Leste bøker i 2009

Jeg startet denne bokbloggen i august i år, og nå er det allerede 31. desember. Tiden virker å fly avgårde! Jeg har hatt mange flotte leseropplevelser i høst, og jeg tenkte å ha en kort oppsummering av hva jeg har lest. Jeg tar ikke med fagbøker, for det blogger jeg ikke om her. Det er egentlig like greit, for mange av fagbøkene jeg har lest i år er ikke noe å rope hurra for (vel det fins noen unntak, og det tenkte jeg å skrive litt om til neste år).

I utgangspunktet hadde jeg planer om å rangere bøkene i ei liste, med den beste boka øverst osv, men jeg klarte rett og slett ikke å bestemme meg for hva som var best. Det ble veldig vanskelig med denne rangeringen, så jeg bestemte meg for å heller dele det inn i 2 kategorier: Gode leseropplevelser og midt på treet. Jeg tenkte på en tredje kategori som skulle inneholde de dårlige bøkene jeg har lest, men den kategorien ble tom. Jeg tar kun med de bøkene jeg har lest fra i sommer av og til nå, så dette er ikke for et helt år.

Det er mulig å klikke på de ulike boktitlene så kommer du til blogginnlegget mitt for den aktuelle boka.

Gode leseropplevelser:

• Karin Alvtegen. Alle 5 bøkene; Skam, Svik, Skyld, Savn og Skygge 
• Kajsa Ingemarsson. Skjebnehjulet 
• Roy Jacobsen. Vidunderbarn 
• Gro Gravem og Kamilla Mathisen. Teppefall (Kioskserie på 14 bøker)
• Lisa Genova. Alltid Alice 
• Anita A. Pedersen. Snør det utenfor vinduet ditt også? 
• Kajsa Ingemarsson. Bare vanlig vann 
• Khaled Hosseini. Tusen strålende soler 
• Gabriel Moro. Der lyset slipper inn  
• Lena Niemi. Den du ringer kan ikke nås for øyeblikket 

Av alle disse flotte bøkene så likte jeg nok best disse tre: Roy Jacobsens "Vidunderbarn", Lisa Genovas "Alltid Alice" og Lena Niemis "Den du ringer kan ikke nås for øyeblikket".

Midt på treet:

• Synnøve Eriksen. Nordlys (kioskserie på 13 bøker)
• Victoria Hislop. Øya 
• Jon Kabat-Zinn. Akkurat nå 
• Cecilia Samartin. Senor Peregrino 
• Bernard Beckett. Genesis 
• Elizabeth Gilbert. Spis, elsk, lev! 
• Carl-Johan Vallgren. Den vidunderlige kjærlighetens historie 
• Linda Olsson. La meg synge deg stille sanger 
• Jussi Adler-Olsen. Fasandreperne

Av disse bøkene var det nok "La meg synge deg stille sanger" som skuffet meg mest. Kanskje på grunn av de høye forventningene jeg hadde til boka i utgangspunktet.

Det at jeg ikke har en kategori for dårlige bøker tror jeg handler om at jeg ikke leser dårlige bøker. Er de veldig dårlige så dropper jeg ut etter noen sider. Livet er for kort til å lese dårlige bøker!

Med dette så ønsker jeg dere alle et riktig godt nytt år. Måtte 2010 bringe dere mange gode leseropplevelser!

Suveren debutant og kåret til årets mest originale boktittel

Før jeg begynner å fortelle noe som helst annet om boka, så må du bare få vite en ting: DENNE MÅ DU LESE!

Normalt er jeg ikke så skarp i mine omtalelser, for jeg vet at smaken er forskjellig og ikke alle liker de samme bøkene. Men denne boka er så gjennomført bra skrevet at dette må du rett og slett ikke gå glipp av!

Tittelen på denne novellesamlingen er "Den du ringer kan ikke nås for øyeblikket" og er skrevet av debutanten Lena Niemi. Boka er på litt under 200 sider, og den slukte jeg rått på en ettermiddag. I ettertid har jeg gått og tenkt på boken flere ganger. Historiene har festet seg hos meg og stadig oppdager jeg nye dimmensjoner til fortellingene eller tenker at "hvordan gikk det egentlig med de ulike personene?"

Boken er en samling med 15 noveller om 15 ulike personer. Det er sterke historier som egentlig ikke får en avslutning, men hint om hvordan det går med personene får vi ved å lese de andre fortellingene. Novellene og personene flettes sammen til en historie med forbindelser til hverandre. Rammen for historiene er en kveld og ei natt i Oslo. Mobilnettet er nede og det får ulike konsekvenser for de ulike menneskene.

Bokens første kapittel er om Unni som vil forlate kjæresten sin Liv. Andre kapittel handler om den eldre mannen Magnar som legger seg ute i sovepose på Karl Johan for å dø, tredje kapittel er om sønnen til Magnar, Nils, som har forsøkt å kontakte faren sin og er bekymret for ham. Da faren ringer så tar elskerinnen Vigdis telefonen, og like etterpå bryter nettet sammen. Kapitte fire handler om Roar, samboeren til Vigdis og hvordan han gjør en mulig fatal feil på jobben fordi han krangler med arbeidskollega Bendik. Kapittel fem handler om lille Thea som kommer reisende alene og venter på faren sin som er forsinket fra å hente henne. I kapittel seks møter vi Julie som desperat forsøker å bli gravid, og fortviler etter 16 negative graviditetstester. Så møter vi Eline som har fest hos seg (der blant annet Liv er). Hun vurderer å hoppe ut fra vinduet sitt på soverommet hvis ingen stopper henne, 8 meter ned er det. Dette er på grunn av kjæresten Kjetil som flørter med gravide Amanda. I kapittel 8 møter vi Mathias som er samboeren til desperate Julie, han jobber som politi og kjører lille Thea hjem til faren. Han har forøvrig sterilisert seg fordi han er litt for glad i små piker. I kapittel 9 er den døve spedbarnsmoren Birgitte fortvilet og svært sjalu. Mannen Frode har ikke kommet hjem og det er langt på natt. Neste kapittel handler om arbeidskollegaen til Roar, Bendik. Han avverger en flyulykke men havner selv i en ulykke samme kveld. I kapittelet etter det møter vi Jarle, som er samboeren til gravide Amanda (som flørter med kjæreten til Eline). Jarle er på nattevakt på et hotell og fantaserer om ei prostituert dame utenfor, men blir avbrutt av Unni som vil leie rom for noen dager. Neste kapittel er om Liv (samboeren til Unni) som går på festen til Eline, og etterpå finner hun Magnar som ligger ute på Karl Johan. I kapittel 13 er det naboen til Eline (som har festen), ei eldre dame som heter Gerd. Hun er forøvrig arbeidskollega til Nils og Vigdis. I kapittel 14 er det samboeren til den døve spedbarnsmoren Birgitte, Frode, som havner i bilulykke med Bendik. Han brekker begge armene og har da vanskeligheter med å fortelle sin sjalu kone hvorfor han kom så sent hjem. Siste kapittel handler om Kjetil (kjæresten til Eline). Han har havnet hjemme hos Amanda, men plutselig kommer mannen Jarle tidlig hjem fra jobb.

Språket i boka flyter svært lett, og forfatteren er veldig flink til å skildre de ulike personene. Dette overrasket meg kanskje mest.... at personskildringene var så gode med tanke på hvor få sider som var skrevet om hver enkelt. Drivet i historiene og sammenflettingen av dem er helt suveren. Hver for seg hadde ikke disse novellene gitt så mye mening, men når de blir satt sammen så treffer de et sårt punkt i meg. Det handler om ensomhet i mengden av mennesker, men også om det (kanskje tilfeldige) nettverket vi mennesker er flettet sammen i. Les og nyt!

"Fasandreperne" kommer snart til en bokhandel nær deg

Aschehoug forlag sendte meg denne boken rett før jul. Jeg har tidligere anmeldt DENNE boka som samme forlag har sendt meg. Jussi Adler-Olsen hadde jeg hørt om tidligere, men ikke lest noen av bøkene hans. Denne boka har heller ikke kommet ut i Norge, men det planlegges visst en lansering i løpet av januar. Da er det jo sikkert kjekt å la noen bokbloggere få lese boka, og kanskje skape litt omtale og blest omkring lanseringen. "Fasandreperne" er såvidt jeg skjønner, en bestselger i Danmark. Det at en bok er populær i et land trenger forsåvidt ikke å bety at den blir populær i andre land, så det er jo spennende å se om denne boka vil slå like godt an her i Norge.

Handingen i boka:
Dette er bok 2 i serien om etterforskeren Carl Mørk i avdeling Q, som er spesialenheten for etterforskning av drap osv. Carl og hans assistent Assad får en sak i fanget som virker å være oppklart for lenge siden. I 1987 blir et ungt søskenpar funnet myrdet. Mistanken rettes mot en ungdomsgjeng fra en kostskole i nærheten. Denne gjengen består av 5 gutter og ei jente. Det er imidlertid ikke nok bevis mot gjengen. Etter 9 år melder imidlertid den ene i gjengen seg selv for politiet og tilstår drapet. Han sitter ennå inne i fengsel. Hvorfor skal de da oppta saken når den er avgjort? Vel, nye ting dukker opp og etterhvert som Carl Mørk og assistenten hans nøster opp ting, så blir det klart at det kan være flere som i dag er samfunnstopper som har sluppet unna med drap på samvittigheten. I tillegg virker det som om en rekke andre overfall, og etterhvert flere drap, kan skyldes samme gjeng.

Hvem er så denne gjengen? Den ene sitter i dag i fengsel, en døde i en jaktulykke for noen år siden etter å ha skutt seg selv i foten, de tre andre mennene lever velstående liv med luksus og gode kontakter blandt andre velstående mennesker i Danmark. Den siste, jenta, Kimmie lever på gata og har gått i dekning. Det viser seg at Kimmie sitter på hemmeligheter som kan avsløre hele gjengen og alt det brutale de har gjort. Selvfølgelig gjør de tre maktpersonene i gjengen alt for å oppspore sin tidligere venninne slik at hun ikke kan skade dem.

Min mening om boka:
Først og fremst synes jeg det var litt merkelig å få avslørt gjerningsmennene helt i begynnelsen av historien. Det minnet meg nesten litt om Columbo, den serien som gikk på 70- og 80-tallet hvor vi først fikk se hvem som var drapsmannen og hvordan drapet var begått, for deretter å se detektiven i aksjon og hvordan han etterforsket for å finne frem til løsningen. Altså, vi (leserne og titterne) får servert svaret før detektiven. Vel, jeg likte serien Columbo, men jeg var usikker på om jeg ville like denne boka.

Det viste seg at boka var god, med en historie som drev fremover slik at jeg bare "måtte" lese et kapittel til... og et til... og et til. Den inneholdt mye ondskap og gru, slik at man ikke ville tro at mennesker kunne være så ondskapsfulle. Samtidig var det fascinerende. De tre maktmennene fra kostskolegjengen vises som nesten ensidig slemme og grusomme, mens Kimmie får man sympati for. Men er det rett? Er det slik at Kimmie er et offer selv om hun bor på gata? Det dukker også opp flere drap, sjalusi, narkotika, vodtekt, dyremishandling og andre grufulle ting.

Hovedpersonen i boka, etterforsker Carl Mørk, blir jeg ikke helt klok på. Jeg får inntrykk av en sliten, gretten mann som egentlig ikke er noe spesielt smart eller dyktig. Det er heller ingen god beskrivelse av hvordan han ser ut, og først langt ut i boka får man vite om hans familiesituasjon. Jeg fikk ikke helt tak på mannen, følte jeg. Kanskje er det fordi jeg ikke har lest den første boka, kanskje presenteres han bedre der? Ikke vet jeg.

Jeg var også litt usikker på oversettelsen. Originalspråket er dansk, og det synes jeg skinner gjennom i oversettelsen også. Både måten setningene er bygget opp, og enkeltord som er danske gjør at jeg ikke får det helt til å flyte på godt norsk. Vi sier for eksempel ikke "tøs" i norge.

Alt i alt er dette en god og underholdende bok, men jeg savner nok litt mer dybde i de ulike karakterene i boka. Det blir mye action, blod og grusomheter, og lite troverdig til tider. Men det er min mening. Boka fungerer som lett underholdning, og av og til er det akkurat det man trenger.

Riktig god jul!

Ønsker dere alle en riktig god jul!

Jeg gleder meg til å nye fridager 

sammen med familie 

gode venner

og ei god bok eller tre. 

Jeg har planer om å lese disse bøkene i jula:

Hvilke bøker skal du lese i juleferien?

"Der lyset slipper inn"

Denne boka fikk jeg i posten fra Aschehoug forlag etter at jeg hadde sagt ja til å blogge om bøker de sendte meg. På en måte kan det minne om bokbloggturnèen som har gått sine runder her i bloggverden, men her er det ikke så mange som blogger om samme bok. I tillegg skulle jeg ikke legge ut en anmeldelse på en bestemt dato, men valgte selv når jeg ville publisere. Dette passet meg meget bra, og var mindre krevende enn å være med på bokbloggen. Den andre forskjellen er at Aschehoug ikke krever av meg at jeg skal blogge om alt mulig annet i tillegg. Da jeg var med i bokbloggturnèen måtte jeg legge ut linker om alt mulig rart, alt fra konkurranser til hvem som var nestemann til å blogge. Her slipper jeg slike tulleting og kan konsentrere meg om å skrive om hva jeg synes om boka.

"Der lyset slipper inn" er skrevet av den norske forfatteren Gabriel Michael Vosgraff Moro, ikke akkurat et norskklingende navn, og et ganske langt navn. På baksiden av boken kan man lese dette om handlingen:

Venezia 1524: Hedersmannen og jødehateren Don Gabriel Moro blir dømt for sodomi og henrettes ved halshugging. To år senere ligger Don Gabriels tjener, dvergen Tadzio, for døden og bruker sine siste krefter på å nedtegne historien. Hvorfor forrådte han sin elskede herre og mester den gangen? Og hvem er den tause fremmede som venter i rommet sammen med ham på at han skal dø?

Jeg må være helt ærlig og innrømme at fortellingen på baksiden ikke fristet meg noe særlig til å lese boka. Ikke liker jeg å lese om hendelser fra middelalderen (eller i dette tilfellet avslutningen på middelalderen og begynnelsen på renessansen) og etter å ha blitt så skuffet over "den vidunderlige kjærlighetens historie" så jeg for meg at dette var en bok som kunne minne om den. Så med andre ord... dette er ikke en bok jeg ville ha funnet på å kjøpe selv.

WOW fikk jeg meg en overraskelse da jeg begynte å lese. Dette er en kraftfull men samtidig poetisk fortelling og jeg levde meg inn i den meget godt skrevne historien fra side en. Dette er faktisk så bra at jeg virkelig begynte å lure på hvorfor jeg ikke har hørt om hverken forfatteren eller boka tidligere. Samtidig har jeg lest flere andre bøker som har blitt store salgssuksesser men som har vært mye mye dårligere. Hvor har denne karen gjemt seg, spør jeg.

Alt klaffet i denne boka. Språket er drivende, lettlest, men samtidig ikke overfladisk eller full av klisjèer. Forfatteren får til å beskrive miljøet, hendelser og følelser på en slik måte at jeg suges inn i fortellingen og "er tilstede" sammen med hovedpersonen Tadzio. Selve fortellingen rommer masse dramatikk, kjærlighet, sjalusi, drap, jødehat, og selvfølgelig homoseksualitet som var en dødssynd på 1500-tallet. Jeg opplever også at jeg lærer en del om hvordan livet i Venezia var på 1500 tallet, og det er spennende å lese om begynnelsen på opplysningstiden. Ikke vet jeg om forfattenens historiske innsikt er korrekt, for jeg vet svært lite om denne tidsepoken. Men det virker svært troverdig, samtidig som jeg opplever at dette ikke overskygger selve fortellingen og "driven" i den.

Jeg fikk lyst til å sitere fra boka: Tadzio forteller om da han ble sveket,  raseriet i ham bygget seg opp. Dette er vakkert skrevet:

"Fra dypet av min sjel veltet skriket seg frem, det evige skriket, som for alltid vil finnes her i huset og i meg, for det jeg så den dagen kan ingen ta ifra meg, ingen lindring ble gitt og jeg falt ned i avgrunnen, mørket steg og la seg foran øynene, jeg forsøkte å se, jeg kjente det, hvordan det steg i meg, hvordan ondskapen fløt i mine organer, rant svart gjennom blodårene, samlet seg i kjøttet og i kroppsvæskene, den svarte gallen brast og jeg gråt tårer av blod"

Dagbladets anmelder var visst også ganske fornøyd med boka, har jeg registrert. Ikke det at jeg bruker å være enige med disse anmelderene, men denne gangen synes jeg innholdet i boka ble veldig godt beskrevet der. Så hvis du vil vite mer om boka, så anbefaler jeg å lese anmeldelsen HER.

I og med at jeg har blitt "bestukket" til å lese denne boka, så kan man jo kanskje anta at jeg er litt ekstra positiv (jeg fikk jo boka gratis). Så for å motbevise dette, så ønsket jeg å komme på noe lurt som jeg kunne kritisere boka for. Vel.... jeg kom på en ting. Bokomslaget er kjedelig og appellerer ikke til meg i det hele tatt. Men alt det beviser er det gamle ordtaket: "Don`t judge a book by its cover"

Jeg vant - jeg vant!

Jeg har deltatt på bok og samfunn sin julekalender, og i dag vant jeg! Premien er boka "Bunny Munroes død" av Nick Cave (ja DEN Nick Cave som sang "Where the wild roses grow" i duett med Kylie Minouge). Jeg gleder meg masse til å lese boka! Har tittet på den flere ganger og vurdert om jeg skulle kjøpe den, men lista over bøker jeg ønsker å lese har vært ganske lang, så da har den ikke blitt prioritert. Boka handler om en alkoholisert og sexgal dørselger som tar livet av sin egen kone. Det er alt jeg har fått med meg om handlingen. Har du lest boka? Eventuelt hva synes du om den?

Det er fortsatt ikke for sent å være med i trekningen på bok og samfunn sin julekalender. Bare gå inn på linken HER og hiv deg med du også. LYKKE TIL.

Jeg ble så glad at jeg bare må si det en gang til: JIPPI JEG VANT!!

Som en kompassnål som peker mot nord vil en manns anklagende finger alltid finne en kvinne.

 "Tusen strålende soler" er bok nummer 2 fra suksessforfatteren Khaled Hosseini. Da jeg leste hans første bok "Drageløperen" ble jeg både rystet og sterkt berørt. Gikk det an å overgå denne boka?  Neppe, tenkte jeg. Denne boka skildrer kvinners forhold i Afghanistan, fra 60-tallet og opp til vår tid. Maryam er født i 1959 og Laila i 1978. Maryam blir brutalt sviktet av foreldrene sine og blir som 15 åring bortgiftet til en 30 år eldre mann. Han er en brutal mann som ikke er nådig med sin kone. 20 år senere kommer Laila inn i huset, og skjebnen er ikke mer nådig med henne. Hosseini beskriver et samfunn som er veldig fjernt fra trygge omgivelser i vesten; undertrykking av kvinner, krig, bombing, brutalitet, men også vennskap, håp, kultur, mat og tradisjoner. Rammen rundt historien oppleves som veldig realistisk. Historien i seg selv er brutal. Så brutal at jeg måtte ha lesepause på flere uker. Midtveis i boka klarte jeg ikke å forholde meg til alt det tragiske og urettferdige som hendte kvinnene. Men jeg plukket opp boka igjen, og etter å ha lest den ferdig er jeg glad for at jeg ikke ga den opp.

For nettopp dette var jeg i ferd med å gjøre, gi opp boka. Første del av historien var for såvidt spennende og gripende, men jeg syntes lesinga gikk tregt. Språket var greit, men ikke noen litterære høyder. Først da jeg hadde kommet cirka midtveis i boka så ble det fengende, men derifra og utover var jeg som klistra til boka! Flere ganger undret jeg meg: hvordan beholder man motet etter å ha gjennomgått så mye grusomt i livet? Hvordan kommer man seg videre og ikke gir opp? Noen ganger syntes jeg det ble litt i overkant forferdelig alt det som skjedde med hovedpersonene, og kanskje hadde nok forfatteren tjent på å tone skjebnene ned et par hakk. Uansett, det er min mening.

Boka var ikke like god som "Drageløperen", men den var absolutt ikke dårlig. En veldig god bok, tidvis svært fengende skrevet, flotte og realistiske skildringer fra et krigsherjet og kvinnefiendtlig Afghanistan.... og ikke minst er dette en bok som sjokkerer og ryster. Anbefales!

"Lær deg dette en gang for alle, og lær det grundig, min kjære datter: Som en kompassnål som peker mot nord vil en manns anklagende finger alltid finne en kvinne. Alltid. Husk det, Mariam." Og: "Det er kun én, én eneste ferdighet en kvinne som du og jeg trenger i livet... Bare én ferdighet. Og det er dette: tahamul . Utholdenhet."

Bokønskeliste til jul

Jeg leser en del bøker for tiden. Det er veldig godt å lese noe annet enn faglitteratur, noe som det har vært mye av det siste året med tanke på jobben min som lærer på sykepleierutdanninga. Det har vært mange flotte, spennende bøker, men også noen skuffelser.

Biblioteket har vært flittig brukt, nå leser jeg blant annet "Jane Eyre" av Emily Brontè. Men i tillegg har jeg mange bøker på ønskelista mi, bøker jeg synes ser spennende ut og har lyst til å lese. Her er noen av bøkene jeg ønsker meg:


"Min kamp" av Karl Ove Knausgård


Dette er en 6 binds roman om hans eget liv, hittil har 3 av bøkene kommet ut. Den har mottatt en rekke priser og er skrytt opp i skyene overalt. Jeg er nysgjerrig og lurer på hva disse bøkene inneholder som gjør at de er så spesielle.

"På vegne av venner" Kristopher Schau

Denne mannen har jo funnet på et og annet sprell i løpet av livet. Hvem husker ikke hans eksperiment om menneskelig forfall, eller om de 7 dødssyndene. Denne gangen har han gått i begravelser hvor ingen andre deltar. Begravelser arrangert av Oslo kommune. Dette ble det bok av, og jeg har veldig lyst til å lese hva han fant ut.

"Nesten frelst av Sigvart Dagsland" av Olaug Nilssen


Jeg har alltid vært fan av Sigvart Dagsland. Egentlig ganske rart, for ikke er jeg kristen og egentlig liker jeg ikke Stavanger-dialekt noe særlig. Men det er noe spesielt med denne mannen, og måten han synger på treffer meg alltid midt i hjertet eller i magen. Da jeg var tenåring digga jeg Wham, Madonna, Prince.... og Sigvart Dagsland. Sært, ja sikkert!

"The lovely bones" eller "Alle mine kjære" som den heter på norsk, skrevet av Alice Sebold


Denne boka har Peter Jackson laget film av (ja han som laget Ringenes Herre-filmene) Det er en litt spesiell historie om 14 år gamle Susie som dør og kommer til himmelen. Der ser hun ned på alle sine kjære, og ser hvordan faren forgjeves leter etter Susies morder, og hvordan familien går i oppløsning som et resultat av dette.

"Den du ringer kan ikke nås for øyeblikket" av Lena Niemi


Forfatteren debuterer med denne boka, og har fått gode omtaler. Telefonnettet i Oslo er nede, og vi følger 15 ulike mennesker og deres skjebner denne dagen.

"The Road" eller "Veien" på norsk, av Cormac McCarthy


Denne har blitt beskrevet som en dyster roman, og handler om en mann og hans sønn som er på vandring i en verden som er nesten tømt for mennesker, verden etter den store katastrofen, alt er brent, avsvidd, sola kan bare anes bak et grått teppe av forurensning. Mannen og barnet må holde seg på veien, hele tida værende fare, som to dyr. Skrekken for å bli oppdaget av desperate bander som ikke viker tilbake for kannibalisme, er der konstant.


Ja det var mi bokønskeliste til jul.

Hvilke bøker har du lyst til å lese?

Beate mot strømmen, som ikke liker bøker alle andre elsker

I høst hadde jeg plukket ut 3 bøker jeg ønsket å lese, og nå har jeg lest ferdig den tredje og siste av disse:
"La meg synge deg stille sanger" av Linda Olsson. Denne boka har ligget på bestselgertoppen ganske lenge, og er lovprist av mange.

Boka handler om den 30 år gamle forfatteren Veronica som etter flere opprivende livshendelser (som vi ikke får vite så mye om før lang ut i boka) flytter til et avsidesliggende sted i Sverige. Her er planen å skrive ferdig bok nummer to. Den eneste naboen er den 80 år gamle Astrid. Den gamle damen beskrives som ei heks blant bygdefolket. Etterhvert utvikler deg seg et dypt vennskap mellom disse to kvinnene på tross av den store aldersforskjellen. De deler hemmeligheter og sine livshistorier med hverandre. Det er mange tragiske hendelser Astrid har gjennomgått, og samtidig får vi en forståelse av at disse to kvinnene begge har opplevd lignende ting i livet.

Mine tanker om boka:
Jeg var veldig overrasket etter å ha lest boka! Dessverre i negativ retning. Fra ulike hold hadde jeg hørt veldig mange lovord om boka; stille, vakkert, poetisk og sterkt var noen av beskrivelsene. Jeg vil nok heller beskrive det som sentimentalt, overdrevent, kunstig og lite engasjerende. Historien i seg selv er ganske bra. Jeg gledet meg til å lese om utviklingen av et dypt og varig vennskap. Dessverre virket ikke historien troverdig. I begynnelsen beskrives Astrid som en einstøing som aldri snakker til noen. Ganske tidlig begynner hun å fortelle om sitt liv og om svært personlige ting til Veronica, og med ord som jeg ikke får til å stemme med en 80 år gammel einstøing. Beskrivelsene er delvis vakre, delvis ovedrevne og alt for sentimentale. Også når vi får fortalt hva Veronica forteller om sitt liv så virker det like kunstig i fortellerstilen. Jeg mener... hvem i all verden snakker slik? Det virker heller ikke logisk at begge damene snakker like tullete, og på en så lik måte.

Jeg liker ikke at man får servert "kloke ord" og "vakre tanker" på en så direkte måte. Det minner meg litt om å lese Paulo Coelho, der det ene visdomsordet tar det andre og nesten drukner i sentimentalitet og føleri. Jeg synes heller ikke at språket var veldig stødig. Noen steder begynner annen hver setning med HUN, andre steder er det naive og gjentakende beskrivelser av omgivelsene. Vi får blant annet høre ganske mange ganger om "hodebunnen gjennom grå hårstrå på den gamle kvinnens isse". Fin beskrivelse, egentlig, men jeg blir lei av å lese om det triste hodet til Astrid når det blir gjentatt i det kjedsommelige.

Men dette KUNNE ha vært ei god bok! Hadde man skrellet bort et delvis uryddig og kjedelig språk og en kunstig måte å snakke med hverandre på, og i tillegg tonet de "tåredryppende" sekvensene litt ned, ja da hadde det kunnet fungert. For historien i seg selv er fengende, synes jeg. Jeg liker fortellingen, bare ikke måten den blir fortalt på. Dette er eneste grunnen til at jeg leste hele boka, og til at jeg synes det ble en nogenlunde grei leseropplevelse til tross all irritasjon.

Litt betuttet begynner jeg å lure på om det er MEG det er noe feil med, som ikke liker den ene bestselgeren etter den andre. Som slakter bøker andre bare ELSKER: Ja, det er mange eksempler på det: "Den vidunderlige kjærlighetens historie", "Spis, elsk, lev", "Genesis", og "Øya". (Du kan klikke på titlene for å lese anmeldelsene mine av disse bøkene). Så dere som leser denne anmeldelsen må sikkert ta dette med i betraktning. Men jeg bruker jo ikke å slakte alle bøkene. Har lest mange gode bøker i det siste. Kanskje er det noe med fortellerstilen til disse bestselgerene som ikke appellerer til meg? Jeg tror jeg må undersøke dette nærmere.

Noen som har et forslag til hvorfor bestselgerbøker ikke fenger meg i like stor grad som hos andre?

Bare vanlig vann

"Bare vanlig vann" er skrevet av svenske Kajsa Ingemarsson, en forfatter med stor suksess i Sverige. Tidligere har jeg lest boka "Skjebnehjulet" av samme forfatter, der oppdaget jeg at dama skriver på en lettlest og engasjerende måte. Me like! Vel, spenningen var stor hos meg. Kom boka til å leve opp til mine forventninger? 

Vi følger Stella Friberg, en suksessfull forfatter som er i gang med å skrive den tiende og siste krimboka om 1800-talls detektiven Franciska Falke. Stella bor i en rådyr leilighet, har et stort utvalg av eksklusive merkeklær, en sportsbil, hest, og en kjekk kjendiskjæreste. Høres ut som dama har alt, ikke sant? Vel, vi får ganske raskt et innblikk i Stellas liv og det er alt annet en flott. Til tross for alle pengene og alle de flotte tingene så er hun ikke lykkelig.

Ganske raskt får man en beskrivelse av hvordan Stella er som person. Hun er ekstremt kritisk, er uhøflig og brysk mot mennesker hun møter, og vi tar del i hvordan hun i tankene sine rakker ned på alle hun møter. Hun dømmer andre svært hardt. Etterhvert siver Stellas usikkerhet og følelse av mindreverd og ensomhet frem. Når hun rakker ned på andre så merker man etterhvert at hun egentlig har ganske negative tanker om seg selv. Forfatteren presenterer disse tankene og følelsene til Stella på en humoristisk og litt sarkastisk måte. Det fungerer fint, synes jeg.

Kyniske Stella får etterhvert en del problemer, viser det seg. Hun oppdager lekkasje i den lekre leiligheta si og må tilkalle håndtverker. Det viser seg at å reparere lekkasjen krever en nærmest totalrenovering av både bad, stue og kjøkken, og Stella ender opp med å måtte leve på en "byggeplass" i flere måneder. Det hjelper ikke på at hun opplever skrivesperre midt opp i det hele, og deadlinen for innleveringen av manus nærmer seg faretruende. Den kjekke kjæresten har spurt om de skal flytte sammen, og Stella har store valgets kvaler på grunn av dette. Ikke så rart med tanke på de store problemene hun har med intimitet og nærhet med andre mennesker.

Etterhvert mykner inntrykket av Stella, vi møter foreldrene hennes og skjønner straks hvorfor hun har blitt som hun har blitt. Når hun opplever svik, utroskap og forfølgelser så er det ikke rart at man får medfølelse med dama. Man ønsker jo at hun skal få det bedre, både med seg selv og med andre mennesker rundt seg. Og kanskje er det slik at man må ramle langt ned, oppleve en krise, før man kan forandre seg selv og sine holdninger til livet og lykke?

Kajsa skriver veldig drivende og godt, som hun gjorde i sin tidligere bok jeg har anmeldt. Jeg leste den 500 sider lange boka på et par dager. Det er humor og alvor. I tillegg synes jeg at forfatteren behersker kunsten å gi en troverdig personkarakteristikk slik at man kjenner igjen både sterke og svake sider i seg selv. Selv om hovedpersonen i boka er veldig ulik meg, så kan jeg allikevel kjenne igjen en del følelser og tanker.

Det jeg derimot ikke likte like godt var de mange oppbruddene der vi leser det Stella skriver om i sin krimbok. Man tvinges da til å følge to historier på samme tid. Jeg synes dette ble litt i overkant, og krimhistorien om Franciska Falke er ikke så veldig spennende. Kanskje er det populært å skrive ei bok med flere historier? Jeg har lest flere bøker i det siste som forsøker seg på dette, blant annet "Senor Peregrino" og "Genesis" Vel, i dette tilfellet synes jeg ikke det fungerte så bra. Historien om Stella og hennes liv er faktisk nok, og selv om vi følger henne i prosessen med å skrive bok så synes jeg denne delen kunne vært kuttet mye ned på.

Bortsett fra den rare inndelingen så synes jeg dette er ei fin, underholdende og leservennlig roman. Anbefales!