rett etter at jeg hadde begynt på et spennende masterstudium. Men den var ikke like god som "Sorgenfri", synes jeg. Tatt i betraktning at dette var debuten til Nesbø, så imponerer den allikevel. I hvertfall såpass mye at jeg fortsatt henger med i serien og kastet meg over bok nummer to.

Nesbø fikk Rivertonprisen i 1997 og Glassnøkkelen i 1998 for denne krimdebuten.

Har jeg noen lesere igjen?

2011-10-30T18:34:00.000+01:00

Etter å ha grovt forsømt bloggen min i flere måneder, så lurer jeg jo på om jeg fortsatt har lesere igjen. Det å starte opp på et masterstudium har ikke akkurat vært produktivt for bloggingen min, men gud så gøy det har vært å studere! Har storkosa meg med 6 uker fulltidsstudier i den vakre Tromsø by, møtt mange flotte, kloke og inspirerende mennesker, og fått mange nye tanker. Det er 8 år siden sist jeg studerte, og i høst har jeg virkelig merket hvor mye jeg har savnet det!

I tillegg til studiene har jeg også gjennomgått noe som jeg i utgangspunktet ikke tenkte å dele med dere lesere. Men jeg har bestemt meg for å gjøre det allikevel. Det er ikke noe som kommer til å prege bloggen min i noen grad, men det er noe som har hatt og vil fortsette å ha en stor innvirkning på hele livet mitt...... Jeg gjennomgikk en gastric bypass-operasjon den 3. oktober. Jeg har ellers vært åpen og fortalt om dette til familie, venner og bekjente, og har stort sett fått bare positive tilbakemeldinger. Jeg har stor tro på å være åpen og ærlig om dette, og derfor tenkte jeg også å dele dette med dere som leser bloggen min.

Vil også si at alt går bra med meg etter operasjonen, og jeg anger absolutt ikke! Jeg har allerede merket så mange positive virkninger etter operasjonen at jeg er helt overveldet. Men det krever selvsagt en del tid og planlegging å få i meg 6 måltider om dagen, som skal spises sakte. Så der er den andre forklaringen på hvorfor bloggen min har blitt forsømt i hele høst.

Men nå har jeg altså levert eksamen, og begynner ellers å få bedre tid og overskudd, så dermed annonserer jeg min tilbakekomst til aktiv bokblogging! Jeg gleder meg!

Våpen, pest og stål

2011-10-09T22:35:00.000+02:00

Når eksamen er overstått og høstmørket har satt inn for fullt, så har jeg flere bøker jeg gleder meg til å lese.

En av disse er denne boken som mannen min og jeg fant i en bokhandel i Oslo nå sist uke.

I "Våpen, pest og stål" snur biologen Jared Diamond opp ned på vante forestillinger om hvorfor europeere og asiater har kommet til å dominere verden. Han avviser alle forklaringer som sier at dette skyldes en intellektuell, moralsk eller genetisk medfødt overlegenhet. I stedet går han 13 000 år tilbake i tid, til punktet i historien da vi alle var jegere og sankere. Han tar for seg hvert enkelt kontinent og viser hvordan forskjellene hovedsaklig skyldes miljø og geografi.

Gleder meg!

Et lite livstegn

2011-10-08T19:39:00.000+02:00

Ja tiden flyr, og jeg oppdaget nettopp at det er over en måned siden jeg har blogget! Så her er et lite livstegn fra meg.

Jeg har som sagt vært opptatt av studier og andre private ting. Lesingen består stort sett av vitenskapsteori og vitenskapsfilosofi (for de mer spesielt interesserte så fordyper jeg meg i Foucault og makt). Men jeg har fått med meg et par andre bøker også. Nå holder jeg på med boken "Etterpå" av G.G. Musso, og ha ellers lest et par bøker til av Jo Nesbø. Deilig med noen avbrekk fra studiene, men jeg holder ikke det store lesetempoet, akkurat. Skal forsøke å blogge om de bøkene jeg har lest om ikke så lenge.

I mellomtiden kan dere lese et intervju av meg som er postet på bloggen til Mari, Flukten fra virkeligheten.

Riktig god helg!

Jeg har oppdaget Jo Nesbø!

2011-09-04T22:41:00.002+02:00

Okei, jeg innrømmer at jeg er litt treg av meg. Mens nesten hele Norge har lest Jo Nesbø og trykket ham til sitt bryst, så har jeg stått på mitt og tenkt at dette bare er enda en kjedelig krim jeg ikke gidder å lese. Vel, ved en tilfeldighet begynte jeg å lese "Sorgenfri" i sommer, og siden da har jeg ikke lest annet enn Jo Nesbø! .... (og litt vitenskapsfilosofi, men det er mest pliktlesing).

Tittel: Sorgenfri
Bok nummer 4 i serien om Harry Hole
Forfatter: Jo Nesbø
Sjanger: Krim
Aschehoug forlag, 2003
Antall sider: 378

Handlingen:
Romanen åpner med et usedvanelig brutalt bankran som ender i et drap. En filialsjef i Oslo-banken får 25 sekunder på å tømme minibanken. Han bruker seks sekunder for mye, og en ansatt, Stine Grette, blir drept. Det blir satt på store ressurser for å finne ut av ranet/drapet, blant annet med to uavhengige etterforskningsgrupper. Harry leder den ene gruppen sammen med den nyutdannede Beate Lønn. Tidlig i etterforskningen blir han lokket hjem til en gammel flamme, den mystiske og forførende Anna. Den kvelden får Harry en «blackout», tilsynelatende etter for mye å drikke, og når det ikke kunne bli verre, så blir Anna funnet død i sengen.

Dette var mitt første møte med Harry Hole, og da var det kanskje ikke så lurt å begynne på bok nummer 4 i serien på hittil 9 bøker. Men det var sommerferie, og jeg var bortreist. Jeg plukket opp denne boka helt tilfeldig, og tenkte at det ville bli ei grei tidtrøye på late sommerdager. Det endte med at jeg satt oppe til langt på natt fordi jeg "bare-må-lese-ett-kapittel-til-før-jeg-legger-meg".

Til tross for at jeg hoppet på toget i fart, og midtveis i reisen, så var det en virkelig fornøyelig reise! Jeg bestemte meg raskt for at jeg må lese hele Harry Hole-serien. Jeg må vel gå så langt som å si at jeg herved erklærer meg selv som Jo Nesbø-fan!

Jeg falt fullstendig for måten Nesbø skriver; det er rått, poetisk, spennende, utfordrende, originalt, humoristisk og totalt oppslukende! Nå forstår jeg hvorfor "alle" i Norge (og snart resten av verden) digger Jo Nesbø!

... en liten digresjon: Jeg liker at Jo Nesbø liker navnet mitt! Beate brukes både i denne boka, og han har skrevet en sang om Beate.

Boktema; favorittbok på U og V

2011-08-28T15:00:00.002+02:00

Studier er spennende, men tar mye tid og krefter! Derfor har bloggen min blitt forsømt den siste tiden. Men nå er det på tide og gi lyd fra meg! Jeg starter med å fortelle om mine favorittbøker på bokstavene U og V i ukens boktema hos Anette.

"Under de dype skyggene av løvtunge trær"

Kari F. Brænne

Ei flott bok, som til tross for det traurige bokomslaget, overrasket stort i positiv retning! Spennende, flott fortalt og frysninger på ryggen!

HER kan du lese mer om boka og hva jeg mener.

"Vidunderbarn"

Roy Jacobsen

Dette er historien om Finn, og vi er i Oslo på 60-tallet. Finn bor sammen med sin mor i en leilighet i ei boligblokk, faren stakk først av før han døde. Det viser seg at Finn har en halvsøster, Linda, som flytter inn til Finn og hans mor. Ikke alt er som det burde med Linda.

Denne boka ga meg en god og varm følelse inni meg under hele lesningen! Selv om det er triste ting som skjer så blir jeg så glad i lille Finn som er litt rar men som ønsker det beste for seg selv og andre rundt seg.

Du kan lese mer om hva jeg synes om boka HER.

Hodejegerne; det blir ikke bedre enn dette!

2011-08-27T22:35:00.000+02:00

Jeg har nettopp kommet hjem fra kino, hvor jeg har storkosa meg med filmen "Hodejegerne".

Endelig en norsk film som ikke bare kan måle seg med amerikanske action-filmer, men utklasserer de fleste! Jeg har ikke lest boken ("Hodejegerne" av Jo Nesbø), men kommer sikkert til den ganske snart.

Filmen handler om Roger Brown, en vellykket "headhunter" med en vakker kone, luksusvilla, elskerinne, rådyr bil, og ikke minst.... et meget godt renomè. For det er det alt står og faller på, mener Roger... et godt oppbygd renomè. Roger er 1,68 meter høy, og må bruke alle midler for å kompensere for det! Vel... det koster å opprettholde den dyre livsstilen, så på "fritiden" stjeler han kunstmalerie og selger videre. Da han innvolverer seg med Claes Greve, en meget smart og utspekulert mann, begynner ting å skje i rasende fart.... det er bare å henge med!

Aksel Hennie storspiller som headhunteren Roger, og Synnøve M. Lund (som spiller kona til Roger) har jeg aldri hørt om før, men uansett.. hun spiller også bra. Hun er visst samboeren til Christer Falk (hvordan har han klart å skaffe seg ei så flott dame?)

Filmen er så bra at jeg spår dette blir årets film!

En svært spennende høst!

2011-08-14T18:18:00.000+02:00

Jeg gjør som katten min, Buster, og tar spranget ut i nye utfordringer! På mandag reiser jeg til Tromsø og starter på masterstudium i helsefag, retning innen psykososialt arbeid med barn og unge.

Dette er et deltids-studie, samlingsbasert. I høst blir det intensivt i august og september, med 6 uker nesten sammenhengende studier. Deretter er neste samling i januar til neste år.

Det er 8 år siden jeg var ferdig med videreutdanninga i psykisk helsearbeid. Det var en spennende tid, og jeg kosa meg med studiene. Jeg har alltid likt å studere. Nå er jeg både spent og glad for å ta fatt på nye studier!

Kan hende vil bloggen min lide litt i høst, det er ikke sikkert jeg blir å lese så veldig mye annet enn pensumlitteratur. Men vi får se hvordan det blir.

Forøvrig har jeg andre, drastiske planer senere i høst, men det vil jeg ikke røpe så mye om ennå.

Underholdende Grisehjerter

2011-08-13T13:22:00.002+02:00

Tittel: Grisehjerter
Forfatter: Ingeborg Arvola
Cappelen Damm, 2011
Antall sider: 390
Lånt på biblioteket

Jeg blir så glad hver gang jeg oppdager en forfatter jeg ikke visste om fra før, og som overrasker positivt. Nå har jeg oppdaget Ingeborg Arvola.
Forfatteren kommer fra Honningsvåg, og er oppvokst i Tromsø. Jeg har altså ikke bare oppdaget en flott forfatter, men en flott Nordnorsk forfatter! Jippi!

Grisehjerter handler om ekteparet Kine og Konrad som tar med sønnen Iver og flytter fra Oslo og til Talelvdal i Troms kommune, hjem til Kines foreldre. Konrad har nemlig spilt bort alle pengene, ekteskapet henger i en syltynn tråd. Lille Iver er ganske mye mer engstelig enn barn flest, og han er samtidig veldig glad i fyrstikker. I bygda møter vi også Kines barndomsvenninne, Merete, og hennes datter Krystle som har spisevegring og går i terapi. Kines ungdomskjæreste har også kommet tilbake til bygda, og har startet skjønnhetsklinikk der han opererer kjendiser fra alle verdens hjørner.

Det er altså ikke ei kjedelig bygd vi leser om. Her skjer litt av hvert!

Jeg falt veldig for måten Ingeborg skriver på, humoristisk og lett, men samtidig med dypere lag i teksten. Dette var en perfekt sommerlesning for meg! Jeg likte at det var mange karakterer og sammenflettede historier. Jeg synes kjærligheten står veldig sentralt i boka. Det vanskelige ekteskapet, utroskap, skilsmisse, kjærlighet til barn og dyr (hva med en liten elgunge i senga sammen med ektemaken din?), manglende kjærlighet til seg selv, den første kjærligheten som er så vanskelig, søskenkjærlighet og søskenmisunnelse, og ikke minst om tilgivelse.

Søtt, spennende, lettlest, fint og engasjerende!

En grufull middag

2011-08-11T22:59:00.000+02:00

Tittel: Middagen
Forfatter: Herman Koch
Originalspråk: Fra Nederland
Oversetter: Hedda Vormeland
Pax forlag, 2011
Antall sider: 298
Boken er lånt på biblioteket

Det er ikke ofte jeg leser bøker fra Nederland, men dette er ei bok som har stor suksess i mange land, ikke bare forfatterens hjemland. Jeg ble jo selvfølgelig nysgjerrig på hva som gjorde boka så populær.

Plottet høres ganske enkelt ut: Paul og kona hans Claire skal møte Pauls bror, presidentkandidaten Serge, til en middagsavtale, sammen med Serges kone Babette. Fortellerens jeg-person er Paul. Allerede før middagen kommer i stand, er Paul irritert over at Serge alltid får det som han vil, får oppmerksomhet, velger en rådyr restaurant, ja stort sett er Paul ikke så veldig positivt innstilt overfor sin bror. Men de må møtes og snakke om noe svært viktig; sine respektive sønner... som har begått en forferdelig handling. Hvordan skal de takle det sønnene deres ha gjort.

Boken er finurlig lagt opp i kapitler etterhvert som rettene kommer på bordet, fra Apertiff, via forrett, hovedrett, dessert, digestif og tips. Vi får beskrevet rettene i detalj, all overdådig luksus blir liksom litt komisk i alt det tragiske som rulles opp.

Jeg syns boka var godt leselig, til dels spennende, og med et par overraskende vendinger. Jeg er litt forundret over at boka har blitt så veldig populær, det klarer jeg ikke helt å se. Nettopp fordi det ikke er noen stor leseopplevelse, men helt greit. Det fine med boka er at vi blir utfordret i hva som er rett og galt, og en stund kan man bli narret til å være på parti med en som ikke eier moral, men gjør alt for å redde illusjonen om "en lykkelig familie".

Jepp, jeg fattet meg i korthet denne gangen!

Rose-Marie har skrevet en grundig og fin omtale om boka, les gjerne den!

Boktema hos Anette; Min favorittbok på S og T

2011-08-11T19:57:00.002+02:00

Jeg var på ferie i forrige uke og gikk glipp av ukens boktema hos Anette. Dermed blir det to bokstaver i serien om favorittbøker fra A til Å.

På bokstaven S har jeg tatt frem ei bok jeg leste i sommer. Ei nyyydelig bok!

"Snøbarnet" av Eowyn Ivey

HER kan du lese hva jeg synes om boka.

Boka kommer i bokhandelen nå i høst.

Forfatteren skaper en stemning med sin måte å skrive på som gjør at jeg får lyst til å gråte en skvett bare fordi det er så vakkert!

På bokstaven T har jeg plukket frem ei bok som er helt unik! En av mine aller største favorittbøker!

"Til musikken" av Ketil Bjørnstad.

HER kan du lese hvorfor jeg mener boka er så fantastisk.

Sentralt i boka skildres musikken. Kjærligheten til musikken! Musikken kan "høres" og "føles" gjennom forfatterens vakre skildringer og beskrivelser.

Sommerferie

2011-08-01T23:56:00.000+02:00

Her hersker sommeridyllen! Jeg har sommerferie, sola skinner av og til, og når den gjømmer seg bak skyene så gjømmer jeg nesa i ei bok.

Her er et lite utvalg av hva vi i familien leser for tiden. Jeg er nettopp ferdig med "Grisehjerter", kjempefin bok!

Ønsker dere alle en fortsatt fin sommer!

De vidunderlig avslappende Tv-seriene

2011-07-30T14:24:00.001+02:00

Noe av det mest avslappende og koseligste jeg vet er å se på tv-serier. Da liker jeg spesielt godt å se en serie hvor jeg slipper å følge med hver uke for å få med meg fortsettelsen. Da er DVD utgaver med hele sesonger en suveren oppfinnelse.

Det er mange gode (og sikkert enda flere ikke fult så gode) Tv serier å velge i. Hele familien bruker å kose oss med en episode X-Files eller to, mannen og jeg har fulgt med i alle sesongene av Dexter og venter i spenning på neste sesong som starter til høsten. Ja, så har jeg introdusert tenåringsjenta i huset til Sex og singelliv som vi koser oss med. Er det guttekveld i huset for far og sønn så står Dr. Who i høy kurs.

Nå for tiden har mannen og jeg oppdaget et nytt univers...... i serien BATTLESTAR GALACTICA.

Dette er en science-fiction tv-serie som gikk fra 2004 til 2009. Det handler om en koloni med ca 50.000 mennesker, som forsøker å finne jorden og overleve angrep fra de menneskeskapte robotene, cyloner. Cylonene drepte nesten alle menneskene på de 12 koloniene, og de siste 50.000 mennesker forsøker fortvilet å overleve. Etterhvert viser det seg at cylonene (som først ser ut som tinnboks-roboter) kan maskere seg som mennesker og infiltrere flåten.

Dette er en knallgod serie. Jeg får litt "star-trek" -følelse, selv om det ikke er helt likt. Her er alt..... spenning, en annen verden, kjærlighet, dramatikk, oppdagelse av nye verdener, krig, svik, moral. Vi har allerede sett 2 sesonger, og har bestilt de to neste som kommer i posten hvert øyeblikk.

Favoritt på bokstaven R

2011-07-28T15:00:00.001+02:00

I ukens boktema hos Anette er det bokstaven Q som har kommet for tur. Men jeg har ikke lest noen bøker som begynner på Q. Derfor hopper jeg over den bokstaven!

Neste bokstav er R, og her har jeg flere favoritter. "Ringenes herre" står høyt på lista! Men jeg må være så ærlig å si at min favorittserie som ung (slutten av tenårene og begynnelsen av 20 årene) var "Raija- serien" skrevet av Bente Pedersen (1986-1994). Jeg var helt oppslukt!

Serien handler om Raija, som på 1700-tallet blir solgt og fraktet fra Nord-Finland til Nord-Troms og Finnmark. Her opplever hun harde kår, mystikk, overtro, men også den store kjærligheten.

Nå vet jeg ikke om jeg hadde likt den serien like godt i dag, i en alder av snart 40. Men jeg har planer om å lese serien på nytt en gang i fremtiden. Det tror jeg blir et spennende prosjekt.

Ukens blogganbefaling

2011-07-26T16:00:00.001+02:00

Denne uka vil jeg bare gi dere en anbefaling. Dette er en blogg jeg har fulgt helt siden jeg selv startet å blogge.

LES MYE heter bloggen som er skrevet av Lena.

En av grunnene til at jeg liker bloggen til Lena er jo at vi har ganske lik smak i bøker. Som regel når Lena anbefaler ei bok, så er jeg ganske sikker på at jeg vil like den. Ja for man er jo aldri garantert at andre anbefaler bøker som en selv vil like.

Det andre med Lena er at hun veksler mellom å skrive bokmål og nynorsk. Det synes jeg er veldig fint! Det er ikke mange bokbloggere som skriver på nynorsk. Jeg er håpløs i nynorsk, og har unngått alle bøker skrevet på nynorsk i lang tid. Det var ikke før jeg oppdaget Carl Frode Tillers bok at jeg ble kvitt nynorsk-skrekken min. Nå synes jeg det er viktig å ta vare på nynorsk-språket!

I tillegg til å lese og blogge om mange gode bøker, så les Lena en god del noveller. Hun planlegger å lese 52 noveller på et år, og sist jeg sjekka var hun kommet til nummer 23.

Til slutt vil jeg si at Lena også bidrar i positiv retning med å ofte komme med koselige og gode kommentarer til andre bokbloggere. Det kan høres litt banalt ut at det er viktig, men det er det. Slike kommentarer holder motivasjonen til å blogge oppe, og det styrker samholdet mellom oss bokbloggere.

Ja, hva venter du på? Stikk innom bloggen hennes, da vel!

http://lesmye.blogspot.com/

Kjerringer - En lunken bestselger

2011-07-25T13:47:00.000+02:00

Tittel: Kjerringer
Forfatter: Helene Uri
Gyldendal forlag, 2011
Antall sider: 459

Finn frem til din indre kjerring! Mannfolk. Hva gjør du når sjefen tar all æren for arbeidet du har gjort? Når universitetskollegaen åpenbart vil mobbe deg ut av karrierekonkurransen? Eller når tenåringsdatteren din blir forført av en direktør? Frøydis, Celeste, Ella og Jenna møtes på latinkurs og oppdager at de har mer til felles enn lysten på gloser fra et utdødd språk. De har rett og slett fått nok. Nå vil de handle. Gjennom finurlige ydmykelser og humørfylte hevnaksjoner prikker damene inn presise anslag mot maktens menn. (Omtale fra forlaget)

En av bøkene jeg har sett frem til å lese i sommer er nettopp denne boka, Kjerringer. Historien virket både fandenivoldsk og original, og jeg var nesten sikker på at det ville bli en knallgod leseropplevelse.

Vel, etter ca 100 sider var jeg så irritert og frustrert at jeg la boken i fra meg! Da hadde jeg lest side opp og side ned om hvor forferdelig det var at den ene av hovedkarakterene i boka var overvektig, og jeg følte at fordommene til forfatteren tøt ut av alle ordene i boka.

"Ella ble frastøtt av kroppen hennes" (s.29) "Men hun var usedvanlig tjukk. Hun hadde bulker og valker overalt. Og det var vel en viss sannhet i dette med at overvektige hadde dårlig selvkontroll?" (s.30). Senere får vi vite at damen er ca 90 kilo, noe som jeg tenker ikke akkurat er "usedvanlig tjukk". Disse negative og fordomsfulle beskrivelsene varer en god stund, og til slutt va jeg så irritert og fysisk uvel at jeg bare måtte ta en pause fra boka!

Men så liker jeg ikke å gi opp! Etter en lesepause psyket jeg meg opp og leste ferdig boka. Den var egentlig ganske lettlest og til tider fandenivoldsk på en litt sarkastisk og humoristisk måte. Jeg var nødt til å lese videre og finne ut hva disse gale "kjerringene" fant på som hevn mot mannfolk neste gang. Men jeg synes fortsatt at fordommene lå i tykke lag, ikke først og fremst mot overvektige kvinner, men mot menn generelt.

Det er tydelig at forfatteren er opptatt av kjønn og forskjellsbehandling mellom kvinner og menn. Jeg er bare ikke enig i at kvinner er undertrykt i samfunnet i dag. Og jeg er ihvertfall ikke enig i at man skal leke bødler og hevne seg på andre.

Boka fungerer greit som underholdning, synes jeg. Uri har også kontroll på ordene og man merker at hun kan skrive. Jeg synes allikevel at det er noe som mangler; varme og nærhet i historien.

Boka har blitt mottatt på ulike vis.

Solgunn: virker å like boka greit, men har et par invendinger

Knirk: synes ikke dette var ei bok for henne

Jeg leser: likte boka veldig godt

Boktema hos Anette; Min favorittbok på P

2011-07-21T16:05:00.000+02:00

I ukens boktema hos Anette er det i dag bokstaven P som står for tur. Valget mitt sto mellom to bøker. Den ene boka leste jeg i fjor sommer, og synes den var veldig fin. Det var "PS: Jeg elsker deg" av Cecilia Ahern. Men den gikk ikke av med seieren i dag.

Jeg valgte heller denne boka som min favorittbok på P:

"Parfymen" av Patrick Süskind

Jean-Baptiste Grenouille blir født en het og stinkende julidag i 1738 i morens fiskebod i Paris. Den lille gutten blir offer for bisarre opplevelser og settes bort for å vokse opp under ekstremt harde kår. Tidlig skiller han seg ut og vekker mistro - han har ingen lukt! Til gjengjeld har han en fantastisk velutviklet luktesans. Hele livet orienterer han seg utelukkende etter nesa og blir verdens mest geniale parfymemaker. Romanen er en krønike der det groteske dominerer.

Det er flere år siden jeg leste boka, men den sitter ennå sterkt i minnet!

Anbefales!

Blogganbefaling - forfatterbloggere

2011-07-20T16:00:00.001+02:00

Forfatterbloggere.... altså forfattere som har gitt ut bøker, og som blogger jevnlig.

Mange forfattere har en hjemmeside hvor forfatterskapet blir presentert. Promotering av boka si er jo alltid lurt. Jeg har derimot plukket ut forfattere som har blogger der de blogger om bøker og litteratur og sier mer enn bare "Kjøp boka mi". Blogger jeg leser og koser meg med! Du kan klikke på navnene så kommer du til bloggene deres.

Thomas J.R. Martinsen
Thomas skrev boken "Du" som kom ut i 2010. Hans andre bok heter "Rekkehusblues" og kommer ut i januar 2012. Thomas blogger forøvrig om bøker han leser, blant annet om Jo Nesbøs "Gjenferd" og Murakamis "IQ84". Ja, så skriver han om hvordan det går med boken hans, hva anmelderne sier, og andre ting han opplever.

Pervoluto (bokbloggen) og Interscribo (skrivebloggen):
Randi Landmark har to blogger, og jeg følger dem begge. Randi har skrevet to bøker: "Vårløsning" (som jeg var så heldig å få lese) og "Lystløgneren". Nå forsøker hun å utgi sin tredje roman, men det er jammen ikke lett. Jeg synes Randi har skrevet en veldig fin førstebok, og kan gjerne tenke meg å lese mer av henne. Så dette er en beskjed til forlagene: GI UT BOKEN HENNES! Hva jeg synes om "Vårløsning" kan du lese mer om HER. Ellers liker jeg måten Randi blogger om andre bøker. Den er litt annerledes. Hun finner alt av skrivefeil og feil setningsoppbygning og forteller om det. Bloggene hennes anbefales.

Bokelskerinnen
Dette er en driftig dame som har en veldig gjennomført og flott blogg. Her finner du en drøss med anmeldelser, forfatterintervju, konkurranser, diskusjoner, intervju med forlag, kommende boklanseringer og mye mer. I tillegg skriver hun på sin andre serieroman.
Jeg tror de fleste har fått med seg denne bloggen, men i tilfelle du ikke visste om den så har du herved blitt tipset om at du må ta deg et besøk.

Tom Egeland
Dette er også en bokblogg det er verdt å få med seg. Tom Egeland er en anerkjent og bestselgende forfatter. Jeg har tidligere lest og blogget om to av bøkene hans: "Sirkelens ende" og "Fedrenes løgner"
(Klikk på titlene så kommer du til omtalene). Nå har Tom begynt å anmelde bøker, med terningkast og det hele. Spennende lesning! Hva bedre enn å få anbefalt ei krimbok av selveste Tom Egeland?!

Forfatterjomfru
Alias Elin Rise som nettopp har utgitt boken "Luremus". Jeg har ikke lest boken, men hører hun har fått mange fine omtaler. Det jeg digger er den humoristiske og nydelige bloggen hennes. Her skriver hun om prosessen med å bli forfatter, fra de første spede forsøk, når boka blir antatt av selveste Cappelen Damm, hvordan det er å få navnet sitt på ei rumpe, og når terningkastene begynner å rulle inn. Hærlig!

Hvilke forfatterblogger leser du?

Snøbarnet

2011-07-19T18:00:00.000+02:00

Som bokblogger blir jeg jevnlig kontaktet av ulike forlag med forespørsel om å motta bøker gratis mot at jeg blogger om min leseopplevelse. Noen ganger sier jeg ja til tilbudene, andre ganger takker jeg høflig nei. De fleste bøkene jeg takker ja til er gode bøker, og det er spennende å oppdage forfattere jeg ikke kjente til.

En sjelden gang oppdager man en skatt som er så vakker at den nesten tar pusten fra deg. Den boken fikk jeg sendt fra Pantarugel forlag:

Tittel: Snøbarnet
Forfatter: Eowyn Ivey (trykk på navnet for å lese mer om forfatteren)
Pantagruel forlag
Forventes utgitt 1. oktober 2011.
Antall sider: 334

ALASKA 1920.
Jack og Mabel har én stor sorg i livet – de har aldri klart å få barn. Savnet har skapt et tomrom i ekteskapet og hverdagen sammen bærer preg av en distanse.

I et forsøk på å begynne et helt nytt liv, flytter de fra Amerikas østkyst til Alaska for å rydde ny jord og vriste en gård ut av ødemarken. Arbeidet er hardt og den lange, mørke vinteren tar på. Men et nytt, gåtefullt bekjentskap blir etter hvert et lyspunkt i deres tilværelse: en liten jente dukker til stadighet opp i skogkanten nær gården. Hun er en sky skapning som alltid har følge med en rev. Med uendelig tålmodighet vinner de to hennes vennskap. Hvem er hun? Er jenta virkelig eller en eventyrskikkelse? Eller – slik de jordnære naboene mener – bare en hallusinasjon, skapt av de to ensomme menneskenes mørketidsdepresjon? For når våren kommer, blir hun borte … (omtale fra forlaget)

Vakkert-vakkert-vakkert.
Dette er en helt fantastisk bok! Miljøskildringene i historien er bare helt bergtagende. Jeg levde meg inn i en helt annen verden; i Alaska på 1920-tallet, og der ville jeg være. Bort fra all dagens stress og forstyrrelser, og inn i en verden hvor skogen, naturen, været og årstidene er hovedelementene i hverdagen. Der man ikke helt vet om man vil klare seg igjennom vinteren, men gode naboer stiller opp og hjelper til. Der jakt blir en viktig del av livet for å klare å overleve.

Midt opp i all denne naturen bor det eldre ekteparet som har rømt fra østkysten på grunn av sorgen over å være barnløs. Selvfølgelig fulgte nissen med på lasset, og sorgen er ikke mindre tung å bære helt alene i ødemarken. En vinterkveld lager ei lita jente av snø, og neste morgen er snøjenta borte. Den kvelden dukker det opp ei jente hos dem med de samme vottene og skjerfet som deres snøjente hadde. Er jenta virkelig? Har de skapt denne jenta av snø, går det an? Det minner veldig om et russisk eventyr som kona leste som barn.

Det er sjeldent jeg leser ei bok som tar meg med inn i en annen verden helt fra første side. Denne gangen skjedde det, og jeg lurer litt i etterkant på hva det var som gjorde at jeg levde meg sånn inn i historien. Ikke er jeg spesielt interessert i Alaska (det er nok vinter her i Finnmark), og ikke syntes jeg det hørtes så veldig spennende ut med et middelaldrende ektepar fra 1920-tallet. Ja, så når forfatteren kan få meg til å ville være der sammen med dem, leve livet i historien, så har hun fått det godt til! Hun skaper en stemning med sin måte å skrive på som gjør at jeg får lyst til å gråte en skvett bare fordi det er så vakkert!

Hvis du vil lese boka (noe jeg virkelig anbefaler deg å gjøre!) så må du nok vente helt til ca. 1 oktober, først da er den å få kjøpt i bokhandelen.

Forøvrig har Julies bokbabbel skrevet et flott blogginnlegg om boka. Følg linken HER.

Favorittbok på bokstaven O

2011-07-14T14:29:00.000+02:00

Etter et par uker ferie er Anette tilbake med ukens boktema, favorittbøker fra A til Å. Denne gangen har vi kommet til bokstaven O, og der var jeg ikke i tvil om hva som var min favorittbok.

"Ona fyr. For deg som vil lykkes sammen med andre"
Ingebrigt Steen Jensen
Dinamo forlag, 2002

Dette er en slags motivasjonsbok om hvordan å lykkes, uansett om det er i arbeidslivet eller private organisasjoner. Forfatteren skriver svært levende, lettfattelig og engasjerende.

Det er nesten garantert at du får lyst til å sprette opp av sofaen og ta fatt på utfordringer etter å ha lest denne flotte boka!

Jeg leste den for noen år siden, da jeg trengte det som mest.

Anbefales!

Les gjerne mer om boka HER.

Historier om barnløshet

2011-07-12T10:38:00.001+02:00

Tittel: Ønskebarn, historier om barnløshet
Forfatter: Kjersti Sandvik
Sjanger: Faglitteratur
Gyldendal forlag, 2008
Antall sider: 255

Det å være barnløs er for noen et valg, for andre en sorg. Alle har sine historier, ingen er helt like. Er det gitt for alle å få egne barn? "Det er ingen menneskerett å få egne barn" er det mange som sier. Vel, menneskerett eller ikke, det føles fortvilende ut for alle de som så inderlig gjerne vil ha sitt eget barn, og som strever år etter år uten resultat.

I boka Ønskebarn har forfatteren, som selv ble mamma første gang som 39 åring, intervjuet andre omkring emnet barnløshet. Hvordan oppleves det egentlig å fortvilet forsøke å bli gravid uten å lykkes? Hvor langt strekker man seg da for å lykkes? Kan spermdonasjon og eggdonasjon likestilles, og hvorfor er det bare lov med spermdonasjon i Norge? Og hvordan lever man videre når ønsket om et eget barn ikke går i oppfyllelse, til tross for utallige forsøk med kunstig befrukting og flere hudre tusen kroner brukt opp?

"Å ønske seg barn, men ikke få det, griper inn i livet på en sterk måte. Det kan ikke sammenlignes med noe annet -- en sorg over et tap av noe som aldri har vært. I tillegg begynner verden utenfor å stille de ubehagelige spørsmålene, mens barna er like langt unna" (fra bokomslaget)

Gjennom en liketil og nær måte å skrive på forteller forfatteren om sitt eget projekt med boka, og om historiene til de ulike menneskene hun intervjuet om emnet barnløshet og forsøkene med å få barn. Det var lettlest og enasjerende, rørende uten å bli sentimentalt. Faglitteratur uten å bli akademisk i språket, ei bok for alle å lese.

Jeg beundrer tiltaket til Kjersti, for det å snakke og ha fokus på barnløshet i dagens samfunn er ikke så lett. Det virker som det fortsatt hersker en tro om at har du ikke fått barn så er du ikke fullverdig som menneske. Det blir et tema som er vanskelig å snakke åpent og ærlig om. I boka setter Kjersti fingeren nettopp på noen av disse vanskelige følelsene og tankene.

Du trenger ikke å streve med å få barn for å kunne ha nytte av å lese boka, men er du en av de som sliter så vil jeg tro at du vil både kjenne deg igjen og få støtte i din situasjon med å lese disse historiene. Er du en av de som allerede har barn eller ikke ser problemer med å få de, så vil allikevel boka gi en innsikt og større forståelse i en problemstilling som flere og flere mennesker i Norge opplever.

Bloggen min er omtalt i VG!

2011-07-11T20:46:00.002+02:00

Jeg visste ikke helt om jeg skulle tro på det da jeg i går kveld fikk tips fra Anita om at bloggen min var omtalt i søndagens litteratursider i VG. Men i dag fikk jeg tak i avisa, og det viste seg å være sant!

Bare se her:

Dette er bildet fra litteratursidene. Som dere ser er jeg ikke akkurat hovedoppslaget. Men ser dere oppe på høyre side av avisa er det en rubrikk som heter Bokmerket. Her er bloggen min omtalt.

Jeg merker meg at artikkelforfatteren har kalt bloggen min fornøyelig, og rødmer stolt her jeg sitter!

Finnmarksanbefalinger

2011-07-08T10:11:00.000+02:00

Da jeg startet opp med egen bokblogg for ca 2 år siden, så visste jeg ingenting om at det fantes et så flott gjeng som på et eller annet tidspunkt hadde fått samme idé som jeg. Plutselig hadde jeg kontakt med andre mennesker med samme glede for bøker! Det var ikke vanlig kost for meg som alltid har vært den litt sære i vennekretsen min, hun som leste bøker.

Ganske snart oppdaget jeg også at det var andre bokbloggere i mitt nærmiljø. Disse bokbloggene ønsker jeg å anbefale for dere i dag. Det er to bloggere fra Hammerfest og ei fra Alta. De fleste vil sikkert kjenne de igjen, men jeg synes allikevel de fortjener en ekstra oppmerksomhet.

Den første anbefalingen blir da Solgunn sitt.
Dette er ei dame fra Alta, med flammerødt hår like sprudlende som hennes fantastiske personlighet. Hun jobber på bibliotek og skriver i tillegg anmeldelser for lokalavisa Altaposten. Jeg har allerede spådd henne en lysende karriære som litteraturformidler, for denne dama kan sine saker! Hun er alltid bunn ærlig i sine bokanmeldelser, alltid en fryd å lese. Med den mengde bøker hun leser og anmelder i løpet av et år, så vil man finne mange gode boktips på bloggen hennes.

Den andre anbefalingen er Elins blogg Av en annen verden.
Elin har blogget i mange år, og med jobb som bibliotekar er hun også godt kvalifisert! Bloggnavnet reflekterer kanskje hennes sans for fatacy? I tillegg skriver hun om ungdomsbøker, noe som ikke så mange andre bokbloggere fokuserer på. Elin har vært så fornuftig at hun har flyttet fra bråkete Oslo til den flotte hjembyen min, Hammerfest. Jeg anbefaler deg en titt innom bloggen hennes!

Den tredje anbefalingen er Vibekes bokkasse.
Vibeke jobber på samme bibliotek som Elin, og er fra Hammerfest. Når man møter Vibeke så får man straks inntrykk av at hun er en rolig og behagelig person som utstråler godhet. Slik opplever jeg også bloggen hennes. Så bli ikke overrasket over at hun anbefaler deg ei bok om yoga, eller at hun legger ut små, vakre sitat ispedd bilder av frodig natur. Det er alltid koselig å stikke innom bloggen hennes!

Er jeg ikke heldig som har disse flotte medbloggerne i mitt nærmiljø?

Kjenner du noen av dine med-bokbloggere privat?

Har vansker med å fullføre påbegynte leseprosjekter

2011-07-05T10:03:00.000+02:00

Nå begynner det å bli en stund siden jeg fullførte siste bok. Jeg leser fortsatt, men har ett stort problem.... Jeg klarer liksom ikke å fullføre noen bøker! Fagbøker jeg leser på jobben går helt greit å fullføre, men hjemme går det ikke like bra.

Jeg startet på "Kjerringer" av Helene Uri, men ble så irritert på hennes betraktninger og fordommer mot tykke damer, at jeg ikke fikk lyst til å lese videre.

I vinter fikk jeg ei bok av mannen min som heter "Alene sammen" av Abraham Verghese. Den har jeg lest et par hundre sider av, men så var det stopp. Det er ei kjempegod bok, men jeg kommer liksom ikke videre uansett.

Så har jeg lest godt over halvparten av ei bok som heter "Den blå sykkelen" av Régine Deforges. Den er spennende men også veldig klisjepreget, så den klarer jeg bare i mindre doser.

Ja, og selv om jeg har flere bøker liggende halvlest eller påbegynt, og bokhylla mi florerer av uleste bøker i alle sjangre og varianter, så løp jeg i går til biblioteket og lånte hjem en god bunke bøker! Jeg tror det der er en slags sykdom eller tvangshandling! Obsessive compulsive bibliofilia?

Men om 2 uker har jeg ferie, så kanskje jeg da vil klare å lese ferdig noen av disse bøkene.

Har du det slik noen ganger?

Blogganbefaling - en skjult skatt!

2011-06-30T13:32:00.001+02:00

Det er torsdag i dag, men siden Anette har tatt ferie, så blir det ikke boktema denne uken.

I steden for tenkte jeg å fortsette mine bokblogg-anbefalinger. Det er veldig mange flotte bokbloggere der ute, så jeg har bestemt meg for å anbefale noen av de jeg liker veldig godt.

Denne gangen har jeg en virkelig skjult skatt å anbefale dere!

Bloggen APOSTROFEN har jevnt og trutt blogget om bøker i flere år. Det som er så spesielt med denne bloggen er at det er en gjeng med menn som har en lesesirkel. (For tiden er de 4 menn). Etter hver lesesirkel legger de ut et blogginnlegg om sine inntrykk av boka, og hvilke karakterer boka får. Dette er et ganske unikt bloggkonsept, synes jeg.... og veldig spennende lesning!

Bloggen tar for seg mange seriøse klassiske romaner, men også noe av nyere dato. De blogger ikke så ofte (kun etter hvert møte i lesesirkelen), ca en gang i måneden, men der ligger allerede mange flotte innlegg å lese så dere vil ha nok lesestoff hvis dere besøker bloggen.

Jeg oppdaget bloggen for litt over et år siden da jeg surfet på nett. Da hadde de nettopp anmeldt Skråninga av Carl Frode Tiller. Les gjerne denne bloggposten du også! (Du klikker da på navnet til boka, og kommer til innlegget)

Ja, hva syns dere om bloggen og konseptet?

Beate anbefaler bokblogger

2011-06-28T10:02:00.000+02:00

Det er så mange flotte bokblogger og bokbloggere i Norge! Daglig koser jeg meg med å lese mange av dem, og på blogglisten min har jeg til nå samlet 113. Det er ikke bare for syns skyld, men jeg bruker blogglista mi daglig til å se hvem som har oppdatert bloggene sine, klikker inn på de og leser. Dessverre er jeg ikke alltid like flink til å kommentere, for mange ganger er innleggene veldig godt skrevet, men jeg har liksom ikke så mye å si.

Derfor har jeg bestemt meg for at hver uke skal jeg gjøre litt stas på en blogg eller to. Rett og slett anbefale dere en bokblogg jeg liker og fortelle litt om hvorfor jeg liker denne bloggen. Kanskje dere som leser dette også blir inspirert til å oppdage nye, flotte bokblogger, eller kanskje dere har andre blogger dere foretrekker?

Den aller første bloggen jeg ønsker å anbefale, er den nyoppstartede bloggen FORLAGSLIV. Her er vi med bak kulissene i forlaget Cappelen Damm. Det kommer flere interessante blogginnlegg daglig, og bloggforfatterene er mange, alt fra den koselige bokdama, andre ansatte, og en håndfull forfattere. I dag har de fått den svenske forfatteren Mustafa Can til å gjesteblogge med en fengende, satirisk novelle!

Har du ikke oppdaget bloggen forlagsliv, så anbefaler jeg deg en tur innom der!

Boktema fra A-Å; I dag bokstaven N

2011-06-24T12:19:00.000+02:00

Min favorittbok på bokstaven N var litt vanskelig. Følte liksom ikke at jeg hadde lest så mange gode bøker på N. Men så kom jeg jo på de flotte bøkene til Linn Ullmann (ja, det er tilfeldigvis datteren til Liv Ullmann og Ingmar Bergman).

Stella faller fra taket av en bygård på Frogner Plass i Oslo. Snublet hun, ble hun dyttet eller tok hun spranget selv? Når jeg er hos deg er en humoristisk og mørk roman, en skimrende studie i hengivelse, kjærlighet, høydeskrekk og svimlende ensomhet. (fra forfatterens hjemmeside)

Jeg liker veldig godt måten Linn skriver på, jeg har lest de 4 bøkene hennes, og alle er gode på hver sin måte. Bøkene leste jeg for flere år siden, så jeg husker ikke så veldig mye, men jeg husker at "Når jeg er hos deg" var boken jeg likte best.

Hva er din favorittbok på bokstaven N?
Bli gjerne med på utfordringen til Anette.

En stjerne i natten - søt sommerlektyre

2011-06-19T00:56:00.000+02:00

Tittel: En stjerne i natten
Originaltittel: The brightest star in the sky
Forfatter: Marian Keyes
Oversetter: Linda Marie Vikaune
Cappelen damm forlag, 2011
Første gang utgitt 2009
Antall sider: 606

Noen ganger trenger man bare noe lett å lese. Koble av fra verden. Maryan Keyes er en kjent forfatter som ofte blir plassert i den såkalte "chic-lit"-sjangeren. Det er en sjanger som kan bli sett ned på, men samtidig blir sjangeren lest av mange millioner damer verden rundt.

Jeg har kosa meg i ei hel uke med denne søte, sjarmerende og litt overraskende historien. Dette kan være ei flott bok til late sommerdager!

Handlingen:
I jeg-person følger vi et slags usynlig vesen eller ånd som er på tur inn i leilighetsbygningen Star street 66 i Dublin. Hvorfor denne ånden er der får vi ikke vite, men den besøker tre leiligheter, og de menneskene som bor der blir vi bedre kjent med. I løpet av et par måneder vil skjebnen styre ting i huset, og da kan alt skje. I ei leilighet bor snart 40 år gamle Katie som er kjæreste med den arbeidsnarkomane Conall. Det hjelper ikke på forholdet at han aldri er tilstede og skuffer henne gang på gang mens han reiser verden rundt på forretningsreiser mens hun lurer på om det er verdt å satse på denne mannen. I en annen leilighet bor den noenogåtti år gamle Jemima som i smug jobber som spåkone. Hennes fostersønn Fionn kommer til byen og ender opp med å forelske seg i nesten alle jentene han ser. I den tredje leiligheten bor lille og rappkjeftede Lydia sammen med to polske menn. De hater hverandre. Til slutt er det Matt og Maeve som bor sammen. De hadde den perfekte bryllupsreisen, men i dag tre år senere er sexlivet totalt fraværende, og det som først ser ut til å være vitaminpiller som de tar daglig, er egentlig antidepressiva. Hva har skjedd?

Sommerlektyre:
Siden jeg ikke har lest noen andre bøker av Keyes, så kan jeg ikke vurdere om dette er en av de bedre bøkene hennes. Men jeg koset meg med en lett, lekende og humoristisk skrivestil. Det var en perfekt avslapping i sommervarmen her i nord. Karakterene i boka er varierte og interessante personer med svært ulike måter å møte kjærligheten på. Ja, for i tilfelle du ikke har fått det med deg, så er dette ei bok om kjærlighet i mange fasonger og varianter. Kjærlighet, forviklinger, intriger, tilfeldigheter, oppbrudd og smerte.... og en aldri så liten anelse av skjebne.

Altså, dette er ikke en fantastisk bok som bergtok meg.... men rett og slett en underholdende og søt historie jeg koset meg med.

... også merker jeg at jeg liker veldig godt bøker fra Irland... det er noe spesielt med humoren der, og den direkte måten å være på som sjarmerer meg.

Boktema hos Anette; Min favorittbok på M

2011-06-16T21:18:00.000+02:00

Det er torsdag, og tid for boktema hos Anette, favorittbøker fra A til Å. Her ser du listen over favorittbøkene mine så langt:

A: "Alltid Alice" Lisa Genova

B: "Brødrene Løvehjerte" Astrid Lindgren

C: "Charlie og sjokoladefabrikken" Roald Dahl

D: "Da vinci-koden" Dan Brown

og "Den uendelige historien" Michael Ende

E: "Ender`s game" Orson Scott Card

F: "Flukt" Tana French

G: "Gutten i graven ved siden av" Katarina Mazetti

H: "Hvordan helbrede en fanatiker" Amos Oz

I: "Innsirkling" Carl Frode Tiller

J: "Jenta som lekte med ilden" Stieg Larsson

K: "Kjøkkengudens kone" Amy Tan

L: "Lord of the flies" William Golding

Nå er vi kommet til bokstaven M, og denne gangen har jeg valgt ei bok jeg leste tidligere i vinter. Norsk debutant! Boka heter "Mellom oss" og er skrevet av Ruth Lillegraven.

Denne boka har alt: en svært fengende historie som gjør at du ikke vil klare å legge boka fra deg, et fortryllende vakkert språk, spennende karakterer, uventede hendelser og rom for ettertanke. Den har til og med en slags "happy ending". Jeg likte slutten veldig godt, selv om jeg har sett at andre synes slutten kan bli litt for enkel. Dette er rett og slett ei bok jeg veldig gjerne ønsker at jeg kunne ha skrevet!

Bli med i utfordringen du også... bare klikk deg inn til Anettes blogg så kan du også delta.

Sofia på Måkøya igjen

2011-06-12T22:43:00.001+02:00

Tittel: Sofia på Måkøya
Andre bok i serien: Mørke følelser
Forfatter: Kristine S. Henningsen
Sjanger: Romanserie
Schibsted forlag, 2011
Antall sider: 253

Etter at jeg blogget om bok en i serien om Sofia fra Måkøya, så ble jeg kontaktet av forlaget som ønsket å sende meg bok nummer to i serien. De virket fornøyd med blogginnlegget mitt, og det fulgte ingen forpliktelser til å blogge om denne boka. Jeg bruker jo å blogge om alle bøkene jeg leser, ikke bare for å underholde dere lesere, men også for min egen del. På den måten har jeg alltid oversikt over hvilke bøker jeg har lest og hva jeg syntes om dem.

Handlingen i serien:
I første bok får vi vite at Sofia fra Sør-Norge, kommer nordover til Måkøya som lærervikar. Her forelsker hun seg i fiskeren Magnus, og opplever å bli godt tatt imot av rektor, de fleste elevene på skolen og det eldre ekteparet hun må leie rom hos. Det er imidlertid ikke alle som er like begeistret for Sofia, deriblant noen av slarvekjærringene i egnebua. I bok to fortsetter Sofia som lærervikar etter juleferien hjemme sørpå. Forholdet til Magnus blir mer intenst, Sofia flytter på egen hybel og sniker inn guttebesøk. Det skjer også et par andre dramatiske hendelser på øya, og et aldri så lite mirakel.

Min opplevelse:
Sofia på Måkøya virker fortsatt som en fin serie å lese. Språket er fortsatt greit og spenningen holdes ved like. Imidlertid føler jeg oftere og oftere at historien er plassert på et fremmed sted jeg ikke kjenner, selv om forfatteren sier serien er basert på min mors hjemplass, Måsøy. Kanskje er det en ulempe at jeg kjenner Måsøya så godt, og kanskje er det urettferdig at jeg sammenligner historien i boka med det jeg vet fra før. Men det er ikke til å unngå, og jeg merker at forfatteren kun har overfladiske kunnskaper om øya.

Jeg opplever også at karakterene i boka blir veldig stereotype. Dette opplevde jeg jo i første bok også, men da håpet jeg at det ville rette på seg i bok nummer to. Det gjør det dessverre ikke. Den sjalu Eva blir mer sjalu, den litt tafatte og vinglete Magnus forblir det samme, den ekle naboen er fortsatt ekkel, og de slarvete damene i egnebua er fortsatt likens. Sofia selv føler jeg ikke at jeg klarer å identifisere meg med, og da blir jo mye av innlevelsen i boka borte.

Det er fortsatt en grei leseropplevelse, bare jeg klarer å legge vekk bildene mine av Måsøy, og heller forsøker å leve meg inn i selve serien og den verden forfatteren har skapt der. Historien er god, ikke misforstå, jeg er ikke bare negativ! I serien er det mange hendelser på godt og vondt, både store og små. Hendelser som gjør at man ønsker å finne ut mer av hva som skjer.

Boktema: Min favorittbok på L

2011-06-09T14:51:00.000+02:00

I ukens boktema hos Anette har vi kommet til bokstaven L. Jeg har hentet frem en klassiker som min favorittbok på den bokstaven, nemlig "Lord of the flies" av William Golding.

Jeg vet ikke helt nøyaktig hva det var med boka som fascinerte meg så mye da jeg leste den i ungdommen, men jeg har alltid vært interessert i psykologi og sosiologi, og her har vi et skremmende eksempel på hva som kan gå galt når man skal etablere en samfunnsstruktur fra bunnen av.

Lord of the flies er fortellingen om skoleguttene som overlates til seg selv på en øde øy, og som selv må fastsette normer for atferd, og derved vise sin sanne natur og kultur. Det vokser spiselige frukter på øya, og den største utfordringen ligger ikke i å overleve fysisk, men i å utvikle et samfunn. Høyst forskjellige ledertyper peker seg ut og kjemper om makten over gutteflokken. Skoleuniformene erstattes av kroppsmaling, og uhyggelige instinkter vekkes til live, side om side med evne til logisk tankegang og ansvar for de svake og sårbare. (Bilde og omtale fra bokkilden)

Forøvrig anbefaler jeg deg å lese dette fine og grundige blogginnlegget som Julies bokbabbel har skrevet om boka.

Filmen basert på boka så jeg i 1990, og den var også en sterk opplevelse!

Ah, nå fikk jeg lyst til å lese boka igjen!

Så... hva er din favorittbok på L? ... og hva synes du om "Lord of the flies"?

Flott bok gjemt bak et trist cover og en dårlig boktittel!

2011-06-06T22:32:00.000+02:00

Tittel: Under de dype skyggene av løvtunge trær
Forfatter: Kari F. Brænne
Aschehoug forlag, 2010
Antall sider: 301

Dette er ei flott bok gjemt bak et trist cover og en dårlig boktittel!

Forsiden fikk meg til å tenke på en deprimerende, langdryg og lite spennende historie, og tittelen er bare helt rar. Hvordan går det an å være under dype skygger? Jeg henger ikke med, og skjønner ikke hvorfor denne tittelen og hvorfor det triste bokomslaget.

Men dette er jo en kanonbra roman! Så hvorfor gjemme det bak noe så bedrøvelig og kjedelig? For jeg lover, det er ingenting kjedelig med selve historien. Den holder deg spikret fast fra første til aller siste side!

Historien:
Endelig skal sønnen og hans familie komme hjem til gamle Evelyn på hennes 85 års bursdag. Hun har ikke sett Wilhelm på 30 år, siden den gangen han så brått flyttet til USA. Jovisst ligger det ting og ulmer under overflaten, men det vil ikke Evelyn tenke på. Slik som at faren var nazi-sympatisør under andre verdenskrig, og at hun ble jaget fra gården da hun ble gravid med fienden. Eller at det å være alenemor slettes ikke var så greit, og noen ganger ble hun bare så sint så sint, og lille Wilhelm fortjente å bli stengt inne i kjelleren, ellers hadde hun aldri fått fred. Vel, den voksne Wilhelm er en svært lite sympatisk mann, det finner vi raskt ut av. Og hvor er barnebarnet til Evelyn? Hun trodde først at han var sammen med faren i USA, men samtidig synes hun den svenske skuespilleren Robert ligner svært mye på barnebarnet. Hun inviterer like gjerne Robert også til sin 85 års dag. Historien topper seg når alle hemlighetene som ligger dypt begravet i Hedmarksskogene dukker opp til overflaten.

Det gikk kaldt nedover ryggen:
Dette er en roman med et fint og til dels poetisk språk. Det flyter lett, samtidig som teksten har dypere lag. Spenningen er fullt til stede, selv om jeg hverken vil kalle dette krim eller spenningsroman. Allikevel vil hendelsene i boka, og de dystre karakterene få det til å gå kaldt nedover ryggen din! Forfatteren har kosa seg med å grave frem alle de verste egenskapene i menneskene og plassert de i en liten familie. Slutten var det mest oppløftende i hele boka, og jeg lover deg at det var INGEN happy ending!

Jeg har lest flere gode omtaler av boka fra mine medbloggere, blant annet Bokelskerinnen, Les mye, En verden full av bøker, My online library, og Gjennom ordene. Men ellers i mediene har jeg ikke hørt så mye om boka. Jeg tenker at det kanskje ikke er så rart, mest på grunn av det triste og litt misvisende omslaget. Men det er veldig, veldig synd! For boka er knallgod, og leseropplevelsen for min del var WOW!

...og forresten; denne boka har jeg fått fra forlaget, ikke som anmeldereksemplar, men som takk for at jeg blogget om en annen god bok. (How lucky am I!).

Hjernen styrer vekten din

2011-06-02T23:06:00.000+02:00

Tittel: Hjernen styrer vekten din
Forfatter: Martin Ingvar, Gunilla Eldh
Originalspråk: Svensk
Oversetter: Dag Biseth
Sjanger: Faglitteratur
Arneberg forlag, 2011
Antall sider: 183

Ok, dere har sikkert skjønt at jeg kaster meg over alt som kan hjelpe meg til å gå ned i vekt. Bokhylla mi er full av ulike bøker om slanking, livsstilsendring og kosthold, enten det er ved hjelp av en diett, kognitiv terapi, personlige historier, skremselspropaganda eller andre ting.

Forlaget lover at denne boka tar utgangspunkt i at overvekt stammer fra hjernens belønningssystem, og viser hvordan du kan lære deg å styre de kreftene som bestemmer spisevanene dine. Den oppsummerer det vitenskapen hittil har kommet fram til når det gjelder slanking som gir varige resultater.

Jeg vil si at dette i utgangspunktet er ei bok som oppsummerer en del vitenskapelige funn om årsakene til overvekt. Vi får blant annet vite at nøkkelen til vektreduksjon ligger i å holde et stabilt blodsukker, ikke nødvendigvis i å kutte kalorier. Vi får også vite at regnestykket ikke er så enkelt som at en kalori er en kalori. Det er forskjell på det man spiser. Visste du forresten at det er hjernen din som gjør at du velger de lettfordøyelige, fete og sukkerholdige matvarene fremfor den sunne maten? Stress gjør situasjonen enda verre, og det kan gjøre at du legger på deg selv om du ikke spiser for mange kalorier.

Ja, så hva er forfatterenes hemmelighet til en varig vektreduksjon? Vel, du kan jo lese boken selv og se om du finner noe matnyttig (hehe). Men i hovedsak går budskapet ut på å ikke trigge blodsukkersvingningene, men holde blodsukkeret stabilt. Det gjør man ved å spise regelmessig og riktig og å holde seg unna raske karbohydrater. Det er også viktig å stresse ned, sove nok og ikke minst å mosjonere. Altså, ingen revolusjonerende nyheter som presenteres her, men vitenskapen bak diverse råd som vi allerede vet og kan.

Jeg kan ikke si at jeg ble mer motivert til å endre livsstil ved å lese boka, det er som sagt ikke en motivasjonsbok. Du lærer heller ingen gode mentale strategier eller får diettforslag. Forfatterene er i hovedsak vitenskapsfolk, og det vises i måten stoffet presenteres. Allikevel kan det nok være nyttig lesestoff, og kanskje gi en ledetråd i jungelen av alle de ulike og til tider motstridende diett-og livsstilsråd som florerer i media.

Boktema hos Anette; Min favorittbok på J og K

2011-06-02T20:57:00.000+02:00

Boktema hos Anette er noe jeg forsøker å få med meg hver uke, men sist torsdag gikk jeg glipp av det. Derfor slår jeg to fluer i ett smekk og velger ut min favorittbok på bokstavene J og K.

Min favorittbok på J blir denne:

"Jenta som lekte med ilden"
Stieg Larsson

Dette er andre bok i Millenium-trilogien, om journalisten Mikael Blomkvist og hackeren Lisbeth Salander. Her er det full fart og spenning. Mikael er en litt sær fyr, men har god peiling på å snuse opp forbrytere i verdensklasse, og Lisbeth er ei jente som har opplevd mye grusomt, men som vet å ta hevn ved de rette anledningene. Dette er en krim som fenget meg fra første side. Vil du lese disse bøkene så anbefaler jeg at du begynner med den første boka, "Menn som hater kvinner", og avslutter med siste bok; "Luftslottet som sprengtes". Gidder du ikke lese, så kan du alltids se filmene basert på bøkene, med den strålende Noomi Rapace og hunkebassen Michael Nyquist i hovedrollene.

Min favorittbok på bokstaven K er ei bok jeg leste for mange år siden, men der historien ennå sitter i meg. Ei fantastisk bok hvor vi blir med på reise til Kina på begynnelsen av 1900-tallet og frem til andre verdenskrig.

"Kjøkkengudens kone"
Amy Tan
Winnie, eller Weiwei, er datter av en rik kjøpmann, men blir sendt til slektninger på landet da moren rømmer, sannsynligvis med en revolusjonær elsker. Weiweis historie er fra en tid da kvinner kunne selges som varer og all makt og ære tilfalt menn. Hun får kjenne sorg og savn i et ekteskap med en tyrann, men bygger gradvis opp den kraften som må må til for å slåss seg fri.

Jeg lover at begge disse bøkene er virkelig verdt å lese!

Sofia på Måkøya

2011-05-28T15:23:00.003+02:00

Tittel: Sofia på Måkøya
Første bok i serien: Vikaren
Forfatter: Kristine S. Henningsen
Sjanger: Romanserie
Schibsted forlag, 2011
Antall sider: 217

Året er 1964, og på Måkøya er de uvante med miniskjørt og selvsikre byjenter. Sofia forlater venner og familie i Oslo for å jobbe som lærervikar på den lille øya i Finnmark, og må takle både fordommer og sjalusi. Men hun møter også den barske fiskeren Magnus ...

Dette er romanserien som er sterkt inspirert av min mors hjemplass; Måsøy i Finnmark. Selve øya er en godt skjult perle, men alle som har satt sine føtter her har ikke klart å glemme den! Jeg tilbragte alle mine barndoms somre på denne vakre øya, løpende rundt mellom husene, på stranda, oppå klippene og på kaia. Det var fritt og det var spennende!

Jeg ble derfor veldig glad da Solgunn sendte meg denne boka, og jeg var svært spent på hvordan det ville være å lese ei bok som er basert på en plass jeg kjenner så godt. Men aller først vil jeg advare dere: Jeg er ingen stor leser av romanserier (kioskserier, som de kalles). Jeg syns som regel språket blir for enkelt, historiene forutsigbar, karakterene for ensidige, og jeg liker ikke å lese om 1700-og 1800-tallet! Derfor var jeg spent på om jeg ville like denne, og hadde det ikke vært for at serien var basert på et sted jeg kjenner veldig godt så hadde jeg aldri plukket opp denne boka.

De første 80 sidene irriterte jeg meg over at hovedpersonen, Sofia, var svært lik alle andre hovedpersoner jeg har lest om i lignende serier: vakker selv om hun ikke vet det selv, ben i nesa men samtidig veldig snill og god, kaster seg ut i utfordringer, får mange blikk og mye interesse fra menn, og blir mislikt og misforstått som person til tross for at hun gjør alt rett.

Men etter hvert vokser liksom historien på meg, og det er riktig så fornøyelig å lese. Ikke minst takket være et godt språk! Her er det ingen slurving med språket, og det blir ekte når dialogen er skrevet på ekte Måsøydialekt. Dette er godt gjennomarbeidet. Jeg synes fortsatt at flere av karakterene i boka kunne vært mer mangesidige, og ikke så utpreget gode eller onde, snille eller slarvekjærringer. Men kanskje må det slike klisjèer til i ei bok som skal fenge?

Jeg likte svært godt at settingen var lagt til ei øy som minner sterkt om Måsøy. Det synes jeg forfatteren stort sett har fått til veldig godt, med få avvik i hvordan det ser ut nå. Hun beskriver veldig godt den flotte sandstranda og den smale veien som går nesten ned i fjæra, dyrelivet, de flotte fjellene og det sterke havet. Menneskene kan jeg også kjenne igjen, og moren min fortalte at telefonsentraldama lyttet til alle samtalene i virkeligheten også, slik som det ble beskrevet i boka.

Er dette en romanserie som vil fenge andre enn de som er spesielt knyttet til Måsøy?
Ja det tror jeg faktisk. Det virker som en fin historie som har en universell appell om det å finne kjærligheten, søke lykken et fremmed sted, og kanskje også om å bli kjent med mennesker på godt og vondt. Når innpakningen er flotte kulisser på ei værhard men spennende øy, og et godt språk, så tror jeg denne romanserien har potensiale. Jeg skal iallefall kjøpe bok nummer to i dag.

... også savner jeg Måsøy ekstra mye i dag, og gleder meg veldig til sommerferie i mammas barndomshjem, med havutsikt og måseskrik.

Her er forresten link til hjemmesiden til en mann fra Måsøy som har mange flotte bilder fra øya. Verdt et besøk!
http://sverren.net/

En sannsynlig historie

2011-05-22T20:31:00.000+02:00

Tittel: En sannsynlig historie
Forfatter: Karin Alvtegen
Oversetter: Bodil Engen
Originalspråk: Svensk
Cappelen Damm, 2011
Antall sider: 271

Etter å ha skrevet 5 gode krimromaner, så velger forfatteren Karin Alvtegen en helt annen vei. Det blir en relasjonsroman av den gode sorten!

Helena og mannen tar et valg om å flytte fra Stockholm til Norrland der de starter opp med hotelldrift. Det var her Helena tilbragte sine lykkelige barndoms somre, vekk fra sin alkoholiserte mor og en ellers vanskelig barndom. Nå ønsker hun å gi sin datter den lykkelige barndommen hun bare fikk små glimt av. Men mannen trives ikke, og datteren vil flytte tilbake. Når vi møter Helena i boken sitter hun som en frustrert kvinne som har jobb døgnet rundt, en mann som har forlatt henne for en annen kvinne, og en datter som knapt snakker to ord til henne. En dag sjekker Anders inn på hotellet. Han er på flukt fra sitt "vellykkede" liv som mangemillionær, egentlig er han deprimert og ser ikke meningen med livet.

Jeg synes dette ikke bare var en sannsynlig historie, men også en veldig fin historie! Det er en fortelling hvor samspillet mellom mennesker skildres, og de konfliktene og misforståelsene som oppstår. Det er også en fortelling om hva som kan skje når man tør møte seg selv i døra, våge å se hva man har gjemt dypt inne i seg selv, og om at det er håp om endring for alle.

Nettopp evnen til å forandre "fastlåste" tankemønstre er sentralt i boka. Spesielt godt likte jeg sekvensen hvor Anders husker en forelesning gitt av hans far, om kvantefysikk. Det er blant annet teorien om at man ikke kan iaktta virkeligheten uten å samtidig forandre den. Hjernen vår bombarderes av stadige inntrykk, og vi prioriterer hva vi velger å fokusere på. Og hjernen prioriterer det du har lært den å prioritere (fritt fra side151). Altså sagt med egne ord, så vil en som har fordommer mot homofile kun legge merke til ting i omgivelsene som forsterker dette synes, og unngå å legge merke til ting som strider i mot fordommene.

Dette kan meget godt være en bok som får deg til å åpne opp for nye tanker og endringer i livet, eller det kan være en bok som bare forteller en sannsynlig historie.

Boktema hos Anette; Min favorittbok på H og I

2011-05-19T16:56:00.001+02:00

De siste ukene har jeg vært så travelt opptatt med blant annet konfirmasjonsforberedelser og medfølgende festligheter at jeg hverken har hatt tid til å lese eller å blogge. Til og med ikke forrige ukes boktema hos Anette fikk jeg ikke med meg. Men nå er jeg tilbake igjen, og her er mine bokfavoritter på bokstavene H og I:

På bokstaven H velger jeg boka "Hvordan helbrede en fanatiker" av den Israelske forfatteren Amos Oz. Amoz har skrevet mange flotte bøker! Jeg anbefaler alle å lese noe av ham!

Dette er en slank og nett pocketbok med et seriøst budskap om et svært alvorlig tema: Konflikten i midt-østen. Kampen mellom Israelske jøder og Palestinere. Selv om dette er ei bok om et alvorlig tema, så er det en svært engasjerende og lettlest bok. Jeg har tidligere lest "Den svarte boksen" av samme forfatter, og nå er jeg enda mer begeistra for hans fortellerstil! Måten han presenterer ting med både et konkret og levende språk samtidig som han tegner bilder med språket er noe som virkelig faller i smak

Her er link til blogginnlegget jeg skrev i fjor om boka: http://beatelill.blogspot.com/2010/09/make-peace-not-love.html

Ja, hva kan jeg si... ingen favorittliste er komplett uten Carl Frode Tiller, iallefall ikke for min del. Jeg har valgt ut boka "Innsirkling" som kom ut i 2007. Fire år senere kom den svært så etterlengta Innsirkling 2, og den var jammen like god! Er du en av de som ennå ikke har lest noe av Tiller, ja så har du virkelig gått glipp av noe svært bra!

Tiller er en mester i å beskrive mellommenneskelige forhold og de vanskelighetene og misforståelsene som kan oppstå. Jeg lot meg fascinere av keitete Jon som egentlig er veldig sårbar og feminin, men som fortvilet forsøker å spille barsk og utilnærmelig. Det skjærer seg selvfølgelig både med bandmedlemmene og familien hans. Jeg var på gråten når jeg leste delen om Arvid som holder på å dø ensom og føler han ikke har noe å leve for.

Her kan du lese mer om hva jeg mener om boka:
http://beatelill.blogspot.com/2010/01/en-meget-god-innsirkling.html

Boktema hos Anette; Min favorittbok på G

2011-05-05T21:44:00.000+02:00

Det er tid for ukens boktema hos Anette, favorittbøker fra A til Å. Denne uken er det bokstaven G.

Jeg har ikke lest så mange bøker som begynner på G, men jeg visste med det samme hvilken bok jeg skulle velge: "Gutten i graven ved siden av" Katarina Mazeti. (Pax forlag, 2001)

Dette er en helt herlig historie om bibliotekaren Desirè og bonden Benny. De møtes tilfeldig på kirkegården der Desirè besøker sin avdøde mann og Benny steller morens grav. To mennesker så forskjellige som det går an å bli. Det oppstår varme følelser mellom dem, men er motsetningene for store?

I boka får vi begges perspektiv, et kapittel hver. Det er søtt, humoristisk, følelsesladet, forvirrende og svært underholdende! Det er også laget film av boka, med den flotte Michael Nyquist i hovedrollen som Benny. Filmen er nesten like fin som boka.

Hva er din favorittbok på G?

En lapskaus av en historie

2011-05-01T16:38:00.000+02:00

Tittel: Strindbergs stjerne
Forfatter: Jan Wallentin
Oversatt fra svensk av: Trude Marstein
Cappelen Damm forlag, 2011
Antall sider: 457

På slutten av 1800-tallet forsvinner tre svenske polarforskere etter en ballongferd til Arktis. Over tretti år senere blir kroppene deres funnet, men svært få kjenner ekspedisjonens egentlige formål og hva slags utstyr den unge fysikeren Nils Strindberg hadde med seg: et kors og en stjerne. Mer en hundre år etter denne luftferden oppdages et lik som knuger et gammelt kors i hendene. Historikeren Don Titelman dras mot sin vilje inn i jakten på stjernen som sammen med korset utgjør en nøkkel. (Hentet fra bokelskere.no)

Et heftig sammensurium av en skrøne:
Dette er ei bok som har blitt rost opp i skyene, og jeg må innrømme at jeg hadde ganske høye forventninger til denne boka også (jeg må slutte med det tullet om å forvente så mye!). Vel, det begynte riktig så bra, og jeg ble revet med i historien om den pilleknipsende, ustødige og jødiske historikeren Don Titelman som forsøker å finne ut av et mysterium han tilfeldigvis blir dratt inn i.

Men så utvikler historien seg til et sammensurium av forvrengning av historiske fakta om Strindberg og cos ekspedisjon til nordpolen for hundre år siden, nazisymboler, første verdenskrig, 150 år gamle mennesker som jakter på den samme hemmelige inngangen, og skurker som jakter på korset og stjernen. Ja, historien er fortsatt godt fortalt og med et driv som gjør at man leser seg glatt igjennom boken, men det blir liksom litt for mye av det gode, synes jeg.

Boka har blitt sammenlignet med Dan Browns forfatterskap, og den ser jeg. Det er mye fart i historien, og den drives frem i en blanding av historiske fakta og vill diktning, men jeg synes også at Wallentin er litt utspekulert forfatter som benytter seg av mange velkjente historier og karakterer. Jeg får assosiasjoner til flere av Dan Browns bøker, til flere av karakterene i Stieg Larssons bøker, og det er også visse likheter med vår egen norske Tom Egeland.

Andre som har lest boka:
En blogger som er opptatt av Strindbergs og cos ferd mot nordpolen har lest denne boka og ble ikke særlig imponert:
http://ingenioer-andrees-luftferd.blogspot.com/2011/02/mer-om-wallentins-roman.html

Bestselgerklubben roser denne boken opp i skyene, og sier at det er ikke for ingenting at boken har blitt solgt til over 20 land allerede før den ble gitt ut:
http://www.bestselgerklubben.no/800/800.asp?ArticleId=18506&typ=normal

Konklusjon:
Jeg plasserer boken sånn midt imellom. Dette er lettlest, fengende, fartsfylt og fantasifult, men litt vel overdrevent i støytene. Man kommer ikke nær personene og jeg får ikke medfølelse med den litt tafatte og pillemisbrukende hovedpersonen. Så føler jeg meg en liten tanke lurt, sitter igjen med en litt emmen smak i munnen av å ha blitt servert en lapskaus av ulike krimhistorier og fatacybøker.

Boktema hos Anette; Min favorittbok på F

2011-04-28T12:34:00.000+02:00

Det er tid for den ukentlige utfordringen i å finne en favorittbok på alle bokstavene i alfabetet. Her er først en kort oppsummering over mine favorittbøker så langt i alfabetet (klikk på tittelen så kommer du til blogginnlegget mitt om boka):

A - "Alltid Alice" Lisa Genova

B - "Brødrene Løvehjerte" Astrid Lindgren

C - "Charlie og sjokoladefabrikken" Roald Dahl

D - "Da vinci-koden" Dan Brown og "Den uendelige historien" Michael Ende

E - "Ender`s game" Orson Scott Card

Nå er turen kommet til bokstaven F. Denne gangen blir det ei bok jeg nettopp har lest, nemlig den fantastiske krimboka "Flukt" av Tana French.

Handlingen er lagt til Dublin, en av mine favorittbyer (så allerede her scorer historien gode poeng). Hovedpersonen er den middelaldrende spaneren Frank Mackey som er en skilt mann med en 9 år gammel datter han forguder. Da han var 19 år gammel planla han å rømme hjemmefra sammen med sin daværende kjæreste Rosie. Men Rosie dukket aldri opp den kvelden de skulle dra. Det eneste han fant var en lapp der Rosie sa at hun dro til England. Frank kuttet all kontakt med sin voldelige, fattige og dysfunksjonelle familie. Tyve år senere ringer søsteren hans og forteller at de har funnet Rosies koffert i et av nabohusene. Frank tvinges tilbake til sin barndoms gate, Faithful Place, og til den familien han sverget på å aldri se igjen. Det han finner ut der, snur opp-ned på mange ting!

Jeg skal definitivt lese flere bøker av denne forfatteren!

Hva er din favorittbok på bokstaven F?

Du kan også bli med på utfordringen hos Anette HER.

Årets skuffelse

2011-04-27T20:14:00.003+02:00

Tittel: Left Neglected
Forfatter: Lisa Genova
Språk: Engelsk (amerikansk)
Forlag: Gallery press, 2011
Antall sider: 336

Den fantastiske boka "Alltid Alice" av Lisa Genova leste jeg for et par år siden. Den gjorde et sterkt og varig inntrykk på meg! Gleden var dermed stor da jeg tidligere i år oppdaget at forfatteren nettopp hadde utgitt ei bok nummer to. Man kan jo trygt si at det ikke bare var gleden som var stor, men også forventningene mine. Dessverre ble fallhøyden stor denne gangen.

Historien:
Sarah er en hardtarbeidende karriærekvinne, gift med en like karriærebevisst mann. De har tre barn sammen og bor i en velstående forstad. Sarahs arbeidsuke består stort sett av 80-90 timer. Hun sier hun elsker jobben og tempoet, men bruker å lukke døren på kontoret ut på ettermiddagen for å ta sin daglige "stressgråt", før hun gyver videre med multitasking i samme hurtigtempo. En morgen på tur til jobben, hvor hun som vanlig "multitasker" med kjøring på motorvei mens hun snakker i telefonen, så havner hun i en bilulykke og ender opp alvorlig skadet. Hun våkner opp ei uke senere fra koma, for å oppdage at hun har fått en hjerneskade som gjør at hun totalt neglisjerer sin venstre side av kroppen, og alt til venstre for seg. Vi følger Sarah under opptreningen og i kampen om å få tilbake sitt vanlige liv. Etter hvert oppdager hun at hun blir tvunget til å leve et enklere liv, og i tillegg blir hun konfrontert med sin egen fortid og en mor som sviktet henne i barndommen.

Fallhøyden ble stor:
Huff og huff, jeg ble skuffa! Denne boka hadde jeg jo gledet meg så masse til, og så ble det en svært så middelmådig affære. Boka er ikke direkte dårlig, men heller ikke god, og når jeg sammenligner med førsteboka "Alltid Alice" så ble rett og slett fallhøyden for stor!

Det er ingen tvil om at forfatteren kan det hun forteller om. Hun har en doktorgrad i nevrologi, og beskrivelsene i boka kjenner jeg godt igjen hos pasienter jeg har møtt med neglect. Nei, det er ikke der det trekker ned. I "Alltid Alice" kunne hun også sine saker, og der briljerte hun med fakta om sykdommen Alzheimers samtidig som hun fortalte en svært rørende og interessant historie. Denne gangen var jeg ikke rørt en eneste gang, det ble litt platt. Interessen min var også bare sånn middels, for hun leverer egentlig ikke så mye ny kunnskap.

Jeg synes også at fortellingen lener litt mot det klisjèpreget til tider. Det blir litt for platt og "amerikansk" for meg, hvis du skjønner hva jeg mener. Hovedpersonen virker platt og overfladisk og jeg føler ikke at jeg blir kjent med henne. Historien er også veldig forutsigbar, og etter bare å ha lest noen sider så forstod jeg hvordan historien ville utvikle seg og hvordan det ville gå. Jeg burde jo ha skjønt det, fordi tittelen "Left neglected" er dobbelt betydende. Det viser både til tilstanden Neglect, og til det å bli oversett i barndommen. Altså, et ordspill på tittelen som er like forutsigbart som historien selv.

Språket var forsåvidt greit, uten at jeg ble spesielt imponert eller revet med. Det var en enkel og lett tone. Det som forstyrret min lesning var en del amerikanske forkortelser og sammenslåinger av ord. Dette ble heller ikke gjort konsekvent. Irriterende og unødvendig. Det ble også en del gjentakelser, hvor jeg kjedet meg igjennom mange sider med smådill, og slutten føltes litt for knapp og alt for raskt overstått. Plutselig var det litt for mange ting som "tilfeldigvis" falt på plass.

Noen gode partier var det, alt var ikke helt pyton. Det er fortsatt spennende å lese i jeg-person om hvordan man opplever hjerneskade og følgene av denne. Slik som at en person med venstresidig neglect ikke skjønner at hun har en venstre side i det hele tatt, og kan havne opp i farefulle situasjoner. Det blir vanskelig å gå uten å kjenne sin venstre fot bære seg, og merker man ikke at venstre arm sitter fast i hjulet på rullestolen så kan det gå galt. Ja, og hvordan takler man å ha sex uten å klare å bevege sin venstre halvdel av kroppen sin?

Genova har også i denne boken valgt å fortelle en historie med et budskap. Det er vel ikke å ta feil av at budskapet i denne boka er noe slikt som dette: "ta det med ro, senk farten, nyt livet og ikke la det haste forbi. Fokuser på de viktige, nære og gode tingene i livet." Et viktig og gjenkjennelig budskap, og jeg tror faktisk at mange vil kjenne seg igjen i nettopp dette.

Jeg gir boka videre, vil du ha den?
For meg ble altså denne boka en stor skuffelse, selv om jeg også delvis koset meg med boka. Jeg er veldig spent på hva andre vil mene så derfor har jeg bestemt meg for å gi bort boka. Skriv i kommentarfeltet under om du vil ha boka, så sender jeg den til en av de som har kommentert. (Skriv gjerne en god begrunnelse, så øker sjansene for at jeg sender boka til deg).

Her kan du besøke hjemmesiden til forfatteren:
http://www.leftneglected.com/

Årets påskelektyre

2011-04-26T10:04:00.001+02:00

Jepp, da er årets påske overstått! Jeg har kosa meg, men som alltid var ferien aaaalt for kort. I påsken har det vært mye familiesammenkomster, men jeg har rukket å lest et par bøker (blogginnlegg om bøkene kommer snart).

Ei bok jeg har gledet meg til lenge, og som jeg bestilte fra Amazon var denne boka; "Left Neglected" av Lisa Genova. Noen husker sikkert at jeg ble veldig begeistret for Genovas første bok, "Alltid Alice".

Jeg skal ikke røpe så alt for mye, men jeg kan vel si at denne boka var en skuffelse! Kanskje til og med årets nedtur! Men det straffer seg å ha så alt for høye forventninger, det har jeg erfart.

Bokomtale kommer snart, så da skal jeg forklare nærmere hva jeg mener.

Bok nummer to er "Strindbergs stjerne" av Jan Wallentin. Det blir jo ingen påske uten en god krim. I og med at jeg leste en fantastisk god krim rett før påske (Flukt, av Tana French), så var jeg litt redd for at dette også skulle bli en skuffelse i sammenligningen.

Nå er jeg ikke helt ferdig med boken, men foreløpig ser det veldig bra ut. Jeg får assosiasjoner til Tom Egeland, og boka har elementer fra både "Sirkelens ende" og "Fedrenes løgner" i historien. Det står i diverse omtaler at denne minner veldig om "Da vinci-koden", men jeg synes den plasserer seg sånn midt imellom den og bøkene til Egeland. Jepp, ikke så verst, denne, men ingen innertier heller.

Hva har du lest i påsken?

Boktema hos Anette; Min favorittbok på E

2011-04-21T12:11:00.001+02:00

Denne uken er vi kommet til bokstaven E i Anettes boktema; favorittbøker fra A til Å. Siden jeg er på påskeferie uten nettforbindelse, så er selvfølgelig dette innlegget skrevet på forhånd. Derfor har jeg ikke fått laget direktelink til Anettes innlegg, men klikk på navnet så kommer du til bloggen hennes og finner innlegget selv.

Sist uke slet jeg med å velge ei bok på bokstaven D. Heldigvis var det adskillig lettere å velge ukens bok. Det var egentlig ingen tvil. Det måtte bli min favorittbok "Enders Game" av Orson Scott Card. Jeg har tidligere blogget om boka, det kan du lese HER.

Enders Game slo meg rett i hjertet og har blitt der siden da. Jeg mener dette er en av de beste bøkene jeg har lest i løpet av mitt liv, ikke minst takket være den sympatien og innlevelsen man har med hovedpersonen i boka. Uansett om du like science fiction eller ikke, så er dette en bok verdt å få med seg!

... og fortsatt god påske til dere alle!

Mine beste blogginnlegg

2011-04-18T15:15:00.001+02:00

Det er litt spennende å følge med på bloggstatistikken min, og se hvilke blogginnlegg som leses av mange, og hvilke innlegg som blir forbigått i stillhet. Det jeg har lagt merke til er at det er ett blogginnlegg som fortsatt leses av veldig mange, til tross for at innlegget er skrevet for et år siden. Det må være ei populær bok, eller så er det mange som skriver særemne om boka eller noe sånnt.

Boka jeg sikter til er "23-salen" av Ingvar Ambjørnsen.
Jeg er ganske fornøyd selv med innlegget, men tror ikke det er grunnen til at den ennå topper "mest lest" - lista på bloggen min.

Boka handler om Andreas Wiegert, en 18 år gammel gutt som tar jobb som pleiehjelper på Lier psykiatriske sykehus. Her møter han en virkelighet som er sjokkerende. En behandling av mennesker med psykiske lidelser som bærer preg av grov tvang, forsømmelse og mishandling. Menneskene blir ikke behandlet som mennesker, og til og med dyrene får bedre pleie enn disse stakkarene på 23-salen, den "tyngste" avdelinga på Lier.
Jeg ser at jeg har beskrevet boka slik: Boka er drivende godt skrevet, ispedd både humor, sarkasme, fortvilelse og råskap.

Det neste innlegget som fikk mange lesere var da vi i fellesskap kåret "Bokelskeres favorittbøker" for et år siden. Alle som ville kom med forslag på 5 bøker de hadde som sine favoritter. Resultatet ble ei liste på 210 bøker! Det var morsomt! Den lista finner du ennå i hovedmenyen helt øverst under.... ja nettopp.... bokelskeres favorittbøker. Den gang for et år siden hadde jeg lest 45 av de 210 bøkene. Tror jeg må ta en ny opptelling snart.

Den siste måneden har jeg hatt ett innlegg som har vært populært, og det er om boka "Flukt" av Tana French. Jeg tror jeg har scoret et par ekstra lesere fordi vg linker til innlegget mitt i sin anmeldelse av påskekrim.

Dette mener jeg om boka:
Dette må være årets krimbok! Jeg bare digger, digger den! Språket er lekende lett, humoristisk, fandenivoldsk og svært godt! Spenningen er der fra første side, men heldigvis tipper den aldri over. Ingrediensene er både forsvinning, mord, familievold og psykologiske skildringer av ulike dysfunksjonelle familiemedlemmer. Hovedpersonen selv, Frank, er et kapittel for seg, og liker å tirre andre mennesker og spiller definitivt ikke etter lover og regler. Samtidig må man jo bare synes litt synd på mannen som mistet sin første store kjærlighet, jobber nærmest døgnet rundt, og sliter fortvilet med å holde sin kjære datter unna sin sprø og voldelige familie. Jepp, her har du både uløste mordgåter og dystre familiehemmeligheter i en salig blanding!

Det er ett innlegg som jeg mener er ekstra spesiell, men som dessverre var et av innleggene som druknet i mengden. Der er min stedatters anmeldelse av boka "The book of tomorrow" av Cecelia Ahern. Jeg har en stund fòret resten av familien med diverse bøker, og har forsøkt å få de med på å gjesteblogge hos meg om sine leseopplevelser. Min stedatter, Sigrid, var først ute, men jeg lover at det blir ikke siste gang jeg har en gjesteblogger. Sigrid lot seg imponere av både boka og den flotte forsiden. Jeg lot meg imponere av hvor reflektert min 14 år gamle stedatter er, og at hun er en kløpper i å lese engelsk! Forøvrig anbefaler jeg deg å lese innlegget igjen!

Til slutt vil jeg gjerne høre fra deg om det er noen av mine blogginnlegg du har likt ekstra godt!

"Meg eier ingen" Teaterversjonen

2011-04-16T15:02:00.002+02:00

Denne gangen har jeg ikke lest bok, men vært på teater og sett stykket "Meg eier ingen". Den er basert på boken med samme tittel av forfatteren Åsa Linderborg.

Dette er fortellingen om Åsas oppvekst hos en alkoholisert far i Sverige.
Åsas pappa arbeider som herder på metallverket i Västerås. Han har de fineste blomstene på balkongen, men starter dagen med å kaste opp gårsdagens øl. Han setter av Åsa i mørket utenfor barnehagen, så hun kan vente der til de åpner. Og hun synes han er verdens beste pappa. Meg eier ingen er Åsa Linderborgs fortelling om dyp kjærlighet til en alenepappa som hun samtidig skammet seg over, om klassetilhørighet og alkoholens makt. (Omtale fra bokelskere)

Jeg hadde ikke lest boka, og takk og lov for det. Ellers hadde jeg nok ikke dratt og sett denne fantastiske teaterforestillingen. Jeg regner med at boka er like god, da den har fått rosende omtaler mange steder både i Sverige og her i Norge, så det er ikke derfor jeg hadde vegret meg for å dra. Kanskje burde jeg ha lest boka før jeg så teaterstykket, for jeg var absolutt ikke forberedt på mine reaksjoner!

Det som skjedde var at midt i andre akt begynte tårene mine å trille, og de stoppet ikke før teppet gikk ned etter trampeklapp fra salen og bukking fra skuespillerene. Stykket i seg selv var veldig rørende og gripende, men i tillegg kjente jeg igjen så mange av Åsas følelser, og jeg kjente igjen stanken av øl, den selvmedlidende pappaen som ikke fikset livet og rømte fra problemene i alkoholrus. Med noen få justeringer så kunne dette stykket vært skrevet av meg, og omhandlet mitt forhold til min alkoholiserte far.

I ettertid er jeg glad jeg fikk overvære dette stykket, til tross for at jeg følte meg litt beklemt da jeg sto med tårevåte øyne i foajeen etter at forestillingen var over. Det er snart to år siden min far døde, men ennå blir noen ting litt for nært, og denne gangen stilte jeg uforberedt. Men jeg ville ikke har vært opplevelsen foruten.

Riksteateret gjorde en flott innsats i forestillingen, og spesielt Dennis Storhøi storspilte og imponerte som den alkoholiserte faren til Åsa. HER kan du lese mer om teateroppsettet.

Har noen av dere lest boka eller sett teaterstykket?

Boktema hos Anette; Min favorittbok på D

2011-04-14T09:19:00.000+02:00

I denne ukens utgave av Anettes boktema; favorittbøker fra A til Å er vi kommet til bokstaven D. Denne gangen har jeg juksa og valgt ut 2 favorittbøker på bokstaven D! Det var rett og slett umulig å velge bare ei bok.

Den første boka jeg har plukket ut er Da Vinci-koden av Dan Brown. Det er mange som har sagt mye forskjellig både om forfatteren og om boka, men jeg ble fullstendig oppslukt første gangen jeg leste boka. Spenning fra første setning, og jeg satt som ei saltstøtte og leste fra første til siste side, det var umulig å trekke meg vekk fra boken og historien. Det var også denne boken som vekket leselysten min etter flere år med halvleste og oppgitte bøker.

Den neste boka er min absolutte favorittbok og denne har jeg lest flere ganger enn jeg kan huske. Et lite hint.... pc-en min er oppkalt etter en figur i boka og heter Falkor.... Det er selvfølgelig den fantastiske boka "Den uendelige historie" av Michael Ende.

I tillegg har jeg jo lest mange andre veldig gode bøker som begynner på D, blant annet "Drageløperen" av Khaled Hossini, "Den som skal komme" av Cathleen McGowan, "De gales øy" av Dennis Lehane, "Den svarte boksen" av Amos Oz, "Der lyset slipper inn" av Gabriel Moro og den originale tittelen "Den du ringer kan ikke nås for øyeblikket" av Lena Niemi. Svært vanskelig å velge en favoritt blant alle disse!

Hvilken er din favorittbok på bokstaven D?

Møt din skytsengel

2011-04-13T19:37:00.002+02:00

Tittel: Møt din skytsengel

Forfattere: Prinsesse Märtha Louise, Elisabeth Samnøy

Cappelen Damm, 2009

Antall sider: 208

I oppveksten fikk jeg ofte høre av mamma at jeg lignet SÅ på Prinsesse Märtha Louise. Men jeg ville ikke ligne på den lubne, sjenerte og litt klumsete prinsessen. Jeg ville heller være den vakre Brooke Shields eller den søte jenta i Huset på prærien. Men i likhet med prinsessen har jeg nok alltid vært interessert i det overnaturlige og i det alternative. Da jeg overkom min "prinsessevegring" bestemte jeg meg for å finne ut litt mer om hva prinsessen mente om engler og sånnt, og dermed kjøpte jeg boka "Møt din skytsengel".

Møt din skytsengel er en selvutviklingsbok med en åndelig dimensjon. Her gir forfatterne råd og veiledning om hvordan man kan komme i kontakt med den positive kraften i seg selv. De formidler at alle mennesker har mulighet til å kunne oppnå større selvforståelse, selvtillit og selvaksept ved å lære å lytte til seg selv og sin egen intuisjon.

Boken er bygget opp på en måte som gjør den egnet både for nybegynnere og viderekommende innen selvutvikling, med en teoretisk og en praktisk del. Via en rekke bevisstgjørende meditasjonsteknikker gir den en innføring i det å opparbeide en større lydhørhet i forhold til seg selv; drømmer, ønsker og behov. Forfatterne gir i tillegg sjenerøst av egne erfaringer, og forteller om opplevelser og prosesser som har hatt avgjørende betydning for deres egne veivalg i livet. (Omtale fra forlaget)

Selvhjelpsbok som irriterer?
Boka er egentlig fint illustrert med beroligende bilder, og lettlest tekst. Det starter også bra, med en grei innføring i hva shakra er, og det å være til stede i egen kropp. Utover i boka er det ulike øvelser, blant annet å bli bevisst egen kropp, kjenne på sin egen aura, å komme i kontakt med hjertet og å flytte ut andres energier. Det er med andre ord mange andre ting som øves på før man får komme i kontakt med sin skytsengel.

Jeg synes at noen av øvelsene var greie å gjennomføre, mens andre øvelser ble vanskeligere. Jeg fikk aldri dreisen på å "klikke på plass" auraen min, og dessverre var det slik at nettopp denne øvelsen dannet grunnlaget for mange av de andre øvelsene. Dermed ga jeg opp hele greia. Boka føles også litt platt og overfladisk, med "oppskrifter" på hvordan man skal komme i harmoni med seg selv. Når jeg ikke fiksa oppskriften, ble jeg bare irritert. Jeg følte hverken at jeg ble bedre kjent med meg selv eller fikk inspirasjon, noe jeg trodde var en stor del av hensikten med en slik selvhjelpsbok.

Møtte jeg min skytsengel?
De profesjonelle anmelderene var ikke så veldig begeistra for denne boka. Dagbladets anmelder mente at dette var "en robust porsjon åndelig kvakksalveri", mens Aftenposten ikke var fullt så slem og kalte boka "en hobbypsykologisk verktøykasse for å takle stress og tidsklemma".

Jeg personlig mener at man skal gjøre seg opp sin egen mening. Boken ga meg ikke så veldig mye annet enn noe fint å hvile øynene på, et par søte ordtak, og forvirrig fordi jeg aldri klarte å "klikke på plass auraen min". Noen skytsengel møtte jeg ikke.

Vil du vite mer så kan du lese på hjemmesiden til Engleskolen:
http://www.astarte-education.com/

Hurra for årets beste krimbok!

2011-04-10T01:38:00.000+02:00

Tittel: Flukt
Originaltittel: Faithful Place
Forfatter: Tana French
Oversetter: Henning Kolstad
Cappelen Damm, 2011
Antall sider: 448

WOW sier jeg bare! Endelig en knallgod krimbok jeg ikke klarte å legge fra meg. Jeg lover at dette er topp vare, både språkmessig og innholdsmessig!

Handlingen:
Handlingen er lagt til Dublin, en av mine favorittbyer (så allerede her scorer historien gode poeng). Hovedpersonen er den middelaldrende spaneren Frank Mackey som er en skilt mann med en 9 år gammel datter han forguder. Da han var 19 år gammel planla han å rømme hjemmefra sammen med sin daværende kjæreste Rosie. Men Rosie dukket aldri opp den kvelden de skulle dra. Det eneste han fant var en lapp der Rosie sa at hun dro til England. Frank kuttet all kontakt med sin voldelige, fattige og dysfunksjonelle familie. Tyve år senere ringer søsteren hans og forteller at de har funnet Rosies koffert i et av nabohusene. Frank tvinges tilbake til sin barndoms gate, Faithful Place, og til den familien han sverget på å aldri se igjen. Det han finner ut der, snur opp-ned på mange ting!

Hurra!
Dette må være årets krimbok! Jeg bare digger, digger den! Språket er lekende lett, humoristisk, fandenivoldsk og svært godt! Spenningen er der fra første side, men heldigvis tipper den aldri over. Det er hverken heseblesende eller overdrevent. Ingrediensene er både forsvinning, mord, familievold og psykologiske skildringer av ulike dysfunksjonelle familiemedlemmer. Hovedpersonen selv, Frank, er et kapittel for seg, og liker å tirre andre mennesker og spiller definitivt ikke etter lover og regler. Samtidig må man jo bare synes litt synd på mannen som mistet sin første store kjærlighet, jobber nærmest døgnet rundt, og sliter fortvilet med å holde sin kjære datter unna sin sprø og voldelige familie. Jepp, her har du både uløste mordgåter og dystre familiehemmeligheter i en salig blanding!

"Det var lurt at jeg nøt normaliteten mens den var der. Innerst inne, allerede mens jeg hyttet med neven mot himmelen og bannet på at jeg aldri mer skulle sette min fot på brosteinene i dette helvetet, måtte jeg ha skjønt at Faithful Place ville ta dette som en utfordring. Gaten hadde ikke gitt meg tillatelse til å forlate bygningen, og nå ville den komme for å hente meg." (Side 179)

Jeg gir egentlig ikke terningkast på bøker, men denne gangen må jeg bare si at det blir full pott!

VGs anmelder var også begestret for boka. Han sier blant annet dette:
Det som skiller bøkene hennes fra den gjengse krimbok, er forfatterens evne til å skape psykologisk troverdige karakterer med dybde og masse trøkk. Hun er en stor miljøskildrer, som tør å dvele ved stoffet. French skriver ikke bare god krim, hun skriver gode romaner. Er dette også en spennende krim? Ja, om enn ikke av det heseblesende slaget. Krim for de litt kresne, kunne man si. Og takk Fanden for det!

Anettes boktema; bokfavoritt på C

2011-04-07T17:16:00.000+02:00

Denne uken har vi kommet til bokstaven C i Anettes boktema, hvor man skal fortelle om sine favorittbøker fra A til Å. Jeg har ikke lest mange bøker som begynner med C, men fant straks ut at denne boka er verdt å stå på favorittlista mi:

Charlie og sjokoladefabrikken av Roald Dahl.
Historien om verdens mest berømte sjokoladefabrikk Hva skjer når fem barn - bare fem barn - får komme inn i sjokoladefabrikken til den oppfinnsomme Willy Wonka? Hva hender når de møter de ukjente fabrikkarbeiderne som kaster bitte små skygger på vinduene og snakker på rim? Hva hender når barna - det ene etter det andre - ikke gjør som Willy Wonka sier? Roald Dahl, verdens mest geniale barnebokforfatter. Barn over hele verden elsker hans hemningsløse, kloke og sprudlende fortellinger. (tekst fra bokelskere.com)

Ok, så ble det en barnebok denne uken også, men lista er liksom ikke komplett uten den fantastiske Roald Dahl! I tillegg til mange, mange flotte bøker for barn og unge, så har han skrevet en stor posjon med korte fortellinger og dikt. Jeg er spesielt fan av Dahls omdikting av det vakre eventyret om "Cinderella". Her er et kort utdrag:

I guess you think you know this story.

You don't. The real one's much more gory,

The phoney one, the one you know,

Was cooked up years and years ago,

And made to sound all soft and sappy

just to keep the children happy.

Mind you, they got the first bit right,

The bit where, in the dead of night,

The Ugly Sisters, jewels and all,

Departed for the Palace Ball,

While darling little Cinderella

Was locked up in a slimy cellar,

Where rats who wanted things to eat,

Began to nibble at her feet.

Resten av dette fantastisk humoristiske diktet kan du lese her:
http://www.richardpettinger.com/poem/funny_poems/cinderella

Har du lyst til å være med på denne utfordringen? Delta hos Anette ved å klikke på denne linken:

http://anettesbokboble.blogg.no/1302115201_boktema_fra_a_c.html

Desperate personar

2011-04-01T22:51:00.000+02:00

Tittel: Desperate personar
Originaltittel: Desperate characters
Forfatter: Paula Fox
Første gang utgitt i USA, 1970
Oversatt til nynorsk av: Tove Bakke (hun har også oversatt bøkene til Anna Gavalda)
Det Norske samlaget, 2010
Antall sider: 191

For en stund siden fikk jeg en hyggelig mail fra forlaget Samlaget, der de sier at jeg kan ønske meg hvilken som helst bok fra deres nettkatalog. Normalt bruker jeg å bli kontaktet av forlag som har spesielle bøker de ønsker jeg skal lese og blogge om, ikke at jeg selv kan velge fritt. Valget mitt falt på denne boka; Desperate personar. Jeg vet ikke helt hvorfor, men det var noe med boka som tiltalte meg.

Jeg må ærlig innrømme at jeg aldri hadde hørt om Paula Fox før jeg så denne boka, men i ettertid har jeg skjønt at hun nok er en langt større forfatter i USA enn her. Forlaget sier dette om Paula:

Paula Fox er ei av dei viktigaste forteljarane i amerikansk etterkrigslitteratur. Desperate personar kom opphavleg ut i 1970, men forfattaren har hatt ein renessanse dei siste åra. Ho har blitt løfta fram av Jonathan Franzen og David Foster Wallace og andre yngre amerikanske forfattarar, og fekk strålande kritikkar ved nyutgjevinga i USA.

Handlingen:
Otto og Sophie Bentwood bur i eit renovert rekkjehus i Brooklyn. I hylla har dei Goethes samla verk, dei har fått installert eit nytt rustfritt stål-kjøkken, og Mercedesen står parkert ved fortauet utanfor. Etter at Sophie blir biten i handa mens ho prøver å mate den utsvoltne nabolagskatten, begynner ei rekkje små og illevarslande ulykker å heimsøkje livet deira. Gradvis avslører dette svakheitene og brestane i eit ekteskap - og eit samfunn - som er i ferd med å falle frå kvarandre. (Omtale fra DnBB as)

Min opplevelse:
Da jeg holdt boken i hendene tenkte jeg at lesingen ville være unnagjort på et par timer, med sine skarve 191 sider. Der tok jeg grundig feil! Dette er ikke en lettlest bok! Ordene og setningene bør helst leses grundig, innimellom finner jeg noen perler av beskrivelser som sitter som skudd. Andre steder trenger ordene å synke inn, jeg må tenke litt over hva som egentlig menes.

Det er egentlig ikke så mange ytre hendelser i boka. Det er hverdagslige, litt trivielle situasjoner som beskrives. Allikevel ligger det noe og lurer under overflaten. Noen ganger mens jeg leser får jeg en følelse av å være publikum i en Woody Allen-film; du vet den om et par i New York hvor det er trivielle samtaler med en undeliggende dramatikk, en dæsj utroskap og små tragedier.

Handlingen i boka er fra 60-tallet, noe som viser seg i måten personene snakker med hverandre på, og egentlig også i måten forfatteren beskriver de hverdagslige hendelsene på. Allikevel vil jeg ikke si den er umoderne. Det meste er aktuelt også i dag.

Dette er ei god bok. Velskrevet, dyp uten at den blir hverken "tung" eller sentimental. En litt annerledes leseopplevelse enn de vanlige populære bøkene som selges i dag. Jeg er glad for at jeg tok meg tid til å lese denne boka.

Boktema hos Anette; Min favorittbok på B

2011-03-31T19:45:00.001+02:00

Hos Anettes bokboble arrangerer hun boktema hvor man kan være med og fortelle om sine favorittbøker fra A til Å. I dag er vi kommet til bokstaven B, og her var det ikke tvil i mitt hjerte. Min desiderte favorittbok på B er .....

Brødrene Løvehjerte

Astrid Lindgren

Brødrene Karl og Jonatan Løve blir gjenforenet etter sitt korte liv på jorden i landet Nangijala. Nå skal de bare være lykkelige i Kirsebærdalen der deres lille hvite hus ligger. Men det viser seg at det også er ondskap i dette paradiset. De tar opp striden mot den onde ridderen og dragen Katla og blir de modige Brødrene Løvehjerte

Astrid Lindgren var en fantastisk forfatter, og jeg husker at jeg leste alle bøkene hennes om og om igjen da jeg var barn. Brødrene Løvehjerte fenget meg spesielt, og en mer vakker, spennende, trist og fantastisk historie tror jeg ikke finnes.

I voksen alder har jeg lest boka igjen for mine to skjønne (og nå snart voksne) tantebarn, historien var like fin som jeg husket.

Hva er din favorittbok på bokstaven B?

Delta gjerne i Anettes boktema du også.

De udødelige

2011-03-27T23:55:00.001+02:00

Tittel: De udødelige
Forfatter: Ketil Bjørnstad
Aschehoug forlag, 2011
Antall sider: 315

Jeg oppdaget forfatterskapet til Ketil Bjørnstad på ei strand i syden for tre år siden. Jeg lot meg bergta av den vakre romanen "Til musikken". Den boka er ennå en av mine favorittbøker! Derfor gledet jeg meg ekstra til forfatterens siste bok, "De udødelige".

Handlingen:
Denne boken handler om den 58 år gamle legen Thomas Brenner. I steden for å nyte livet nå som barna har blitt voksne, så plages han stadig av engstelser. Dødsangsten river i ham! Han oppdager også ved en tilfeldighet en kul i brystet til kona, Elisabeth, men hun vil ikke høre på ham og dropper som vanlig den årlige mammografien. Imellom forpliktelsene til sine syke foreldre, konas syke foreldre, sine pasienter og sine to voksne men uansvarlige og barnslige døtre, så merker han i stadig økende grad at hjertet gallopperer i ujevn takt. Hjerteflimmer.

Jeg lot meg begeistre:
Dette er nok ikke romanen for alle, tror jeg. Jeg mistenker at forfatteren har skrevet mye ut fra sitt eget synspunkt og sitt eget liv; dødsangsten, omsorgen og det tyngede ansvaret for både sine foreldre og sine voksne barn, usikkerheten for å såre andre. Dette er stemmen til en middelaldrende mann som på sin måte reflekterer over livet og forsøker å forberede seg på livets senhøst og vinter.

Det er mye snakk om døden og sykdom i denne romanen, og paradoksalt nok heter romanen "De udødelige". En ønsketenkning, kanskje? Et ønske om å bevare ting til evig tid, men livet og tiden haster jo videre uten hensyn til noen.

Det er ikke så mange store høydepunkt i romanen, men den var fin å lese. Ikke like vakker som "Til musikken", men Bjørnstad skriver med en nerve og en følsomhet som jeg liker veldig, veldig godt! Jeg får den samme følelsen som da jeg var på nyttårskonsert med den norske opera, eller de gangene jeg har besøkt et utsøkt galleri; en følelse av å være vitne til noe vakkert og samtidig litt vemodig og trist. Som en fiolin som spiller en sakte melodi, rører ved noe inni meg.

Konklusjon:
Vakkert språk, rom for ettertanke, men målgruppen for historien er nok helst menn i godt voksen alder.

Jeg gleder meg til....

2011-03-25T12:18:00.002+01:00

Jeg har skaffet meg flere godbiter av noen bøker i det siste, og i tillegg har jeg bestilt noe bøker som kommer i posten snart. Se bare her hva jeg har å glede meg til:

Uglies av Scott Westerfeld

Uglies er den første boken i en trilogi som foregår i en perfekt verden hvor alle 16-åringer blir tvunget til å ta en skjønnhetsoperasjon. I denne uhyggelige fremtidsvisjonen må alle være smellvakre som supermodeller med store øyne, fyldige lepper og veldreide kropper.
De fleste tenker at det er bra, at ingen lenger dømmes etter utseendet alene. Men for dem som bor i Smoke, et opprørersamfunn langt utenfor sivilisasjonen, er situasjonen en annen: Tenåringene her vil ikke underkaste seg skjønnhetstyranniet og nekter å la seg operere. Hovedpersonen Tally oppdager snart at pen-verdenen er alt annet enn vakker når det kommer til stykket.

Sjelenes bok av Glenn Cooper

Det eldgamle biblioteket inneholder sjelebøker hvor alle menneskers fødsels- og dødsdag er nedtegnet fra tidenes morgen. Den unike boksamlingen befinner seg i amerikanernes varetekt i Nevada – i Area 51 dypt under jorden. Men boken for 1527, den mest ettertraktede av dem alle, er sporløst forsvunnet – inntil den plutselig dukker opp på en auksjon i London. Den tidligere FBI-agenten Will Piper blir trukket inn i jakten på klenodiet.

Fra det øyeblikket han takker ja til oppdraget, befinner han og familien hans seg i den ytterste livsfare.

GI Gourmet. Nyt god mat og gå ned i vekt av Ola Lauritzon og Ulrika Davidsson.

Dette er den tredje lavkarbo-kokeboka til forfatterene. Jeg har hatt stor glede av de to første bøkene, der jeg har oppdaget mange spennende retter, nye smaksopplevelser og mye matglede. Gleder meg veldig til denne boka kommer i posten om noen dager!

Her er link til mitt blogginnlegg om de første to bøkene fra forfatterene:

http://beatelill.blogspot.com/2009/09/de-gode-matoppskriftene.html

Left Neglected av Lisa Genova

Sarah Nickerson is a high-powered working mom with too much on her plate, and too little time. One day, racing to work and trying to make a phone call, she looks away from the road for a second too long. In the blink of an eye, all the rapidly moving parts of her over-scheduled life come to a schreeching halt. A traumatic brain injury completely erases the left side of her world. As she struggles to recover, she discovers she must embrase a simpler life, and in so doing begins to heal the things she`s left neglected in herself, her family, and the world around her. (Sitat fra hjemmesiden til Lisa Genova)

Jeg elsket den første boka til forfatteren; Alltid Alice. Er spent på om denne er like god.

Pictures of you av Caroline Leavitt

April and Isabelle both get into their cars to run from their marriages. Their collision on a Connecticut road leaves April dead and Isabelle devastated. Stowed away in April's car is her asthmatic son, Sam, a nine-year-old boy who refuses to speak of the events that led his mother to drive away from home. Isabelle is a social pariah for taken another woman's life, but she finds herself drawn to Sam, and eventually to his father, Charlie. Charlie, though, doesn't want Sam to know about his relationship with Isabelle, claiming that Sam's asthma is the cause of his concern. Sam believes Isabelle is an angel sent to reunite him with his mother.

En sannsynlig historie av Karin Alvtegen.

Etter at jeg i hurtig tempo slukte forfatterens 5 bøker har jeg gått og ventet på Alvtegens neste bok. Derfor var jeg overlykkelig når bestselgerklubben fristet med denne som månedens bok.

Helena får oppfylt en gammel drøm når hun og mannen kjøper en liten gård i Norrland for å drive et hotell. Men ekteskapet knaker i sammenføyningene, og snart er skilsmissen et faktum. Tilbake står Helena med et uferdig hotell, en ødelagt tilværelse og en ulykkelig tenåringsdatter. Finansmannen Anders' karriere har vært fremgangsrik. Men i takt med at pengene har strømmet inn, har tilværelsen blitt stadig mer meningsløs. På en ensom landevei i Norrland utfordrer han skjebnen, lukker øynene, gir gass og tenker at nå får det gå som det går. Han våkner opp på et sykehus. Etter utskrivelsen tar han inn på et lite hotell i en norrlandsk by. Der møter han Helena.

Strindbergs stjerne av Jan Wallentin.

På slutten av 1800-tallet forsvinner tre svenske polarforskere etter en ballongferd til Arktis. Over tretti år senere blir kroppene deres funnet, men svært få kjenner ekspedisjonens egentlige formål og hva slags utstyr den unge fysikeren Nils Strindberg hadde med seg: et kors og en stjerne. Mer en hundre år etter denne luftferden oppdages et lik som knuger et gammelt kors i hendene. Historikeren Don Titelman dras mot sin vilje inn i jakten på stjernen som sammen med korset utgjør en nøkkel.

Bestselgerklubben skriver:
Strindbergs stjerne er en bok som visker ut grensene mellom virkelighet og fantasi, historie og skjønnlitteratur. Et litterært kinderegg, så å si. Her får du krim, historisk science fiction og ren og skjær fantasy i én og samme roman.

De udødelige av Ketil Bjørnstad.

Etter å ha lest "Til Musikken" av Bjørnstad var jeg helt satt ut! Den var så vakker og sår at den nesten tok pusten fra meg. Nå har jeg skaffet meg siste bok til Bjørnstad, og etter å ha lest ca 50 sider er jeg igjen hekta! Denne boka er god!

Vi møter den pliktoppfyllende fastlegen Thomas Brenner i hans livs høst, akkurat på det tidspunktet hvor det er forventet at man endelig skal puste ut og lene seg tilfreds tilbake. I stedet kan Thomas Brenner konstatere at det er novembergrått rundt ham. Det er døtre som skal forsørges, til tross for at de langt har oversteget myndighetsalder. Det er foreldre og svigerforeldre som skal pleies. Det er gjeld som skal håndteres, og formuen er stadig i null. Det er en hær av pasienter som skal ha hjelp til å holde virkeligheten, og særlig døden, på avstand. Kort sagt - det tar jo aldri slutt! Verden er full av bekymringer, og det er et helsikes press av forventninger fra alt og alle. Brenner har en indre trykktank med opphopede usagte meninger og følelser. Ikke rart hjertet hans galopperer. (fra bokklubbens sider)

Mange flotte bøker å glede meg til!

Boktema hos Anette; Min favorittbok på A

2011-03-24T19:34:00.000+01:00

Bloggeren Anettes bokboble utfordrer leserene sine til å fortelle om sine favorittbøker fra A til Å, med start på bokstaven A i dag.

Det var ingen tvil for min del! Min absolutte favorittbok på A er Alltid Alice av Lisa Genova.

Fra bokomslaget:
"Alltid Alice" av Lisa Genova handler om en 50 år gammel professor som jobber ved Harvard universitet. Hun er en anerkjent forsker og foredragsholder, er lykkelig gift og har tre vellykkede voksne barn. Men Alice har begynt å glemme ting på en foruroligende måte. Ord blir borte for henne, hun glemmer stadig avtaler og skjønner ikke sine egne huskelapper. En dag går hun seg bort bare et par kvartaler hjemmefra. Først avfeier hun det hele med overgangsalder og stress på jobben. Så får hun stilt diagnosen: tidlig Alzheimers sykdom.

Dette er ei tankevekkende, gripende, opplysende, og vakker historie!

Nå har jeg bestilt den neste boka til forfatteren som heter Left Neglected. Gleder meg!

Det er flere enn jeg som har likt denne boka:

Lines bibliotek, Solgunn, Anita, Books for keeps, sykepleien, og Vibeke.

Har du ikke lest "Alltid Alice" så er den herved varmt anbefalt!
Delta gjerne i Anettes bloggutfordring du også!

Film-maraton-helg

2011-03-21T18:49:00.000+01:00

Denne helgen har jeg virkelig kosa meg med ikke mindre enn 6 dvd-filmer! Det er svært lenge siden jeg har sett film utenom på tv, så når mannen min og jeg dro på videosjappa, så hadde vi flust å velge mellom. Vi hadde jo ikke sett noen av filmene i nyheter-hylla. Dermed gikk vi amok i hyllene og resultatet ble film-maraton-helg. Deilig!

Første film ut var norske "Limbo":
I rollene møter vi bl.a. Line Verndal, Henrik Rafaelsen, svenske Lena Endre og australske Bryan Brown.

Sonia reiser med barna fra Norge til Trinidad, hvor ektemannen Jo er utstasjonert i oljebransjen. Overgangen fra en norsk 70-tallshverdag, til et liv som oljehustru på en tropisk øy i Karibia er både spennende og uvant. Men når Sonia oppdager at Jo har vært utro, prøver hun først å holde fasaden. Med et vaklende ekteskap, uten noen å vende seg til, mestrer hun ikke lenger hverdagen.
Filmpolitiet ga filmen terningkast 4

Dette var en grei film, synes jeg. Line Verndal spiller overraskende bra og det er mye underliggende drama selv om det ikke skjer så voldsomt mye i filmen. Jeg likte den, men kanskje litt lite "futt" for min smak?

Deretter så vi "Letters to Juliet"
Her spiller søte Amanda Seyfried (hun i Mamma-mia-filmen), Gael Garcia Bernal, Vanessa Redgrave og Christopher Egan.

Sophie er på ferie med sin italienske forlovede i Verona. Det skal liksom være deres bryllupsreise før de skal gifte seg, men Victor er mer interessert i å møte potensielle kontakter gjennom jobben enn å ha det romantisk. Sophie bruker tiden sin til å bli kjent med Juliets sekretærer (som i Romeo og Juliet), og ender opp med å finne og besvare et 50 år gammelt brev. Dette leder henne igjen til flere romantiske og spesielle opplevelser.

Jeg synes dette var en skikkelig rørende og romantisk film! Tårene trillet mer enn en gang, og jeg lot meg bergta av både søte Amanda Seyfried og lekre Christopher Egan. Vanessa Redgrave er også herlig moderlig og skjønn i filmen! Det eneste jeg ikke likte var det overraskende dårlige og slitsomme skuespillet til den ellers talentfulle Gael Garcia Bernal.

Thrilleren Shelter var tredje film ut, med blant annet Julianne Moore og Jonathan Rhys Meyers i hovedrollene.

Julianne spiller psykiateren som er spesialist på multippel personlighetsforstyrrelse. Hun møter pasienten Adam, og oppdager snart at en av hans personligheter var en virkelig mann som brutalt ble myrdet for 30 år siden.

Dette var en skikkelig thriller som startet meget godt, men dessverre endte den opp som de fleste amerikanske thrillere... totalt overdrevent!

Men denne var creepy nok uansett, og en spennende filmopplevelse til tross for hollywodd-skrekk-slutten.

The social network er den store filmen om facebook-grûnderen Mark Zuckerberg, og i hovedrollene er blant annet Jesse Eisenberg og Justin Timberlake.

Mark blir her portrettert som en brilliant intelligent mann med ingen sosiale antenner. Han er frekk og ufin uten å selv ane at han fornærmer og gjør andre urett. I filmen stilles det spørsmålstegn ved om facebook egentlig var hans ide? Det er flere som har gått til søksmål mot grunnleggeren. I tillegg klarer Mark å dolke sin eneste og beste venn i ryggen.

Ja, dette var en god film, spennende å se hvordan ting har utviklet seg, og Jesse spiller veldig godt! Man kan jo spørre seg om det virkelig var verdt prisen den berømmelsen Mark Zuckerberg fikk. Mot slutten syntes jeg filmen ble litt for lang, men i det store og hele en god film.

Filmen Stone har en solid rollebesetning med Robert De Niro i spissen, etterfulgt av Milla Jovovich, Edward Norton og Frances Conroy (fra "six feet under")

Gerald "Stone" Creeson sitter inne for brannstiftelse. Han er desperat etter å bli prøveløslatt og innleder en rekke psykologiske spill mot sin tilsynsverge, Jack Mabry. Stone involverer i tillegg sin vakre kone i sitt spill, men så begynner motivene å flyte sammen.

Tja, hva skal man si om denne? Litt psykoligisk thriller-aktig, men egentlig ikke så veldig mye fart og spenning som man skulle tro ut fra historien. Helt greit gjennomført. Den eneste som overrasker positivt er Milla Jovovich, som faktisk er en veldig god skuespiller.

Red, action-spekket humor med blant annet Bruce Willis, Helen Mirren, John Malkovich, Morgan Freeman og Mary-Louise Parker.

Frank Moses var en gang CIAs beste agent. Nå nyter han sitt stillferdige otium. Men når han blir anklaget for et drap han ikke har begått, må Frank samle hele det gamle teamet av drapsmenn, hemmelige agenter og sinnsforvirrede psykopater og gå til motangrep. Å drepe er jo litt som å sykle… man glemmer det aldri!

Vel, her må jeg være ærlig og innrømme at jeg gikk og la meg midtveis i filmen. Så, hva jeg synes? Tja, sikkert grei nok. Men 6 filmer på ei helg var kanskje en film for mye.

Har du sett noen gode filmer i det siste?

Vårløsning for bokblogger Pervoluto

2011-03-20T14:27:00.000+01:00

Tittel: Vårløsning
Forfatter: Randi Landmark
Publica forlag, 2009
Antall sider: 281

Forfatteren Randi Landmark er ei som jeg føler jeg har "kjent" en stund allerede, gjennom bokbloggen sin Pervoluto og skrivebloggen Interscribo. Bokbloggen hennes har jeg fulgt helt siden jeg selv begynte å skrive bokblogg, og jeg føler at det har vært et fin fellesskap. Derfor nølte jeg ikke med å takke ja til tilbudet hennes om å lese den første boka hun har utgitt.

Handlingen:
Vårløsning handler om den 28 år gamle Marie som etter nyttår flytter fra storbyen og et trøblete forhold, til ei lita bygd der hun har fått jobb i barnehage. Hun oppdager ganske snart at hun har overtatt både jobben og leiligheta etter Guri, som forsvant sporløst i september året før. Kort tid etter at hun er innstallert i leiligheta kommer hun over dagboka til Guri. Den avslører flere hemmeligheter. Samtidig får vi også bli kjent med Marie og hennes opplevelser i bygda. Hun opplever også å komme i kontakt med flere menn, potensielle kjærester? Det er blant annet en kjekk bonde ved navn Ola, som hun ikke kan fatte er singel. På toget når hun først reiser til bygda møter hun Mikkel, en kjekk lærer som drar tilbake til hjemplassen for å overta gården etter sin syke far. Så er det Hallgrim, politibetjenten som er satt på saken om Guris forsvinning.

En fengende og lettlest roman:
Randi har skrevet en veldig fengende og lettlest roman som rommer både romantikk, spenning, forviklinger og mysterier. Randi skriver selv i bloggen sin at det er et bevisst valg for henne å skrive lett, men som hun sier "det er ikke alltid enkelt å skrive lett". Jeg synes språket i en fortelling er viktig, jeg har opplevd mange fortellinger som har blitt ødelagt av et dårlig språk. Dette er heldigvis ikke tilfelle hos Randi! Hun skriver godt selv om det er et lettlest språk, og det passer til selve historien. Nettopp det lettleste språket tror jeg vil favne et bredt publikum, noe som jeg tror mange forlag har oversett.

Jeg likte denne boka godt. Egentlig har jeg mange andre bøker foran i lesekøen min, men da jeg fikk denne boka i posten for noen dager siden, så ropte den på meg helt til jeg begynte å lese. Det har vært koselige timer hvor jeg har levet meg inn i fortellingen om Marie og det lille bygdesamfunnet. Forfatteren har valgt å dikte opp stedene i boka, noe jeg syntes var litt unaturlig i begynnelsen. Men etter hvert fungerte det veldig fint. Marie blir heller ikke så godt beskrevet utseendemessig i boka, men man blir fort kjent med henne som person med å følge hennes tanker og hendelser. Det at hun ikke er så godt beskrevet gjorde det egentlig lettere for meg å identifisere meg med henne, og dermed levde jeg meg mer inn i fortellingen.

Noen småting synes jeg trekker litt ned på helhetsinntrykket. Jeg skjønte egentlig litt for raskt hva som kom til å skje fremover i boka. Jeg ante tidlig hvem som ble hennes kjæreste, og hvordan mange av karakterene i boka egentlig var uten at det ble sagt. Altså, litt forutsigbart. Men det kan jo være meg... kanskje jeg har lest det meste før? Det andre jeg synes trekker litt ned er faktisk forsiden. Det er et vakkert bilde og tittel og bilde beskriver begge innholdet i boka. Men samtidig gir forsiden et inntrykk av ei litt "tung" bok, noe a-la prosa/dikt. Jeg tror rett og slett ikke forsiden fenger målgruppa for hvem som vil lese ei slik bok.

Konklusjon:
Har du lyst til å lese ei fin, lettlest bok som tar deg med til et bygdesamfunn der litt av hvert skjer, så kan jeg anbefale denne boka.

Nå har jeg lyst til å lese bok nummer to, som heter "lystløgneren". Det er en frittstående fortsettelse av denne boka. For jeg er nemlig nysgjerrig på hvordan det går med de ulike menneskene i boka, ikke bare Marie.

Tusen takk, Randi, for boka!

Alle de flotte bloggene

2011-03-15T19:56:00.002+01:00

Tusen takk Silje og Stine for denne fine oppmerksomheten! Som blogger er det alltid hyggelig å bli satt pris på, og spesielt av sine med-bokbloggere.

Men som mottaker av prisen følger det som regel oppgaver og forpliktelser. Denne gangen gjelder det å svare på følgende spørsmål:

1. Ta opp nærmeste bok og slå opp på side 18, linje 4. Hva står det der?

"Pussig, tenkte Thomas Brenner, at hun kom til ham nå som han hadde flimmeranfall".
Fra den rykende ferske boka "De udødelige" av Ketil Bjørnstad, som kom i posten til meg i dag. Gleder meg virkelig til å lese denne!

2. Hva er det siste du så på TV?
Tror det var "Fantacy homes by the sea" på BBC. Ellers planlegger jeg å se et opptak av "Ungkaren" i kveld :)

3. Bortsett fra datamaskinen, hva hører du nå?
Mann og barna som sitter ved kjøkkenbordet og skravler og flirer.

4. Når var du sist ute og hva gjorde du da?
Var ute i dag i forbindelse med jobben, reiste til Porsanger (en annen kommune i Finnmark).

5. Hva har du på deg nå?
Grønn topp og sort og litt vid bukse, begge kjøpt for noen dager siden på KappAhl.

6. Hva var den siste filmen du så?
"Inception" med Leonardo deCaprio. Veldig bra film!

7. Skulle du overveie å flytte til utlandet?
Ja gjerne for et år eller noe slikt! Bodde et år i USA, men det er mange år siden. Nå har jeg lyst til å oppleve Australia i et år.

Jeg gir awarden videre til disse tre flotte bokbloggene:
Lena, Line, og Trine.

Forøvrig er det mange andre bokbloggere jeg setter stor pris på, bare så dere vet det!

Bloggeren fantasider hadde forresten et superbra konsept der hun ga videre "Best reader award" som en hyllest til alle leserne. Det var en god ide, synes jeg, så herved stjeler jeg ideen. Så til alle dere som leser bloggen min; Tusen takk for at du er her og er en superfantastisk leser! Denne er til deg!

Den hemmelige kokken

2011-03-14T13:14:00.000+01:00

Tittel: Den hemmelige kokken
Forfatter: Mats-Eric Nilsson
Oversatt til norsk av Jan-Tore Egge
Originalspråk: Svensk
Spartacus forlag, 2008
Antall sider: 258

Vet du egentlig hva maten du spiser inneholder?

Denne boken ga meg iallefall flere tankevekkere i forhold til hva jeg putter i kroppen min! Det er skremmende lesning!

Boka kom først ut i Sverige for noen år siden, og der skapte den store debatter og resulterte i at flere matprodusenter endret på innholdet i flere matvarer. Så hva forteller egentlig Nilsson? Vel, han forteller at han har lest og studert innholdsdeklarasjonen til mange matvarer, og han har forsøkt å finne ut hva som gjemmer seg bak de merkelige og mystiske navnene. Han har også forsøkt å undersøke hvordan ulike matvarer tilvirkes. Er ting virkelig "som hjemmelaget"?

Jeg lover deg at du får deg en overraskelse eller tre hvis du leser boka! Det jeg ikke kan love deg er at du vil orke å spise alt du tidligere har spist uten å iallefall tenke deg to ganger om. For her avsløres det blant annet at den gode vaniljesmaken i for eksempel is og kjeks slettes ikke er vanilje men råttent tømmer. Pistasjeis inneholder ikke pistasjenøtter, men spinat. Fabrikkbakt brød inneholder ofte herdet fett og opptil 16 kjemikalier for at det skal oppleves som ferskt brød men allikevel holde seg "ferskt" i 10 dager. For ikke å snakke om butikkbakt brød som egentlig kan være brød som er laget for et år siden. Omfanget av juksing og triksing med fabrikkprodusert mat er helt hinnsides, det er nesten ikke til å tro!

Forfatteren hevder at tingenes tilstand mye skyldes matvareprodusentenes higen etter profitt. For det er mye billigere å ta skinkepålegg og fylle det med salt, vann, sukker, monosodiumglutamat og mange andre merkelige tilsetningsstoffer (for å gi litt smak til et kjøttstykke som bare har 80 prosent kjøtt igjen), enn å lage ekte vare basert på naturlige råvarer. Rema 1000 reklamerer med "bare lave priser". Er det virkelig det vi i norge vil ha? Vil vi ikke mye heller ha mat som er skikkelig laget, er næringsrik og smaker godt, uten fare for å bli syk?

Men hva skal man spise da? Rene, naturlige produkter. Helst produkter laget i nærområdet. Det forteller forfatteren mer om i sin neste bok "Ekte vare".
I boken finner man også en komplett oversikt over alle E-stoffene i mat, hva dette egentlig er og om det har uønskede bivirkninger. Denne skal jeg bruke neste gang jeg handler.

Her er link til en interessant artikkel fra Aftenposten:

http://www.aftenposten.no/amagasinet/article2716687.ece

....og forresten så venter jeg ennå på matrevolusjonen i Norge!

The book of tomorrow

2011-03-13T21:31:00.000+01:00

Tittel: The book of tomorrow
Forfatter: Cecelia Ahern
Språk: Engelsk
Harper Collins Publishers, 2009
Antall sider: 320

Denne boka har min 14 år gamle stedatter, Sigrid, lest. Jeg har spurt henne om hun vil si noe om boka, slik at jeg kan poste det på bloggen min. Det syntes hun var en god ide, så her er vi begge to!

Handlingen:
Tamara på 16 år hadde alt, rike foreldre og flotte venner i et luksusliv. Tamara var en bitch, kranglet med foreldrene og snek seg ut på kveldene. Alt forandret seg da faren tok livet av seg på grunn av gjeld, og Tamara og moren måtte flytte til sin noe fattigere tante til en mindre plass utenfor Dublin. Der finner hun ei merkelig bok med lås. Da hun får åpnet boka oppdager hun at det står skrevet ting der med hennes håndskrift. Det viser seg at det står om hendelser som skal skje senere samme dag. Dagen i dag er allerede skrevet ned! Det betyr at hun nå vet hva dagen bringer. Kan hun også da endre på hendelser i livet sitt?

En fantastisk og magisk historie:
Forsiden ser helt magisk ut, mener Sigrid. Det er jeg helt enig med henne i. Sigrid forteller videre at innholdet i boka står i stil med forsiden. En fantastisk og magisk historie, og den beste boka Sigrid har lest på lenge.

Sigrid forteller videre at språket i boka var veldig bra. Forfatteren beskrev situasjoner veldig godt, og hun hadde mange fine og litt originale sammenligninger. Den var lettlest selv om det var engelsk. (Jeg lar meg imponere av at hun i en alder av 14 år leser engelske bøker på null komma svisj).

Det viktigste i ei bok, synes Sigrid er at man kan leve seg inn i historien. Det gjorde hun så absolutt her. Hun følte at hun var der og var hovedpersonen! Forfatteren har skrevet boka i jeg-person til den 16 år gamle Tamara, og har nok truffet veldig bra med det.

Når fortellingen gikk mot slutten ble det forvirrende. Helt til slutt var det oppklarende og Sigrid lot seg overraske av en temmelig uventet slutt. Det resulterte i at man så hele fortellingen i et annet lys. Alt ble helt annerledes!

"Dette er trolig den beste boka jeg har lest" sier Sigrid begeistret. Ingenting manglet eller kunne vært annerledes!

Boka passer kanskje best for ungejenter i tenårene og tidlig voksen alder, men kanskje også litt eldre damer som meg selv kunne ha likt denne magiske fortellingen.

Her er hjemmesiden til forfatteren:
http://www.cecelia-ahern.com/
Jeg har tidligere latt meg begeistre av samme forfatter:
http://beatelill.blogspot.com/2010/08/ps-jeg-elsker-denne-fortellingen.html

Feit

2011-03-10T22:57:00.001+01:00

Tittel: FEIT
Forfatter: Kristian Fjellanger
Forlaget Manifest, 2010
Faglitteratur
Antall sider: 175

"Eg ser på meg sjølv. Feite, tjukke svinet. Under haka er det feitt. Vidare nedover: feittpuppane, den feite, feite magen - og under der igjen: lår som kvar for seg veg like mykje som Kathrine Sørland" (side 7)

Slik starter Fjellanger sin fortelling om hvordan han veide 140 kilo og bestemte seg for å gå ned i vekt. På et år halverte han vekta si, med ganske drastiske metoder må en vel si: sulting og daglig tråkking på stepmaskiner som stadig bukker under for vekta hans. Han unner seg ingenting ekstra, er ganske fanatisk i sin slanking. Det må man vel være for å gå ned 70 kilo på et år.

Hva er så motivasjonen hans, hva driver en mann som har vært overvektig hele livet til å gi seg i kast med en slik kamp? Er det bekymringer over egen helse? Nix! Han vil få pult! Enkelt og greit. Han vil ikke være den feite "kompisen" som damene gråter på skulderen til, nei han vil være en av A-lags gutta som trekker damer og ser flott ut!

Fjellanger er hysterisk morsom, bitende sarkastisk og meget selvkritisk. Det er en lek å lese boka, noe som er gjort på et par timer. Det er samtidig ei viktig bok som avslører en del tanker om det å være overvektig sett fra en manns perspektiv. Selvfølgelig bruker han humoren som en beskyttelse, slik som veldig mange andre overvektige mennesker gjør (jeg vet det, for jeg er overvektig selv). Samtidig er mannen filosofisk og stiller kritiske spørsmål til det han mener er diskriminering av overvektige mennesker.

"At ein er mindre verdt som menneske når ein er tjukk, er eit udiskutabelt faktum. Men kor tjukk må ein vere for at ein er mindre verdt?" (side 21)

Språket er rett frem, overveldende ærlig og til tider ganske krasst. Men det funker! Dette er altså ingen "slik blir du slank-bok", men uansett en viktig bok å få med seg: for å klare å sette seg inn i hvordan det er å være overvektig i dagens samfunn. Han har også noen kampsaker. Etter å nærmest blitt prakket på boller når han skulle handle på en bensinstasjon var han sinna:

"Fordi ein kan daude omtrent berre av å sjå på ein røykpakke, skal pakkane gøymast vekk med store åtvaringar på og seljast til ein pris som gjer det lønsamt å fly tur-retur København berre for kvoten. Alkohol kan berre seljast i statlege utsal, som forpliktar seg til å informere om alkoholens skadeverknader. Men bollepushing til eit land djupt inne i fedmekrisa, det går upåakta hen! (side159)

Så hvordan ender historien til Fjellanger? Får han pult? Jovisst, men det forteller han ikke så mye om i boka. Kanskje selvbildet hans bedrer seg etter denne vanvittige og fantastiske bragden? Tja, det kan vel diskuteres. Han føler fortsatt ikke at han har fått drømmekroppen, untatt leggene som strutter av muskler og ligner på en Paradise Hotell legg.

Jeg anbefaler deg forresten å stikke innom bloggen til Fjellanger:
http://mannsfett.blogspot.com/

Og boka anbefales selvfølgelig, uansett om du er overvektig eller ikke.

Harens år Arto Paasilinna

2011-03-09T10:58:00.001+01:00

Tittel: Harens år
Forfatter: Arto Paasilinna
Oversetter: Nøste Kendizior
Originalspråk: Finsk
Først utgitt i 1975 i Finland
Norsk utgiver: Aschehoug forlag, 2004
Antall sider: 160

Arto Paasilinna er en meget ettertraktet og anerkjent finsk forfatter som skriver pussige og morsomme fortellinger om sære finlendere og merkelige situasjoner. Harens år er forfatterens gjennombruddsbok fra 1975. Forfatterskapet hans inkluderer bestselgere som Kollektiv selvmord, Den elskelige giftblandersken og sist Prosten og hans forunderlige tjener. Han er utgitt på 36 språk og har solgt over 25 millioner bøker. Intet mindre enn imponerende!

Men jeg var nok en av de som ikke lot meg trollbinde av Paasilinna. Det var rett og slett ikke min type smak, tenker jeg etter å ha lest Harens år. Kanskje er hans senere forfatterskap av en annen kvalitet, ikke vet jeg. Men jeg orker ikke å finne det ut.

Handlingen:
Harens år handler i korte trekk om journalisten Vatanen. Etter at han kjører på en hare, bestemmer han seg plutselig, midt i de finske skogene, å bare vandre. Han tar haren under armen og vandrer i vei, forlater kompisen i veikanten, stikker av fra sitt liv, sin jobb og sin kone. Underveis på turen opplever han mange merkelige og absurde hendelser, og han ender opp med å bli tiltalt for 22 lovbrudd. Alltid med haren sammen med seg.

Satirisk vinkling med en underliggende moral:
Fortellingen er ganske så satirisk skrevet, og moralen i historien (slik som jeg oppfattet det) handler om jakten på et enklere liv og flukten fra et samfunn man ikke ønsker å være en del av. Vatanen tar kontroll over sitt liv igjen, selv om omstendighetene ikke gjør ting lettere for ham. Jeg har merket meg at mange av Paasilinnas bøker er skrevet i samme sjanger, og ofte med middeladrende menn i hovedrollen.

Liker ikke!
Jeg ble ganske så overrasket over at jeg likte boken så dårlig, for jeg har lenge tenkt på å lese noe av forfatteren. Jeg så også for meg at dette var en forfatter jeg ville like veldig godt; jeg har selv finske aner og liker den finske mentaliteten (lettere depressiv og en smule sarkastisk), forfatteren er anerkjent og hyllet av så mange mennesker, og bøkene virket både spennende og humoristiske.

Men hva er det jeg ikke liker med boken? For det første er jeg ikke særlig begeistret for språket. Jeg fikk inntrykk av Norsk skolestil-sjanger, med direkte beskrivelser; først skjedde det, og så skjedde det. Altså korte og konkrete setninger som stort sett er beskrivende for handlingen, uten at den nødvendigvis klarte å skape noe som helst slags stemning i meg.

For det andre så tror jeg ikke at jeg skjønte humoren. Jeg trakk ikke på smilebåndet en eneste gang! Satire er åpenbart ikke min greie, altså! Jovisst kunne jeg se at enkelte situasjoner kunne være humoristiske, og etterhvert blir jo historien ganske absurd. Allikevel lar jeg meg ikke underholde, men sitter og kjeder meg og håper boken skal ta slutt. Når boka endelig er over, klapper jeg den sammen i en kombinasjon av lettelse over å komme i mål, og irritasjon over at jeg tynte meg igjennom dette. Eneste grunnen til at jeg ikke avbrøt var at boka var på skarve 160 sider (inkludert etterord av forfatteren).

For det tredje er jeg temmelig dritt lei av å lese om middeladrende menn som ikke er fornøyd med livet, og dermed går hen og klusser det ytterligere til! Makan til tull!

Så, herved er denne kvasse og eddik-sure anmeldelsen ferdig. Vil du allikevel forsøke deg på denne forfatteren så er det flust med andre du heller bør høre på enn meg:

My online library som har anmeldt "Harens år"

Knirk har også anmeldt "Harens år"

Anitas blogg som har anmeldt "Kollektivt selvmord"

Julies bokbabbel som har anmeldt "Prosten og hans forunderlige tjener"

Skrift har anmeldt "Den elskelige giftblandersken"

Nå leser jeg...

2011-02-28T22:42:00.000+01:00

Det har ikke blitt så mye blogging på meg den siste uken. Tiden har humpet avgårde med influensa, deretter jobbstress og oppstart på slanking.

Men en god ting med å være syk er jo å få sykegave. Denne boka fikk jeg hos den snille mannen min. Jeg har hittil bare lest ca 100 sider, men jeg kan allerede si at jeg liker boka svært godt!

Gyldendal skriver dette om boka på hjemmesiden deres:

Marion og Shiva Stone er tvillingbrødre. Foreldrene – en vakker, indisk nonne og en ung, flink, men folkesky britisk lege – har et hemmelig forhold mens de arbeider på et misjonssykehus i Addis Abeba i årene etter krigen.
Fødselen til tvillingene blir dramatisk, de to guttene er delvis sammenvokste, og moren dør. Faren rømmer, men guttene vokser opp blant foreldrenes kolleger på sykehuset. Miljøet og fagkunnskapen får de inn under huden fra første dag. Samtidig beveger Etiopia seg på randen av katastrofen. Det er imidlertid ikke politikken, men kjærligheten til den samme jenta som kiler seg inn mellom tvillingene. Under dramatiske omstendigheter tvinges Marion til å flykte til USA, til en jobb på et slumhospital i Bronx. Da fortiden innhenter dem alle, må han støtte seg til to av dem han aldri har stolt på: faren, som forlot ham, og broren, som svek ham.

En intenst spennende og rørende – men også uventet morsom – roman.

Nesten evig

2011-02-20T18:01:00.001+01:00

Tittel: Nesten evig
Originaltittel: The almost moon
Forfatter: Alice Sebold
Oversetter: Anne Karin Torheim (nynorsk)
Forlag: Det norske samlaget, 2008
Antall sider: 341

"Når alt kjem til alt, var det lett å drepe mor mi"

Slik åpner denne fortellingen om den middelaldrende og fraskilte Helen, som i alle år har følt seg fanget av sin mors oppførsel og hennes manglende evne til å vise kjærlighet. Helen er hos sin 88 år gamle og forvirrede mor, steller og hjelper henne som vanlig, da moren driter seg ut. I fortvilelse skjønner Helen at moen må på pleiehjem, men før hun ringer hjemmet så vil hun selv vaske henne ren. Det ender med at Helen kveler moren ved hjelp av et håndkle. Årevis med frustrasjon, fortvilelse, hat og kjærlighet slippes løs.

Deretter handler det om å takle at hun har drept sin mor, og det gjør hun ikke akkurat på noe godt vis. Hun ringer eks-mannen sin, som kommer til unnsetning, klipper av fletta til mor, legger mor i kjelleren og tar fletta i veska si. Deretter drar hun til sin bestevenninne og ligger med sønnen hans. Just for starters, altså!

Underveis i historien får vi i tillegg tilbakeblikk sett fra Helens ståsted, der vi gradvis forstår mer og mer hvorfor ting har blitt som det ble. Morens psykiske lidelse, farens selvmord, og Helens tanker om sitt forhold og sine barn.

Spesiell og en tanke markaber
Dette er en spesiell, og en tanke markaber historie. Man følger Helen og hennes fortvilelse, og ser hvordan hun bare roter seg mer og mer inn i ei seig suppe av problemer. Det er en trist fortelling, men samtidig byr den på spe glimt av håp. Ja, dette er en litt sær historie. Rett på sak, og vi blir ikke spart for de bedritne og gufne detaljene. Jeg får stor sympati for Helen, tatt i betraktning alt hun finner på. Men man forstår henne også, på et vis, samtidig som man ser at dette er sykt.

Boka er godt skrevet, synes jeg. Oversettelsen er på nynorsk. Språket flyter godt, og det er både sårt, dystert og en smule sarkastisk. Historien veksler mellom fortid og nåtid på en flott måte, nesten som om man er inne i hodet til Helen og er med henne både i tanke, handling og følelser. Det er ikke alltid like lett å få til. Men det er spørs om man ønsker å være med henne hele tiden, for denne dama har det åpenbart ikke godt!

Hvis jeg skulle pirke på noe jeg ikke er fornøyd med, så må det bli den norske tittelen. Den skjønte jeg ikke. Den amerikanske tittelen "The almost moon" er godt forklart i boka. Kort fortalt handler det om at faren har sammenlignet moren med en måne. Man ser ikke nødvendigvis alt, men det betyr ikke at det ikke er der.

Forfatteren er kanskje mer kjent for sin andre bok, "Alle mine kjære" ("the lovely bones" på engelsk). Den har jeg ikke lest, men har hørt mange som har lovprist boka. Jeg kan ikke helt se for meg at "Nesten evig" vil få et like bredt nedslagsfelt i lesergruppa, men det betyr ikke at denne boka er dårlig, langt ifra. Forfatteren har imidlertid holdt seg til temaene familie, vold og døden.

Slutten fikk meg til å stusse, så er du en av de som må ha alt avklart i slutten av historien, så ikke les denne boka. Til alle dere andre er boka herved anbefalt. Jeg synes ikke boka ga meg en WOW-faktor, men den er absolutt leseverdig.

Natascha gjester Skavlan

2011-02-17T16:02:00.001+01:00

Fredag 4. mars anbefaler jeg deg å få med deg programmet Skavlan på Nrk1. Da gjester Natascha Kampusch programmet i forbindelse med Norgeslanseringen av sin bok 3096 dager.

Her skriver NRK om besøket hos Skavlan:
http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.7507438

Anbefaler deg også å lese boka! Jeg leste den på engelsk i oktober i fjor og inntrykkene sitter ennå sterkt hos meg.

Her finner du blogginnlegget mitt om boka:

http://beatelill.blogspot.com/2010/10/fanget-i-3096-dager.html

Femten favoritter

2011-02-13T17:06:00.001+01:00

Inspirert av blogginnleggene til Line, Labben, Bokelskerinnen og Silje så tar jeg også denne utfordringen:

" Don’t take too long to think about it. Fifteen books you’ve read that will always stick with you. First fifteen you can recall in no more than 15 minutes. Tag 15 friends, including me because I’m interested in seeing what books my friends came up with.”

Her er lista mi (ikke nødvendigvis rangert slik)

"Den uendelige historie" Michael Ende
"Brødrene Løvehjerte" Astrid Lindgren
"Raija-serien" Bente Pedersen
"Ender`s Game" Orson Scott Card
"Ringenes herre" J.R.R. Tolkien
"Tyskerjentene" Helle Aarnes
"Da Vinci-koden" Dan Brown
"Innsirkling 1 og 2" Carl Frode Tiller
"Til musikken" Ketil Bjørnstad
"Parfymen" Patrick Sûskind
"De gales øy" Dennis Lehane
"Alltid Alice" Lisa Genova
"Drageløperen" Khaled Houssini
"Lord of the flies" William Golding
"PS: Jeg elsker deg" Cecilia Ahern

Hvordan ser din favorittliste ut?

Fedrenes løgner - en slekts-skrøne-thriller

2011-02-12T17:17:00.002+01:00

Tittel: Fedrenes løgner
Forfatter: Tom Egeland
Forlag: Aschehoug forlag, 2010
Antall sider: 473

Mer bokdata hos bokelskere:
http://bokelskere.no/beatelill/boksamling/745368/

Hehe, slekts-skrøne-thriller, det ordet fant jeg på selv og vet ikke engang om ordet finnes. Men jeg synes det beskriver så godt Tom Egelands siste bok, "Fedrenes løgner". Tom Egeland er egentlig en veletablert krimforfatter med mange suksesser bak seg. I denne boken ønsket han å bevege seg bort fra krimsjangeren. Heldigvis har han ikke beveget seg så veldig langt unna, for dette er en historie som er veldig godt oppdiktet, spenningen er absolutt ikke borte, og skrivestilen kjenner jeg igjen fra tidligere bøker av forfatteren.

Handlingen i boka:
Den hasjrøykende og ikke så veldig hardt arbeidende journalisten Victor Scott har mye å leve opp til. Hans far var en berømt polfarer som ble borte i isødet da Victor var liten gutt, hans farfar var en berømt og bejublet forfatter og hans oldefar overlevde 20 år på en øde øy og skrev en bestselgende bok om dette. Ja, store menn i hans familie! Eller? Victor starter å skrive en bok om hans forfedre, og etterhvert som han reiser rundt i verden og lærer mer om sine forfedre, så dukker det stadig opp hemmeligheter. Hemmeligheter som nok aldri var ment å se dagens lys.

Min opplevelse:
Det var i august i fjor at jeg startet å lese "Fedrenes løgner", den tok meg med storm og jeg leste og kosa meg. Historien var så troverdig, så virkelighetsnær. Boka var lagt opp til at dette var reelle dokumenter som Føniks forlag hadde oppdaget etter den nylig avdøde Victor, som han hadde skrevet på 70-tallet. Med etter hvert følte jeg meg ganske dum.... jeg hadde ikke skjønt at både forlaget og Victor var oppdikta! Jeg trodde at dette var noe som kunne ha hendt, og så alt for meg! Det endte med at jeg la vekk boka i skuffelse. Men heldigvis bestemte jeg meg for å fullføre historien.

For det er en god historie. Selv om jeg opplevde at noen perioder ble litt langdryge og kanskje litt kjedelige, så er store deler av boka en fryd å lese. Det er jo et ganske dristig prosjekt forfatteren har begitt seg ut på. Vi får historien til fire generasjoner menn, ja kanskje ikke akkurat hverdagsmannen, men iallefall ekstraordinære menn av sin tid. Det et spennende å være med i oppnøstingen av forfedrenes historier og i opprullingene og avsløringene av de store hemmelighetene.

Jeg er jo ganske overbevist om at hemmeligheter skjules i alle familier, og selv om hemmelighetene i Victors familie nok kan sies å være litt i overkant for en familie, så synes ikke jeg det slutter å være troverdig. Eller.... det ballanseres veldig på kanten av det troverdige, og etterhvert skjønte jeg jo at Tom Egeland virkelig har tatt seg ut når det gjelder skrøner!

Forfatteren kan jo skrive, og det har han bevist i mange bestselgende krimbøker. Det tar han med i denne boka. Den litt tørrvittige humoren er fortsatt der, og han kan fortsatt bygge opp spenningen i en fortelling. Jeg synes ikke dette var så veldig annerledes enn hans andre krimbøker, selv om dette er en helt annen sjanger. Så.... liker du de andre bøkene til Egeland, så kan det godt hende du vil like denne boka også.

Avslutningen av boka var den beste delen, synes jeg. Her er fra et av de siste avsnittene:

"Hva skjedde senere, tenker du.
Vi er så utålmodige, vi mennesker. Hva skjedde, hvordan gikk det, endte det godt? En begynnelse må ha en slutt. En tragedie trenger en forløsning. Men slik er ikke livet. Livet er vårt tilmålte øyeblikk. Noen ganger renner årene formålsløst ut i sanden uten noen som helst form for mening." (side 469)

Her kan du forresten lese i forfatterens egen blogg om hvordan denne boka ble til. Spennende!
http://tomegeland.blogspot.com/2010/04/ny-roman-fedrenes-lgner.html

Endelig ei bok som har alt!

2011-02-09T20:59:00.001+01:00

Tittel: Mellom oss
Forfatter: Ruth Lillegraven
Forlag: Tiden Norsk Forlag
Utgivelsesår: 2011
Antall sider: 249

Det er så deilig å finne ei bok som har alt!
Det har definitivt denne boka! Fra første side ble jeg grepet av historien, og lå til langt på natt og "måtte bare" lese et kapittel til. Den var nesten umulig å legge fra seg, og historien ble med meg videre lenge etter at boka var ferdig lest.

Handlingen i boka:
Vi møter en familie som er flettet sammen av en haug med fortielser og alt det usagte, og vi møter familien i ulike perioder... fra krigens dager, via 70-tallet og frem til 2003. Dagny og Jacob som var sentrale i motstandskampen under andre verdenskrig, deres sønn Svein som forsvinner i Chile på 70-tallet. Kjæresten Ranveig som begraver seg i arbeid, og Sveins datter Tonje som har et hemmelig liv som prostituert. Det er mange ting som holdes hemmelig, mange ting som forblir usagt.

Kanskje er det slik i de fleste familier? At i de fleste hjem ligger et skjelett eller to gjømt i skapet (eller under senga for den saks skyld).

Mellom oss
Ja, for det er vel slik at det alltid vil finnes hemmeligheter mennesker imellom. Det som ligger mellom oss kan være så mange ting, og kanskje skal ikke alt sies høyt. Men det kan også være slik at alt det usagte vokser seg stort, så stort at det gode får mindre og mindre plass. Det viser forfatteren her, og hun gjør det på en fortryllende vakker måte, uten at det tipper over i sentimentalitet eller klisjèer.

Språket til Lillegraven er fortryllende vakkert, men ikke overdrevent sentimentalt. Hun har tidligere skrevet dikt, så språket er nok preget av poesi uten at det blir for fremtredende og tydelig. Ja, jeg glemte å nevne at Lillegraven skriver på nynorsk. Det fungerer svært bra, og jeg blir bare mer og mer positivt overrasket over hvor godt jeg liker å lese på nynorsk. Sjokk!

Konklusjon:
Denne boka har alt: en svært fengende historie som gjør at du ikke vil klare å legge boka fra deg, et fortryllende vakkert språk, spennende karakterer, uventede hendelser og rom for ettertanke. Den har til og med en slags "happy ending". Jeg likte slutten veldig godt, selv om jeg har sett at andre synes slutten kan bli litt for enkel. Dette er rett og slett ei bok jeg veldig gjerne ønsker at jeg kunne ha skrevet!

"Mellom oss" er herved varmt anbefalt!

Jeg synes at blogginnleggene til KNIRK og Bokelskerinnen om denne boka er knakende gode! Bokelskerinnen har også et flott intervju med forfatteren. Den kan du lese HER.

Dette er forresten mitt februar-bidrag til Bokelskerinnens "les en debutant"-utfordring. Det er spennende å oppdage nye, dyktige forfattere!

Til slutt vil jeg takke Tiden forlag for gratis eksemplar av denne flotte boka!

Underholdende og lettlest om hukommelsessvikt

2011-02-06T13:43:00.000+01:00

Tittel: Husker dere ikke meg?
Originaltittel: Remember me?
Forfatter: Sophie Kinsella
Oversetter: Vibeke Saugestad
Gyldendal, 2010 (heftet)
Antall sider: 409

Omtale fra forlaget:
Tenk om du våknet opp etter en lang drøm, at livet slik du husket det, var en saga blott, og at tilværelsen nå var som tatt ut av en Hollywood-film? Lexi våkner opp etter en bilulykke, tror det er 2004, og at hun er en kjip 25-åring med dårlig råd, skjeve tenner og et katastrofalt kjærlighetsliv. Til hennes store forskrekkelse er det 2007. Hun er en stilig dame med designergarderobe, fet jobb og luksusleilighet, og er kona til en mangemillionær med et utseende å drepe for! Hvordan i all verden havnet hun her?

Lexi skjønner ingenting, men tenker at hun skal da alltids overleve. Hun kommer sikkert til å elske mannen sin også, bare hun blir kjent med ham. Men etter hvert som hun lærer sitt nye jeg å kjenne, dukker mørke skyer opp i horisonten. De gamle vennene hater henne. En ambisiøs kollega er ute etter jobben hennes. Så dukker en uflidd, men ganske sexy fyr opp og slipper nok en bombe. Hva i himmelens navn har skjedd med henne? Vil hun noen gang huske det? Og hva hvis hun gjør det?

Fengende, festlig og underholdende.
Det var deilig å lese en fengende, festlig og underholdende bok som ikke nødvendigvis krevde min fulle og hele oppmerksomhet. For dette var en fin vri på en god, gammeldags Askepott-historie, skrevet med humor og ispedd litt tårer. Den egnet seg ypperlig som avslapning mens jeg lå i badekaret, og den var perfekt å lese på sengen en sen kveld for å koble bort alle de hverdagslige bekymringene.

Skal man henge seg opp i detaljene, så er historien ganske usannsynlig, og det er flere små-detaljer som ikke helt henger sammen. For eksempel; hvordan kan man gå fra å være snill og god til plutselig å bli en sjefsbitch? Eller hvorfor har sjefsbitchen forsøkt å redde avdelingen sin når hun har vært for å legge den ned?

Men stort sett er dette en svært underholdende bok. Selv om den mest handler om at Lexi har hukommelsessvikt, så er den underliggende fortellingen veldig gjenkjennelig: nemlig det å finne seg selv og få lov til å være seg selv. Det er uerstattelig og kan aldri veksles inn i rikdom, suksess eller skjønnhet.

Om forfatteren.
Dette er en bok i den såkalte chic-lit sjangeren, og forfatteren Sophie Kinsella har skrevet mange kjente bøker i denne sjangeren, blant annet shopoholiker-bøkene. Sophie Kinsella er et pseudonym, og forfatteren har også brukt pseudonymet Madeleine Wickham. Jeg har ikke lest noen av disse bøkene, så for meg er denne sjangeren ganske ukjent.

Denne boka fikk jeg i gave hos min skjønne stedatter.

Hipp hurra for meg.... og trekning av Innsirkling 2!

2011-01-29T00:13:00.000+01:00

Jepp, jeg har hatt bursdag i dag 28. januar. (eller nå er klokka bikket over midnatt og bursdagen min er offisielt over). Dagen har vært veldig fin, med feiring sammen med mannen min og mine to flotte stebarn. Jeg sutret litt over at jeg ikke fikk noen bøker i julegave. Men i dag fikk jeg ikke mindre enn 4 bøker i bursdagsgave!

Mamma ga meg disse to bøkene; Drømmenes bok av Sylvia Browne, og Den finske arven av Thor Robertsen. Hun er veldig glad i slektsforskning og har funnet ut at vi har mange i slekta som er av finsk avstamning (mange fra nord-finland emigrerte nordover til Finnmark på 1700- og 1800-tallet). Det blir jo spennende å finne ut mer om min arv.

Barna hadde kjøpt meg hver sin bok. 1984 av George Orwell og Husker dere ikke meg av Sophie Kinsella. Jeg liker å lese bøker som andre har spesielt plukket ut til meg. Å få bøker andre har valgt ut til meg synes jeg sier mye om den som har valgt boka, og da er det nesten som å bli litt mer kjent med den andre og hans/hennes interesser. Derfor gleder jeg meg til å lese disse bøkene!

Men.....

Jeg har jo også en gave å dele ut!

Innsirkling 2 ligger ferdigpresset og bare venter på å bli åpnet og lest i!

Det var flere som hadde gode argumenter til hvorfor nettopp de skulle motta boka, men den jeg til slutt valgte ut er.....

Den vakre Blomsterpiken som har bursdag i dag den 29 januar. Gratulerer med dagen!

Kjedelig.... eller ganske enkelt genialt?

2011-01-27T22:33:00.000+01:00

Tittel: Lørdag
Originaltittel: Saturday
Forfatter: Ian McEwan
Oversetter: Halvor Kristiansen
Gyldendal forlag, 2005
Antall sider: 272

Noen ganger klarer jeg rett og slett ikke å bestemme meg for om jeg liker ei bok eller ikke. Jeg har lest bøker som jeg likte veldig godt, men hvis du hadde spurt meg et par uker senere hva den handlet om så kunne jeg ikke ha svart. Historien har rett og slett ikke festet seg hos meg. Andre ganger leser jeg bøker som ikke umiddelbart faller i smak, men som jeg oppdager at jeg tenker på i lang tid etter at boka er ferdiglest. Nesten som en sang som umiddelbart høres litt kjedelig ut, men som etterhvert vokser seg vakrere og vakrere for hver gang du hører den.

Dette er definitivt ei bok som er meget godt skrevet, men jeg er usikker på om jeg likte den. Noen steder frydet jeg meg over det fantastiske språket, de finurlige måtene å beskrive ting på, mens andre ganger kjedet jeg meg og hadde mest lyst til å hoppe over flere sider. Når han skriver nærmere ti sider om en squash-kamp, eller bruker tonnevis med faguttrykk for hjernekirurger, så er det liksom litt begrensa hvor begeistra jeg kan bli.

Hjernekirurgi?
Ja, dette er altså fortellingen om den middelaldrende hjernekirurgen og en spesiell lørdag i hans liv; nærmere bestemt 15. februar 2003, i London. Henry Perowne våkner grytidlig på morgenen og vitner et fly i brann på tur ned mot London. Er det flykaprere? Senere på dagen forsøker han å manøvrere seg utenom en gigantisk mengde mennesker som har samlet seg for å demonstrere mot Storbritanias deltakelse i den forestående krigen i Irak. Han kolliderer med et par tvilsomme personer som ikke er interessert i å ordne opp i minnelighet. Den ene personen, Baxter, har en sjelden hjernesykdom (Huntingtons), og kan være ganske så uberegnelig. Midt opp i alle disse hendelsene så er det også mange gode ting i Perownes liv. Kona som han fortsatt elsker, sønnen som spiller i jazzband og som han er umåtelig stolt av, datteren som kommer hjem i dag og som nettopp har skrevet ei bok, det flotte huset, jobben han elsker.

Så mange tema flettet inn i en liten historie.
Jeg vet egentlig ikke hvor jeg skal begynne å fortelle om boka, hva jeg skal ta med og hva jeg skal unnlate. Det er så mange tema flettet inn i denne fortellingen. Jeg ramser opp: krigen i Irak, terrortruslene, den mer nære trusselen med skurker rett utenfor døra, London by med menneskene, hjernekirurgi, familie, kjærlighet, nærhet og avstand, trygghet og fare, lykke, squash-kamp, hjelpesløshet, forståelse, tilgivelse.

Språklig svært godt.
Det jeg ikke er i tvil om er språket. Språket er i en avdeling for seg selv; ordrikt, detaljert, ganske så poetisk til tider. Kristiansen gjør en solid innsats med oversettingen, ingen tvil om det. Det var så bra at jeg måtte sjekke hvilke andre bøker han har oversatt. Det brukte jeg bokelskere til, og her er link til resultatet for de som er spesielt interesserte: http://bokelskere.no/folk/halvor-kristiansen/1750162/

Her er et sitat fra boka. Spådde han terror-hendelsene i London før det skjedde?
"I likhet med hundre andre byer ligger London, hans lille del av den, vidåpen, umulig å forsvare, og venter på bomben sin. Rushtiden vil være et effektivt tidspunkt. Det vil kanskje minne om Paddington-ulykken - forvridde togskinner, bulkede pendlervogner heist på plass, bårer manøvrert ut gjennom knuste vinduer, sykehusets krisehåndteringsplan i virksomhet. Berlin, Paris, Lisboa. Myndighetene er enig, et angrep er uunngåelig." (side 268)

McEwan skildrer litteraturen kontra den logiske tenkningen i boka. Det er ikke nødvendigvis at det ene er bedre enn det andre, men det kan virke som om han har satt dette litt opp mot hverandre. Det beskrives at Perowne lider seg gjennom klassikere som Anna Karenina kun fordi den litteraturinteresserte datteren har sendt ham "hjemmelekse". Perowne er mer den logisk tenkende, og har det jo egentlig helt fint med det. Men senere i historien så er det ikke Perownes logiske sans, men datterens proklamering av dikt (altså litteraturen) som berger hele familien fra en fatal hendelse.

Hva vil forfatteren egentlig si med denne boka?
Jeg føler at etter jeg har lest ferdig så sitter jeg igjen med en vag følelse av at det er noe jeg har gått glipp av. Hva ville forfatteren egentlig fortelle meg? Han har ikke skrevet alt dette bare for underholdningens skyld, det nekter jeg å tro. Dermed må det finnes en dypere mening, eller? Kanskje jeg er på ville veier. Ville han skildre samfunnet slik det er i disse tider? Ja, en slags samfunnsskildring, den er jeg med på. Det blir troverdig. Langt bedre enn at han ville fortelle at vi lever i en stygg verden, og uansett hvor rik og vellykket du er, så kan kritiske hendelser ramme deg. Livet er tilfeldig.

Kjedelig eller ganske enkelt genialt?
Tiden får vise... for jeg tror dette er en fortelling man må bruke tid på å fordøye etter at man har lest ferdig boka.

Ian McEwan har skrevet mange kritikerroste bøker, blant annet Om forlatelse (Atonement), On Chesil Beach, og Solar. Jeg er usikker på om jeg skal gi meg i kast med flere bøker av McEwan. Jeg må la denne fordøyes først, tror jeg.

Her er iallefall link til hjemmesiden til forfatteren, i tilfelle du vil vite mer om ham.
http://www.ianmcewan.com/

Fra bok til film

2011-01-24T12:09:00.001+01:00

Det er ikke alltid det blir like vellykket å ta en populær bok og gjøre den om til en (forhåpentligvis) suksessfull film. I det siste har jeg sett tre filmer som er laget på bakgrunn av bøker; den ene var en blek kopi av boka, den andre var jevnt over litt dårligere enn boka, mens den tredje imponerte.

Tittel på film: Ps: Jeg elsker deg (samme boktittel)
Link til imdb om filmen: http://www.imdb.com/title/tt0431308/

Jeg hadde nok høye forventninger til denne filmen. Jeg bare ELSKET boka! Den var fantastisk trist og humoristisk på samme tid. (HER er link til min bokanmeldelse). Filmen bød på flotte, vakre og talentfulle skuespillere som Hillary Swank, Gerard Butler, Lisa Kudrow og Cathy Bates. Imponerende rollebesetning! Men der stoppet dessverre filmen med å imponere.

Fantastisk rørende bok, men ei suppe av en film!
Bare sånn for å ha sagt det med det samme: Filmen var IKKE noe særlig god! Stor skuffelse i forhold til boka! I filmen hadde de luket bort alle de tragikomiske situasjonene, det flotte samholdet i familien, de morsomme stundene. Handlingen var flyttet fra Dublin til USA (forutenom en ferietur til Irland). Ingenting av de sjarmerende sidene ved fortellingen var tilbake, og det endte opp med ei amerikansk suppe av klisj og klasj!

Tittel på film: Shutter Island
Boktittel: De gales øy (klikk her for å lese min vurdering av boka)

Link til imdb om filmen: http://www.imdb.com/title/tt1130884/

Jepp, her var det full klaff!
Boka var fantastisk spennende, og jammen var ikke filmen det også! WOW sier jeg bare! Det hjelper kanskje også på at en så god resigør som Martin Scorsese har hatt en finger med i spillet, og at Leonardo DeCaprio fyller rollen som Teddy Daniels til fulle.

Selv om jeg visste hva som kom til å skje, og at det dermed ikke var like spennende som for mannen min som ikke kjente historien, ja så var filmen så godt laget at det ble spennende allikevel. Alle nøkkelelementene i fortellingen var med, ingenting vesentlig var utelatt. Jess! Dette va en innertier, og ANBEFALES.

Tittel på film: Spis, elsk, lev (samme som boka)
Link til blogginnlegget mitt om boka HER

Link til imdb om filmen: http://www.imdb.com/title/tt0879870/

En midt-på-treet bok ble til en litt dårligere midt-på-treet film.
Ja, for deler av boka var jo bra, og deler av boka likte jeg ikke så godt. Jeg synes at filmen mistet en del av sjarmen og humoren som tross alt var i boka. Dessuten virket filmen som en overfladisk reiseskildring, og det hjelper ikke hvor pen eller sjarmerende Julia Roberts er, det blir ingen schwung over fortellingen.

Stakkars mannen min som var med meg på kino og så denne filmen. Han mente dette var en elendig film, et eneste stort makkverk. Så herved er alle jenter der ute advart: Dette er ikke filmen for menn.

Tja, hva skal man si... jeg mener at filmen er dårligere enn den middels gode boka, men tross alt ikke så alt for ille. Greit tidsfordriv, liksom, men ingenting som setter varige spor eller gir minneverdige inntrykk.

Har du sett noen filmer i det siste som er basert på bøker, og hvordan gikk det?

Jeg gir bort "Innsirkling 2" !

2011-01-17T12:36:00.000+01:00

Jeg har bestemt meg for å feire bursdagen min den 28. januar med å gi bort ei bok som jeg likte veldig, veldig godt!

Så, herved skal jeg gi bort "Innsirkling 2" av Carl Frode Tiller. Boka er flunkende ny og aldri lest eller bladd i. Jeg vil også presisere at jeg har kjøpt boka for mine egne penger, her er ingen sponsing på gang!

HER kan du lese min opplevelse av boka, og litt om hva boka handler om.

Så hva trenger du å gjøre for å være den heldige som mottar denne fanastisk gode boka?

Legg igjen en kommentar til dette innlegget og fortell meg hvorfor nettopp DU skal være den heldige som mottar boka.
Fortell meg hvordan jeg kan kontakte deg (dvs. linke til bloggen din eller noe)

Ja det er alt! Enkelt, ikke sant?

Jeg trekker ut en heldig vinner fredag 28. januar (på bursdagen min).

Smuss - om sex-handel

2011-01-16T15:15:00.000+01:00

Tittel: Smuss
Originaltittel: Smuts
Forfatter: Katarina Wennstam
Oversatt fra svensk av: Dorthe E. Erichsen
Bokforlaget, 2010
Antall sider: 392

Denne boka har jeg mottatt gratis fra forlaget.

Handlingen:
Smuss er første bok i en trilogi, men er en frittstående fortelling om maktmisbruk og sex-handel. Vi møter det vellykkede ekteparet Rebecca og Jonas som har to flotte barn; Emma og Oliver. Rebecca er sjef for et aktualitetsprogram på tv, og Jonas er en høyt aktet advokat med en begynnende tv-karriære foran seg. Men det er mange ting som ulmer bak den perfekte fasaden; Jonas kjøper sex hos prostituerte, og Rebecca forsøker å late som om hun ikke har mistanke. Datteren Emma sliter også med sine problemer, og hennes gryende seksualitet byr på problemer med det motsatte kjønn.

Det rulles opp en stor rettsak i Sverige, hvor tre blir tiltalt for storstilt trafficking. Jonas blir bedt om å være med og kommentere rettsaken på tv. Han er litt skjelven, men føler seg rimelig sikker på at han ikke vil bli avslørt. Statsadvokaten som fører saken er Madeleine Edwards, hun har allerede fattet mistanke til Jonas. I tillegg er hun indignert og forbannet på rettsvesenet som lar menn som kjøper sex og dermed også støtter menneskehandel og sex-trafficking slippe fri. Det akter hun å gjøre noe med!

En sex-fiksert bok:
Ja, det er ikke til å stikke under en stol at dette er ei bok med mye sex-fiksering, og mange fortellinger om ulike aspekter ved seksualiteten. Forfatteren har ikke bare valgt å la dette bli en spenningsroman om sex-trafficking og sex-handel, men også et familiedrama der vi får skildret sex-livet til både Rebecca, og datteren Emma. Dette er sikkert for å illustrere blant annet at kvinnelig seksualitet møter mange slags fordommer og utfordringer. Den unge Emma som blir avvist når hun viser seksuelle lyster, og den voksne Rebecca som stenger inne sine lyster av frykt for å bli avvist.

Jeg synes boka er ganske god, egentlig. Den engasjerer på mange plan, både som underholdning og spenning, men også moralsk.... ja, sex-moralen iallefall. Wennstam skriver også godt, med et lett og drivende språk. Det er vanskelig å legge fra seg boka.

Det er noen småting som trekker ned helhetsinntrykket. Forsiden liker jeg ikke. Jeg forstår illustrasjonen ganske godt, men jeg tror den vil frastøte kvinnelige kjøpere nettopp fordi den virker så maskulin (men ikke maskulin på en god måte). Kanskje er det bare meg, men forsiden tiltalte meg ikke. Og jeg mener at dette først og fremst er ei bok for kvinner. Det er sterke undertoner av kvinnesak i fortellingene om sex-handel. Så herved er dere advart! Det er absolutt ikke bare en ulempe at historien også har en moral, og stort sett fungerer det greit. Men jeg synes nok at de fleste menn ble ganske ensidig fremstilt; som kyniske, egoistiske mannegriser. Vel... poenget kom iallefall frem. Sex-handel er jo en kynisk business, og menn beskytter hverandre.

Konklusjon:
Jeg synes dette var en underholdende men også tankevekkende bok, som var både lettlest og godt skrevet. Noe småpirk trekker ned helhetsinntrykket, men jeg kommer helt sikker til å lese de andre to bøkene i denne trilogien.

Forfatteren:
Katarina Wennstam har skrevet en trilogi, hvor Smuss er første bok. Den andre boka heter Dødergøk på svensk og handler om politi og vold, og tredje bok heter Alfahannen og handler om sex-trakasering og vold i filmindustrien. Jeg er usikker på når disse kommer ut på norsk.

Bokavisen skriver om forfatteren:
Etter flere år som krimreporter fra SVT, begynte Wennstam å skrive om alt hun opplevde fra ulike rettssaker og overgrep. Drivkraften er hennes brennende engasjement for volden hun opplevde i de ulike miljøer. Hun har mottatt en rekke priser for både sine tv‐ reportasjer og bøker. I dag er hun forfatter på heltid, men holder også en del foredrag og skriver kronikker. Triologien består av Smuss, Dödergök og Alfahannen.

Her finner du hjemmesiden til forfatteren: http://www.katarinawennstam.se/

Hvis jeg prøver meg som forfatter, vil hele verden dø av latter?

2011-01-14T21:32:00.000+01:00

Dette er ikke et bok-innlegg, men følte allikevel for å dele dette med dere.

Jeg har alltid likt å skrive, helt fra jeg som lita jente krotet ned navnet mitt på papir. På barneskolen skrev jeg fortellinger som jeg og noen fra klassen dramatiserte og laget skuespill av. Jeg laget "Tuppen og lillemor" blad og distribuerte til mine klassevenninner i 6 klasse. På ungdomsskolen fikk jeg gode karakterer på alle norskstilene mine mens jeg skrev dikt og dagbok i smug.

Ett eller annet sted på veien mistet jeg motet og troen på at jeg kunne skrive. Drømmen om å bli forfatter var fortsatt der, men den virket ganske uoppnåelig. Hvis jeg forsøkte meg som forfatter, så var det nok helt sikkert at jeg ville bli gjort til latter! Når jeg har fått positive tilbakemeldinger på ting jeg har skrevet, så har jeg takket pent men innerst inne har jeg innbilt meg at det ikke stemmer; jeg kan jo ikke skrive, alle andre er så mye flinkere enn jeg.

Nå har imidlertid en annen liten stemme inni meg begynt å ta form. Den som sier at "jeg har lyst til å skrive", "jeg vil skrive ei bok!". Jeg vet ikke helt om jeg tør lytte til den stemmen riktig ennå. Men nå har jeg iallefall sagt det høyt!

E8 - En erfaren debutant!

2011-01-09T16:59:00.001+01:00

Tittel: E8 Nord
Forfatter: Henning Howlid Wærp
MARGbok forlag, 2010
Antall sider: 239

Noe av det beste jeg vet er å dra innom et bibliotek, vandre rundt omrking, trekke frem bøker på måfå... og oppdage skjulte skatter! E8 Nord sto fremme i nyheter-hylla, og noe sa meg at denne skal jeg lese. Det angrer jeg ikke på!

Henning Howlid Wærp debuterer som romanforfatter med denne boka, men han er ingen nykommer i litteraturens verden. Han bor, og jobber i Tromsø som professor i litteratur, og har blant annet skrevet fagbøker i litteratur samt undervist på forfatterstudiet i Tromsø. Universitetet i Tromsø har publisert et spennende intervju med forfatteren, den kan du lese HER.

Handlingen:
Vi møter den uføretrygdede FN-soldaten John, som etter et mislykket forsøk på å gå i terapi, reiser nordover og bosetter seg i Ramfjorden, et lite stykke utenfor Tromsø. Her bedriver han tiden med å kjøre E8, inn til Nordkjosbotn der han innleder et forhold til Kate, til nordspissen av Tromsøya der han møter politibetjenten Berit, og ut til Skullsfjord der han sitter på trappa sammen med Bjarkrem. Tilsynelatende skjer det ikke så mye i Johns liv, men etterhvert aner vi at han ikke har det helt bra. Posttraumatisk stressyndrom etter opplevelser fra Kosovo-krigen, litt småparanoid og en tanke forvirret er han. En taus man som er god på å kjøre og ikke fullt så god på sosiale relasjoner.

Mine tanker om boka:
En roadmovie på bok var det første jeg tenkte på da jeg skulle oppsummere inntrykkene mine fra boka. Det var også veldig fint å lese ei bok fra nordområdene, det er ikke ofte jeg har gjort det (Raija-serien teller vel ikke?). Forfatteren beskriver også Tromsø og omegn på en litt spesiell måte. Istedenfor reiseskildringer fra naturskjønne nordomgivelser får vi høre om ubåter i havna i Tromsø, veiskilt om alt mulig rart, gamle plastbøtter som slenger i naturen og man aldri blir kvitt. Selvfølgelig beskrives også det vakre Nordnorge, men ikke på en "turistaktig" måte. Jeg føler meg hjemme i beskrivelsene, og merker at jeg smiler og nikker gjenkjennende til mange ting.

Språket er et erfarent språk. Man merker at ingenting er tilfeldig, og at denne mannen har skrevet mye. Han kan litteratur. Noen steder er det presise og konkrete skildringer, iblandet tanker og opplevelser fra John i tredjeperson. Andre partier er kortere avsnitt med større mellomrom mellom setningene, og et mer poetisk språk. Disse små snuttene likte jeg best. Hør bare her:

"Kjøre. Englekoret gjennom Lavangsdalen.
Bjørkene grønne, snø i fjellsiden.
Snu i Ramfjorden, kjøre tilbake igjen.
En perfekt dag. En perfekt U-dal."

Noen små minus med boka: Jeg liker egentlig ikke John så godt. Han er svært fåmælt, og har ikke så mange dype tanker. Ikke liker jeg heller at han innleder et forhold til flere kvinner på samme tid. Et paradoks er det at mens han ligger med både Kate og Berit, så blir han sjalu og paranoid og lurer på om Kate har et forhold til sin kamerat. Alt dette skildres på et nesten diskret og lavmælt vis, plutselig så er han bare i senga til Berit. I tillegg ble det litt kjedelig noen steder med beskrivelsene av alle stedene han kjørte. Litt for mye vei og litt for lite handling. Men boka er langt ifra kjedelig, og det var bare noe få steder jeg syntes det ble litt for langdrygd.

Konklusjon:
Å gå på skattejakt på biblioteket kan lønne seg! Jeg satt igjen med ei god bok, en fin skildring av mitt kjære Nordnorge, en pussig historie og et flott språkmessig leseopplevelse. Jeg anbefaler alle å oppdage nye og gamle bøker som ikke alle snakker om og som ligger på bestselgerlistene. Det er som å oppdage noe unikt, noe som var ment for meg. I tillegg kan jeg nå krysse av for at jeg er med i Bokelskerinnens utfordring med å lese en debutant fra 2010 og 2011. Blir du med?

.... og ja, jeg anbefaler deg å lese E8 Nord!

Et lite apropos:
For noen dager siden skjedde det en forferdelig bilulykke på denne strekningen på E8 inn mot Tromsø, i Lavangsdalen. 5 mennesker døde, og mange var innvolvert i ulykken. Dette er noe som rystet mange, selv om vi ikke bor i nærheten. De fleste som bor i nordområdene har kjørt denne strekningen inn mot Tromsø. Derfor var det litt spesielt å lese denne boka akkurat nå, lese beskrivelsene fra hele denne strekningen. Det var et merkelig sammentreff at jeg valgte ut denne boka å lese få dager før ulykken inntraff.

Mine beste leseopplevelser i 2010

2010-12-31T01:05:00.000+01:00

I 2010 har jeg hatt gleden av å lese mange flotte bøker, og jeg har oppdaget flere fantastiske forfattere. Her kommer en liten oppsummering over mine fine bokopplevelser.

Årets forfatteroppdagelser:

Carl Frode Tiller:

Jeg har lest tre bøker av Tiller: Skråninga, Innsirkling og Innsirkling 2. Alle tre var suverent gode, og nå venter jeg i spenning på Innsirkling 3! Hva som gjør Tiller så spesiell? Les og oppdag selv!

Amos Oz:

Det ble tre gode bøker av denne fantastiske forfatteren også: Den svarte boksen, En fortelling om kjærlighet og mørke, og Hvordan helbrede en fanatiker. Jeg spår at denne mannen en dag vinner Nobels litteraturpris.

Årets refleksjon over døden og livet:

"På vegne av venner" Kristopher Schau

Årets thriller:

"De gales øy" Dennis Lehane

Årets tåredrypper:

"PS: Jeg elsker deg" Cecilia Ahern

Årets klassiker:

"Bildet av Dorian Gray" Oscar Wilde

Årets selvbiografi og årets sterkeste fortelling:

"3096 days" Natascha Kampusch

Årets sakprosa:

"Tyskerjentene" Helle Aarnes

Årets vakreste:

"Tett inntil dagene" Mustafa Can

Det har selvfølgelig vært mange flere gode leseropplevelser, og noen ikke like gode. Hele oversikten over leste bøker i 2010 finner du HER.

Da gjenstår det bare å ønske dere alle et riktig godt nytt år! Håper den blir fylt med flotte leseopplevelser!

Sukkerdøden av Unni Lindell - min første Lindell-opplevelse

2010-12-29T23:34:00.000+01:00

Tittel: Sukkerdøden
Forfatter: Unni Lindell
Aschehoug forlag, 2010
Sjanger: Krim
Antall sider: 427

Dette er den 8. romanen i serien om krimetterforskeren Cato Isaksen, men i denne boka spiller Cato en birolle og hovedfokuset er på Marian Dale, den tøffe men også litt sky og skadeskutte unge etterforskeren.

Handlingen:
Boka begynner meget lovende og trigger spenningen: Ei svært overvektig jente står i et konditori og holder på å bestille kaker da hun plutselig husker en episode som barn da lillebroren hennes døde. Foreldrene sa det var krybbedød, men Kari Helene husker plutselig noe annet. Hun kontakter sin gode venn, kripos-sjefen Martin Egge, og vil møte ham for å fortelle hva hun husker. Før Kari Helene rekker å snakke med ham, så blir Martin drept. Etterforsker Marian Dale tar saken, og dette er i tillegg veldig personlig. Marian var veldig nært knyttet til Martin.

En advarsel:
Aller først en liten advarsel før du leser hva jeg mener om boka: i lang tid har jeg hatt mange andre ting å tenke på og har hatt lite leselyst. Jeg begynte å lese Sukkerdøden i oktober en gang, og den har blitt lest stykkevis i løpet av disse månedene. Dette vil nok påvirke hvordan jeg har opplevd boka. Ja, så herved er dere advart!

Ja, så var det min mening:
Dette er første bok jeg leser av Unni Lindell, og jeg tror ikke jeg blir å løpe til nærmeste bokhandel for å skaffe flere bøker av henne med det første. Jeg har jo fått med meg at Lindell er en svært godt etablert og anerkjent krimforfatter, men jeg tror ikke dette er noe for meg.

Starten på boka var forsåvidt veldig god, og det resulterte i at jeg leste den første delen av boka med stor iver. Dessverre syns jeg det ble kjedelig ganske raskt. Jeg følte ikke at jeg kom i dybden på noen av karakterene, selv om det sikker var meningen at man skulle det tatt i betraktning alle de detaljerte beskrivelsene og hintene til Marians tragiske oppvekst og oppbygningen til at Marian, Kari Helene og Jukka (en annen karakter knyttet til den avdøde kripossjefen) skulle møtes. Vel, det falt igjennom og ledet til ingenting. Marian minnet også en del om Lisbeth Salander fra Stieg Larsson bøkene, bare det at jeg ikke følte med Marian slik jeg lot meg rive med av Lisbeth.

Det var ikke bare karakterene i boka jeg følte en distanse til, men også språket til Unni Lindell føles distansert og uten innlevelse, nærmest som en sitering av fakta. Siden jeg ikke har lest noe av denne forfatteren tidligere, så vet jeg jo ikke om hun vanligvis skriver på denne måten, eller om hun har vært uheldig denne gangen. Jeg lot meg som sagt ikke rive med av språket heller. Ikke misforstå, språket er ikke dårlig, den bare føles distansert.

Konklusjon:
Denne boka ble veldig midt på treet for min del, jeg ser for meg at mange krimelskere vil like boka godt, men for meg var det ingen stor opplevelse. Kanskje leste jeg krim på feil tidspunkt, da jeg var uengasjert og ellers opptatt med andre ting i livet. Boka minnet litt om "Fasandreperne" av Jussi Adler-Olsen, der noen av skurkene blir avslørt tidlig i boka mens man får avslørt hele plottet til slutt. Men som sagt, helt dårlig var den ikke, for da hadde jeg aldri gidda å lese hele boka.

Det er andre bloggere som er mer positiv til denne boka enn jeg: Anitas blogg og Godt lesestoff er langt mer positive enn jeg er. Dessuten kan du besøke Unni selv på hennes blogg her: http://unnilindell.no/

Om å gi og få bøker i julegave

2010-12-28T16:08:00.000+01:00

Ja her er jeg igjen, litt mer opplagt etter litt over ei uke ferie. Leselysten har sånn smått kommet tilbake, og det samme har skrivelysten. Så da fikk jeg akkurat det jeg ønsket meg til jul, nemlig leselyst og skrivelyst! HURRA!

Derimot fikk jeg ikke ei eneste bok i julegave. Utrolig! Er det ikke nesten obligatorisk at det ligger ei bok eller i det minste en DVD-film under treet til jul? Jeg fikk som sagt ingen av delene. Men jeg fortviler ikke. Om en måned har jeg bursdag, og da er det vel lov med ei aldri så lita bok-ønskeliste?

Jeg har lurt litt på hvorfor jeg ikke bruker å få bøker i julegave, selv om de fleste vet at jeg elsker bøker. Kanskje det er fordi man er usikker på om boka man gir vil falle i smak? Eller tenker man at jeg har så mange bøker allerede? Det kan jo også være at bøker er litt i dyreste laget? Hva tror du?

Jeg liker veldig godt å gi bøker i julegave. Det er spennende og utfordrende å finne ei bok som man tror at mottakeren vil like. I år ga jeg blant annet disse bøkene:

"Tyskerjentene" av Helle Aarnes

Denne fantastiske boka har jeg gitt i gave til flere. Husker bare selv hvor sterkt den berørte meg.

HER er link til mitt blogginnlegg om boka.

"Barnepiken" av Kathryn Stockett

Denne har jeg ikke lest selv, men jeg har sett at den har fått mange gode omtaler. I tillegg ga jeg boka til ei jeg tror vil like den. Det er alltid spennende å "matche" bøker med mennesker.

"Den trettende fortellingen" av Diane Setterfield

Denne har jeg heller ikke lest, men har veldig lyst. Det blir spennende å høre om mottakeren likte boka.

Hvilke bøker ga du i julegave i år?

Får du bøker i julegave?

Et lite livstegn...

2010-12-06T22:28:00.000+01:00

Jeg må bare ærlig innrømme at det har vært svært labert på bloggfronten den siste tiden. Bloggen er jo "babyen" min, og jeg er veldig lei meg for at jeg ikke har klart å følge den opp. Det har vært kjempetungt! Ønsket om å lese bøker, skrive blogginnlegg og lese andres blogger er fortsatt der, men jeg har hverken energi eller krefter til noen av delene. Tidligere har jeg skrevet innlegg i ekspressfart, mens nå har jeg slitt i timesvis med å skrive disse linjene.

Dette er jo en bokblogg, så egentlig trenger jeg ikke å legge ut om mine personlige ting, men jeg hadde lyst til å gi livstegn fra meg og si at jeg ikke har glemt hverken bloggen min eller dere som leser.

Så... hva skjer i livet mitt? Det har vært en svært stressende periode, og den siste tiden har jeg fundert en del på hvor veien skal gå videre for min del. Det er med andre ord ingenting alvorlig som har skjedd, og jeg regner med at tenkingen og grublingen snart blir omsatt i handling. Flere avgjørelser er allerede tatt, og jeg håper at energien min returnerer om ikke så alt for lenge. Da håper jeg på å komme sterkere tilbake som bokblogger!